Kommune- og regionreformen har pågått over flere år. Et sentralt utgangspunkt for Utdanningsforbundet har vært at det er lite hensiktsmessig at forbundet skal ta stilling til om kommuner og fylkeskommuner skal slås sammen eller løses opp. Utdanningsforbundet stiller imidlertid klare krav til hvordan prosessene ved sammenslåing og oppløsning skal foregå og hvilke premisser som må legges til grunn.

Representantskapet fattet høsten 2014 følgende vedtak: 

Utdanningsforbundet skal aktivt følge med på og påvirke arbeidet med kommunereformen. Dette skal skje på alle nivåer i organisasjonen, samtidig som arbeidet gjennom Unio blir viktig. I arbeidet med kommunereformen må tillitsvalgte sikre at det grunnleggende prinsippet om et likeverdig utdannings- og opplæringstilbud, blir ivaretatt. Rett til medbestemmelse og muligheter for påvirkningsarbeid må sikres både i prosess og i en framtidig forvaltningsstruktur. Utdanningsforbundet må være forberedt på hvilke konsekvenser endringer i kommunestruktur og forvaltningsnivåer kan få for egen organisasjon.

I februar 2015 forelå det en sjekkliste til bruk for lokale tillitsvalgte. I april samme år kom det i tillegg et relativt omfangsrikt ressurshefte for tillitsvalgte. Det ble også utarbeidet en veileder for tillitsvalgte om sammenslåing av lokallag.

Landsmøtet i Utdanningsforbundet høsten 2015 vedtok at «vi skal være pådrivere for å sikre fagforeningenes innflytelse når forvaltningsreformer skal utformes og når nye forvaltningsstrukturer trer i kraft».

På møtet i representantskapet i februar 2017 behandlet Utdanningsforbundet kommune- og regionreformen. Politikken kan sammenfattes slik:

• Ikke ta standpunkt til om konkrete kommuner eller fylkeskommuner skulle slås sammen eller ikke.
• Påvirke aktivt myndigheter på alle nivåer om premisser og innholdet i reformene
• Tydeliggjøre hvilke premisser som ble lagt til grunn
• Sikre gode prosesser i sentrale spørsmål preget av åpenhet og medbestemmelse, tidlig og aktiv involvering av tillitsvalgte.
• Opprettholde lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for våre medlemmer
• Ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter
• Forankring og involvering er avgjørende for å få til vellykkede endringer.
• Sikre at våre tillitsvalgte får representasjon i fora og være til stede på arenaer der reformene behandles
• Ivareta det grunnleggende prinsippet om et likeverdig og godt utdannings- og opplæringstilbud.
• Advare mot at reformene ble brukt til økt privatisering eller ensidig effektiviseringsarbeid.
• Sikre et godt arbeidsmiljø gjennom tillitsvalgte, verneombud og arbeidsmiljøutvalg.
• Sikre at det er et tilgjengelig og kompetent støttesystem til barn, ungdom og voksne under utdanning.
• Holde på en sterk nasjonal fellesskole
• Fortsatt beholde tre forvaltningsnivåer.
• Opprettholde det brede oppgaveansvaret til kommunene.
• Fylkeskommunene eller regionalt nivå skal ha forvaltningsansvaret for videregående opplæring.
• Frivillige sammenslåinger som styres lokalt gir de beste løsningene.
• Språkpolitiske hensyn er relevante når en skal vurdere eventuelle sammenslåinger.
• En kommunereform må ikke føre til innskrenkninger av samiske rettigheter, verken som enkeltpersoner eller urfolk.

Representantskapet understrekte at det er helt avgjørende med gode prosesser preget av blant annet åpenhet, tidlig involvering av tillitsvalgte, nødvendig representasjon i fora og utvalg der kommune- og regionreform behandles og ivaretakelse av medbestemmelse.

Representantskapet forutsatte at en sammenslåing av fylkeskommuner ikke skulle føre til en reduksjon av statlige overføringer og at regionreformen ikke må være en innsparingsreform, men en reform som sikrer et bedre utdanningstilbud.  Representantskapet mente likeverdighet i opplæringstilbudet sikres best gjennom en desentralisert skolestruktur og en god bredde i fagtilbud.

