Hva er det viktigste som er nytt i denne avtalen?

• Avtalen har en ny innledningstekst (punkt 3). Den nye teksten tydeliggjør lærerens rolle. Blant annet slår den fast at undervisning er skolens kjerneoppdrag, og at lærerne må få tid og rom til å forberede undervisningen.
• Partene er ikke lenger pålagt årlige forhandlinger om arbeidsårets lengde etter punkt 4 i avtalen. Det er fortsatt fullt mulig å forhandle om flere dager til kompetanseheving og planlegging.
• Den nye avtalen presiserer at det skal føres drøftinger om innholdet i plandagene. Det stod ikke i gammel avtale.
• Den nye avtalen bruker begrepet «planfestet arbeidstid» i stedet for «arbeidstid på skolen». I punkt 5.1 i avtalen slås det fast at planfestet arbeidstid er 1300 timer (barneskole), 1225 timer (ungdomsskole) eller 1150 timer (videregående). Dette gjelder så lenge partene lokalt ikke blir enig om annet i forhandlinger. Det vil si at det ikke lenger er obligatorisk å føre forhandlinger lokalt om arbeidstid på skolen. Imidlertid er det fortsatt full anledning til å forhandle om lokale løsninger når partene ønsker det. Avtalen spesifiserer at partene kan bli enige om mer fleksible arbeidstidsordninger. Dette vil selvsagt kreve partsenighet.
• Kontaktlærerressursen i grunnskolen dobles for kontaktlærere som har 21 kontaktelever eller flere. Det vil si at kontaktlærerressursen for disse lærerne økes fra 45 minutter til halvannen time i uken. I tillegg beholdes tidsressurspotten i grunnskolen, og den bør fortsatt brukes på kontaktlærerne som har behov for mer tid.
• Tidsressursen i videregående er økt med 15 minutter pr elev på hver skole. Det tilsvarer 12,5 prosents økning. Det er lagt inn en formulering i avtalen som spesifiserer at tidsressurspotten som hovedregel skal brukes til å gi lærerne/ kontaktlærerne mer tid til sine oppgaver.

Hva er videreført fra den forrige arbeidstidsavtalen?

Fundamentene i den gamle avtalen ligger fast. Med det tenker vi på årsrammene for undervisning og tredelingen av årsverket der læreren selv disponerer en del av tiden til for- og etterarbeid.

Er dette en avtale som får betydning for alle lærere?

Ja, avtalen inneholder en tydelig intensjon om at arbeidsoppgavenes art skal ha betydning for hvor og når lærerne gjør sitt arbeid utenom undervisningen. Det betyr at lærerne kan få større frihet til å utføre arbeidsoppgavene i planfestet tid på det stedet som er best egnet. Dette åpner for eksempel opp for at møter mellom kollegaer kan arrangeres som digitale møter, og at lærere kan jobbe hjemmefra i de tilfellene der det er hensiktsmessig. Tanken er at den nye avtalen skal bidra til også lærerne kan få en mer fleksibel arbeidshverdag.

Har vi gitt fra oss noen fordeler vi hadde i den forrige arbeidstidsavtalen?

Tidsressurspotten skal fortsatt brukes til reduksjon i antall undervisningstimer for lærere med byrdefull undervisningssituasjon. Avtalen spesifiserer tydelig at dette er hovedregelen. I gammel avtale står at tidsressurspotten kan omdisponeres til økt personaltetthet ved partsenighet. I den nye avtalen krever ikke dette lenger partsenighet, men den skal fortsatt drøftes. Til gjengjeld er begrepet «personaltetthet» byttet ut med «lærertetthet» i den nye avtalen. Det er en forbedring fordi det sikrer at en eventuell omdisponering av tidsressursen brukes på lærere.

Fra hvilket tidspunkt gjelder avtalen? Hvor lenge varer den?

Avtaleperioden er fra 01.01 2022 til 31.12.2023. I praksis vil det likevel si at avtalen vil gjelde fra og med starten av neste skoleår, det vil si skoleåret 2022/23.

Er det mulig å forhandle lokalt på skolen for å få en bedre avtale?

Dersom partene lokalt på skolene er enige om det, er det full anledning til å forhandle fram en mer fleksibel lokal avtale.

Er det noen lærere som får høyere lønn som følge av denne avtalen?

Nei, ingen lærere får høyere lønn som følge av denne avtalen.

Har de andre lærerorganisasjonene godtatt avtalen?

Ja, alle de andre lærerorganisasjonene har skrevet under den nye avtalen.

Har Utdanningsforbundet fått gjennomslag for kravene sine?

Avtalen innebærer en direkte styrking av kontaktlærerressursen i grunnskolen. I videregående skole gir avtalen mulighet for å styrke kontaktlærerressursen gjennom økt tidsressurs. En økning av kontaktlærerressursen i både grunnskole og videregående var hovedkravet vårt i disse forhandlingene.

Vil denne avtalen ha noen betydning for antall planleggingsdager?

Avtalen slår fast at alle lærere skal ha seks plandager. Det må være partsenighet hvis antallet skal utvides.

