Mangler 27.500 lærere i skolen

LÆRERMOD fra SSB gir et feilaktig bilde av det framtidige behovet for lærere dersom målet er at alle elever skal ha rett til å få undervisning av en lærer med godkjent lærerutdanning.

Er behovet for lærerrekruttering nærmest løst ved at fødselstallene og innvandringen er redusert? Det kunne nærmest virke slik i Kunnskapsdepartementets pressemelding da den to-årlige rapporten LÆRERMOD 2020 fra SSB ble offentliggjort denne våren.

Les også: Gi elevene lærere med lærerutdanning

Les også: Derfor skal elevene ha lærerutdannede lærere

Les også: Lærerutdannede lærere: Hva mener partiene?

Se oversikt: Her mangler lærerne

Rapportene fra LÆRERMOD får alltid mye oppmerksomhet i mediene, som ett år kan rapportere om store underskudd av lærere, og noen år senere om et overskudd på sikt.

LÆRERMOD er en modell for framskriving av behovet for lærerutdannede lærere i barnehage, grunnskole og videregående skole. Resultatene fra framskrivningene tillegges betydning i dimensjoneringen av lærerutdanningene, i det offentlige ordskiftet om framtidig rekrutteringsbehov, i ulike offentlige utredninger og som et grunnlag for politiske beslutninger på Stortinget.

LÆRERMOD 2019-2040 (ssb.no)

Statistisk Sentralbyrå (SSB), som står bak framskrivningene, er tydelige på at tallene i LÆRERMOD må tolkes med forsiktighet.

De eneste størrelsene som endres over tid er prognoser for elevtallet samt tilgang på nye lærere fratrukket de som pensjoneres. Modellen viser med andre ord tilgangen på lærere dersom en rekke andre faktorer som påvirker dette holdes konstant.

Befolkningsframskrivningene, som er et viktig element i modellen, er heftet med usikkerhet og derfor en viktig grunn til at resultatene må tolkes med forsiktighet.

De konstante faktorene i LÆRERMOD

  • andelen ansatte i undervisningsstilling som mangler lærerutdanning
  • forholdet antall elever pr. lærerårsverk
  • fordelingen av ansatte med ulik lærerutdanning mellom nivåene i utdanningssystemet
  • andel personer med lærerutdanning som velger å arbeide i barnehage og skole
  • gjennomsnittlig pensjoneringstidspunkt
  • krav til hvilken kompetanse som kvalifiserer for å bli fullt kvalifisert lærer
  • gjennomsnittlig stillingsstørrelse (som er ulik for de med og uten lærerutdanning)

Legger ikke til grunn at lærere skal ha godkjent lærerutdanning

Det er lovbestemt hvilke kvalifikasjoner lærere i grunnskolen og videregående opplæring skal ha. Derfor er det litt meningsløst at en modell som forsøker å si noe om i hvilken grad utviklingen fører til over- eller underskudd av lærere i fremtiden, ikke legger til grunn at de som er tilsatt i lærerstilling uten lærerutdanning skal erstattes av ansatte med lærerutdanning.

I følge LÆRERMOD 2020 er det henholdsvis 20.021 og 7563 ansatte i undervisningsstilling i grunnskolen og videregående skole som mangler lærerutdanning. Dette utgjør 15 prosent av lærerårsverkene i grunnskolen og 21 prosent i videregående opplæring. Disse tallene viser bare antall ansatte som ikke er kvalifisert for tilsetting i lærerstilling i det hele tatt. I tillegg blir en del ansatte med lærerutdanning satt til å undervise i fag de formelt ikke er kvalifiserte for å undervise i.

LÆRERMOD viser også hvordan lærere med samme lærerutdanning er tilsatt på ulike nivåer. Det betyr for eksempel at lærere med grunnskolelærerutdanning ikke bare arbeider i grunnskolen selv om de fleste arbeider der.

For grunnskolen er det forskiftfestet en minstenorm for lærertetthet i form av et maksimalt antall elever pr. lærerårsverk på hver skole. Den er ennå ikke oppfylt i alle kommuner. Likevel legger LÆRERMOD fra SSB dagens lærertetthet til grunn for sine beregninger - og ikke den som kommunene er forpliktet til etter regelverket.

Det mangler ca. 500 årsverk på at minstenormen er oppfylt på alle grunnskoler. Dette antallet kommer i tillegg til behovet for å erstatte de drøyt 20 000 ansatte som mangler lærerutdanning.

I grunnskolen finnes det to ulike statistikker for andelen ansatte uten lærerutdanning i lærerstillinger.

Grunnskolens informasjonssystem (GSI) baserer seg på kommunenes egenrapportering pr. telledato 1.10. hvert år. Kvaliteten på denne statistikken beror med andre ord på at rektorer på hver skole rapporterer situasjonen på telledato korrekt. Og fordi det i noen grad kan være ulik oppfatning av hvordan «tilsvarende pedagogisk utdanning» i kompetanseforskriftene skal tolkes, kan rektorene ha regnet flere tilsatte uten fullført lærerutdanning som fullt kvalifiserte. Det er dessuten grunn til å tro at denne registreringen ikke omfatter bruk av vikarer i en stor mengde kortvarige fravær.