I arbeidet med kommunereformen la representantskapet til grunn at generalistkommuneprinsippet fortsatt gjelder. Videre at kommunereformen må sikre likeverdighet i tjenestetilbudet.

Representantskapet anerkjente verdien av at det utarbeides veilednings- og støttemateriell samt at det er skolering for tillitsvalgte lokalt og regionalt. Representantskapet så det som selvsagt at Utdanningsforbundet i arbeidet med kommune- og regionreformen aktivt påvirker myndigheter på alle nivåer.

Representantskapet understrekte at sammenslåinger av kommuner og fylkeskommuner kan medføre arbeidsmiljøutfordringer. Risikovurderinger på hva en sammenslåing vil bety for arbeidsmiljøet for de ansatte blir beklageligvis ofte ikke gjort. Involvering av ansatte gjennom tillitsvalgte, verneombud og arbeidsmiljøutvalg er sentralt. Et annet signal var at fylkesmannsembetet, nå statsforvalterembetet, må ha oppgaver knyttet til tilsyn, veiledning og utvikling, ikke bare juridiske oppgaver. 

Utdanningsforbundet forutsetter at prosessene ved sammenslåing og oppløsning foregår i samsvar med gjeldende lov- og avtaleverk. Det er hovedavtalen som regulerer medbestemmelse på kollektivt nivå. I hovedavtalen er det et bærende prinsipp at de ansatte skal ha medbestemmelse uavhengig av organisasjonsform. En kommune eller fylkeskommune kan ikke organisere seg bort fra medbestemmelse.

Det må sikres at bestemmelsene om informasjon og drøftinger i lov- og avtaleverk oppfylles. Våre tillitsvalgte må påse at den formelle medbestemmelsen vi har blir reelt etterlevd i prosesser med sammenslåing. Tillitsvalgte skal tas med på råd tidligst mulig. Hovedavtalen tar også opp frikjøp av tillitsvalgte i sammenslåingsprosessen. 

For å representere våre medlemmer på en best mulig måte vil det være ekstra viktig at tillitsvalgte i Utdanningsforbundet blir representert i de utvalg og fora der kommune- og regionreform behandles og der det er naturlig at de deltar.

Det vil ha stor betydning at våre tillitsvalgte er klar over hvilke rettsvilkår våre medlemmer har ved opprettelse av ny kommune eller fylkeskommune. Derfor er det viktig at våre tillitsvalgte er godt kjent med innholdet i kapittel 16 i arbeidsmiljøloven.

Utdanningsforbundets hovedstruktur er i all hovedsak bygget opp på samme måte som forvaltningsstrukturen i Norge; lokallag i kommunene og fylkeslag innenfor fylkeskommunens grenser. I perioden 2017-2020 ble det, i sammenheng med kommune og regionreformen, gjennomført en rekke sammenslåinger av Utdanningsforbundets fylkes- og lokallag. Sentralstyret behandlet saker i flere omganger, og i tråd med vedtektene ble sakene behandlet i representantskapet. Det ble blant annet slått fast at:

• Utdanningsforbundets hovedstruktur skal også i framtiden bygge på forvaltningsnivåene og strukturen.
• Det legges til rette for tilpasninger i overgangen til nye fylkeskommunestrukturer, slik at endringer ikke får utilsiktede og uheldige konsekvenser for forbundets representasjon, organisasjonsdemokrati og økonomi.

Representantskapet vedtok i februar 2018 et «hovedløp» for hva som skulle gjelde for sammenslåing av fylkeslagene når antall fylkeslag ble redusert fra 19 til 11 i 2020.

I forbindelse med oppløsning av Viken, Vestfold og Telemark, og Troms og Finnmark fylkeskommuner, gjeldende fra 1. januar 2024, har representantskapet gjort vedtak om at Utdanningsforbundet går fra 11 til 15 fylkeslag fra 1. august 2023.

Norge går fra 11 til 15 fylker 1. januar 2024. Utdanningsforbundet har gjort tilsvarende endringer i organiseringen av fylkeslagene fra 1. august 2023. 

Illustrasjon: Regjeringen.no