Er det mulig for kontaktlærere i grunnskolen som har mindre enn 21 kontaktelever, å få økt reduksjon i undervisning på linje med kontaktlærere som har over 21 konktaktelever?

Den nye avtalen spesifiserer at kontaktlærere i grunnskolen med 21 kontaktelever eller mer skal få doblet nedslaget i undervisning. Tidsressurspotten for grunnskolen er uendret og den bør brukes på kontaktlærere som har behov for mer tid.

Vil det bli lettere å få gjort jobben som kontaktlærer nå?

Kontaktlærere med 21 kontaktelever eller mer vil få dobbelt så mye tid til kontaktærerjobben. Det vil si at de får mer tid til å gjøre de omfattende oppgavene som ligger til funksjonen. I tillegg beholdes tidsressurspotten i grunnskolen, og den bør fortsatt brukes på kontaktlærerne som har behov for mer tid.

Innebærer den nye avtalen forbedringer for lærere i VGO?

Så godt som alle forbedringene i avtalen (se over) gjelder også for lærere i videregående. Den eneste forskjellen er at kontaktlærerressursen ikke er direkte styrket i videregående opplæring. I stedet er tidsressurspotten økt, og det er spesifisert at potten kan brukes til redusert undervisning for kontaktlærerne.

Mange kontaktlærere i VGO med store/ krevende klasser opplever at kontaktlærerjobben som svært tidkrevende. Hva skal til for at de får gjort kontaktlærerjobben på en god måte?

Høyere lærertetthet i videregående er en viktig sak for Utdanningsforbundet. Vi mener kontaktlærerne i videregående har altfor liten kontaktlærerressurs i forhold til de omfattende oppgavene jobben medfører. Her hviler det et tungt ansvar på fylkeskommunene og skolene. De må sikre mindre klasser, og at hver kontaktlærer skal få ansvar for færre elever. Sentrale myndigheter har også et ansvar for å bidra med tydelige reguleringer og tilstrekkelig med ressurser.

Partene ute på skolene bør følge tett med på kontaktlærernes situasjon når de fordeler den økte tidsressurspotten. Økningen vil kunne bidra til å bedre situasjonen for kontaktlærere med store klasser, men den vil ikke være tilstrekkelig. Utdanningsforbundet er glade for at vi har fått gjennomslag for en avtale som gjør det lettere å ivareta kontaktlærerne også i videregående. Vi anser dette som et første skritt på veien, men vi vil fortsatt jobbe for kontaktlærerne ved kommende forhandlinger.

Hva betyr den nye avtalen for lederne i skolen?

• I punkt 8.2 om ledelsesressurs er det lagt inn flere nye formuleringer for å tydeliggjøre og styrke lederrollen. Her understrekes det blant annet at lederne har en viktig rolle i å styrke og støtte profesjonsfellesskapet, og at pedagogisk ledelse krever at lederne får tilstrekkelig tid og handlingsrom. Ledernes viktige rolle er også framhevet i innledningen i punkt 3.
• Punkt 8.2 i avtalen inneholder også nye formuleringer om ledelsesressursen. Her spesifiseres det blant annet at ledelsesressursen skal vurderes i forhold til den samlede oppgaveløsningen ved den enkelte skole, og at ressursen fra foregående skoleår skal ansees som et minimum for neste års ressurs til ledelse.
• Den nye arbeidstidsavtalen gir fremdeles gode muligheter for at lærere og ledere kan bli enige om lokale arbeidstidsordninger som er tilpasset situasjonen på hver skole. Samtidig er det ikke lenger krav til obligatoriske, årlige forhandlinger etter punkt 5.1. Dette kan mange ledere oppleve som en forbedring, fordi de vil slippe å føre forhandlinger når det ikke er behov for det eller ønske om det, eller når sjansen for å komme til enighet om en ny avtale er svært liten.
• I den nye avtalen er det heller ikke obligatorisk med forhandlinger om skoleårets lengde i punkt 4. Dette vil oppleves som en forbedring for mange ledere av samme grunn som ved bortfallet av kravet om forhandlinger i punkt 5.1 (se over).
• Forenklingene i avtalen gjør det enklere for ledere å forvalte lærernes arbeidstidsavtaler og å skape felles forståelse med lærerne om organiseringen av arbeidstiden.
• Økningen i kontaktlærerressursen for grunnskolen vil gi skolene ekstra ressurser, og gjøre det lettere for ledere å organisere kontaktlærernes arbeid på en god måte. I videregående opplæring vil lederne få en større tidsressurspott til fordeling. Begge disse endringene vil gi lederne forbedrede virkemidler i arbeidet med å skape en så god skole som mulig for elevene.
• Den nye arbeidstidsavtalen inneholder en tydeligere intensjon om en mer fleksibel organisering av arbeidstiden. Det vil si at det blir lettere for lederne å samarbeide med lærerne om hvordan arbeidstiden kan organiseres best mulig. Den nye arbeidstidsavtalen gir flere muligheter og færre stengsler. Blant annet ved at begrepet «arbeidstid på skolen» er byttet ut med «planfestet arbeidstid».