SSB-statistikken, som viser tre ganger så høy bruk av ansatte uten lærerutdanning som GSI, baserer seg på en helt annen type innsamling av data. SSB velger seg ut en hel uke i november hvor man registrerer lønnsutbetalinger til ansatte i barnehager, grunnskoler, videregående skoler og i høyere utdanning. Disse er plassert i ulike definerte lønnskoder. Definisjonen av lønnskodene brukes så til å avgjøre om man er kvalifisert for tilsetting i lærerstilling på de ulike nivåene.

Det er SSBs statistikk for bruken av ansatte uten lærerutdanning i lærerstilling som brukes i LÆRERMOD-rapporten. Vi velger derfor å legge disse tallene til grunn selv om det for tiden foregår et utredningsarbeid i regi av Utdanningsdirektoratet for å vurdere hvilket tallmateriale statistikken på dette området bør baseres på i fremtiden.

Fram mot 2025 viser SSBs prognoser at tilgangen på personer med grunnskolelærerutdanning som vil bli lærere i grunnskolen, vil være mindre enn avgangen. Dette gjelder særlig året 2021 hvor langt færre grunnskolelærere blir uteksaminert på grunn av overgangen til 5-årig masterbasert grunnskolelærerutdanning.

Det betyr at andelen tilsatte uten lærerutdanning i undervisningsstillinger dessverre vil øke fra dagens høye nivå hvis det ikke tas et krafttak for å rekruttere flere med grunnskolelærerutdanning til skoleverket.

Gitt framskrivingen i LÆRERMOD fra 2025, som beregner et overskudd av nye grunnskolelærere sammenlignet med forventet avgang etter hvert, vil det fortsatt ta svært mange år før disse årlige «overskuddene» kan erstatte alle uten lærerutdanning i undervisningsstillinger i dagens grunnskoler.


Videregående opplæring karakteriseres ved at de fleste typer lærerutdanninger er representert blant de tilsatte i undervisningsstillinger. Men ofte er det slik én bestemt lærerutdanning bare kvalifiserer for undervisning i noen få fag eller tilsetting på ett bestemt fagområde. Derfor har LÆRERMOD svært liten informasjonsverdi for å framskrive over- eller underskudd av lærere i fremtiden.

For utviklingen i dekningsgraden av lærergruppene lektorer, yrkesfaglærere og lærere kvalifisert gjennom praktisk-pedagogisk opplæring som tillegg til en akademisk grad (PPU), er framstillingen i LÆRERMOD særdeles misvisende.

Det rapporten omtaler som lektorutdanningen er en ny opplæring som ofte kalles integrert lektorutdanning, dvs. at kandidatene får pedagogisk opplæring innlemmet i fagstudier. Den største andelen av denne forholdsvis lille gruppen er tilsatt i videregående opplæring og underviser i allmenne fag, men mange underviser også i grunnskolen.

Slik sett er gruppen veldig lik den gruppen som i rapporten betegnes som PPU, dvs. kandidatene som tar praktisk pedagogisk opplæring på toppen av en fagspesifikk akademisk grad. Men i stedet for å slå sammen disse to gruppene, slår rapporten lektorgruppa sammen med yrkesfaglærergruppa og faglærergruppa.

De to siste er også to helt forskjellige grupper. Den førstnevnte omfatter i all hovedsak lærere som underviser i yrkesfaglige programfag på de yrkesfaglige programmene i videregående skole og hører slik sett sammen med gruppa PPU-Y. Faglærergruppa er lærere utdannet på faghøgskoler, først og fremst i praktiske og estetiske fag og i kroppsøving.

I videregående opplæring finnes det foreløpig ikke noen minstenorm for lærertetthet, men hvis Stortinget slutter seg til hovedforslagene i Regjeringens melding om Fullføringsreformen, vil det trolig kreve en betydelig økning i lærertettheten, dvs. at antallet elever pr. lærerårsverk blir redusert.

Dette skyldes blant annet forslagene om at elevene skal få anledning til å bruke lenger tid på å oppnå sluttkompetanse, at det skal innføres forberedende opplæring for elever som ikke er kvalifisert til å begynne i videregående opplæring, at elevene skal gis flere valg av fag og at elever med utfordringer skal følges tettere opp. Et økt omfang av voksenopplæring vil også kreve flere lærere.

Disse nye behovene kommer i tillegg til behovet for å erstatte de 7500 personene uten lærerutdanning som allerede underviser i videregående opplæring. På samme måte vil også andre mulige framtidige kvalitetsforbedringer i skolen trolig øke behovet for lærere i forhold til antallet elever og dermed endre de forutsetningene som ligger til grunn i LÆRERMOD.