Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2020

Blomster i en eng
Utdanningsforbundets handlingsplan for arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2020. Foto: Tanya Pedersen Nymo

Utdanningsforbundet skal, som en sentral samfunns- og utdanningspolitisk aktør, være en pådriver for å fremme utdanning for bærekraftig utvikling og jobbe for en rettferdig omstilling av samfunnet.

Last ned Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2020

Read the english version: Union of Education Norway – climate change and sustainable development action plan 2020

Handlingsplanen gjelder for perioden fra og med februar 2020 til ny handlingsplan vedtas i februar 2021. Utdanningsforbundet vil i denne perioden særlig legge vekt på arbeidet med å utvikle ny politikk som skal legges fram for representantskapet i 2021.

Innsatsområder 2020

Utdanningsforbundet vil prioritere følgende innsatsområder i arbeidet med klima og bærekraftig utvikling:

Utdanning for bærekraftig utvikling

Utdanningsforbundet skal arbeide for å sikre at utdanning for bærekraftig utvikling er et sentralt tema i barnehage og skole. De kommende årene skal et fornyet læreplanverket iverksettes i skolen. Hensikten med denne fornyelsen er å legge til rette for dybdelæring og å motvirke fagtrengsel og overflatisk læring der elevene ikke får mulighet til å sette det de lærer inn i en større sammenheng. Det er også et tydelig ønske både fra profesjonen og Stortinget om å fremme en bredere forståelse av danning og utdanning. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å definere tre tverrgående temaer som skal gjenspeiles i opplæringen. Bærekraftig utvikling er ett av disse tre temaene.

Rammeplanen for barnehagen er også fornyet. I rammeplanen blir bærekraftig utvikling vektlagt som en del av «Barnehagens verdigrunnlag», samt i barnehagens fagområder.
I lærerutdanningene beskriver retningslinjene for blant annet grunnskolelærerutdanningene og PPU-A at utdanningen skal kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Utdanningen skal gi forskningsbasert kunnskap om klima, miljø og utvikling og kompetanse i å støtte elevenes læring om, holdning til og handling for en bærekraftig utvikling.

I inneværende periode skal Utdanningsforbundet:

  • Jobbe for at klima og bærekraftig utvikling får en sentral plass i barnehage og skole i arbeidet med nye læreplaner og rammeplan, og at det etableres strukturer og rammer som gir barnehager og skoler nødvendig støtte.
  • Arbeide for at lærere og ledere får nødvendig etter- og videreutdanning for å kunne ivareta bærekraftig utvikling som tverrfaglige tema, og at lærerutdanningene skal kunne gi etter- og videreutdanning i temaet.
  • Arbeide for at lærerutdanningene skal kunne kvalifisere studentene til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling.
  • Spre kunnskap om og skape engasjement for utdanning for bærekraftig utvikling gjennom å dele ut Utdanningsforbundets klimapris og gi omtale til klimaprisvinnerne.

Arbeidsliv

Å realisere et bærekraftig samfunn krever store omstillinger for samfunnet. Utdanningsforbundet vil i allianse med andre aktører arbeide for å skape et grønnere samfunn. Utdanningsforbundet har en viktig rolle som ansvarlig samfunnsaktør og skal bidra til at tiltak blir satt ut i livet. Klima og bærekraftig utvikling bør i større grad inngå som en del av trepartssamarbeidet, og trepartssamarbeidet kan initiere omstillinger i arbeidslivet.

Utdanningsforbundet slutter seg til den internasjonale fagbevegelsens krav om en rettferdig omstilling og at det skal skapes anstendige arbeidsplasser. I formålskapitlet i hovedavtalen i KS-området kom følgende formulering inn i 2019: «Partene er enige om at klima- og miljøtiltak som fremmer bærekraftsmålene inngår som en del av partssamarbeidet etter hovedavtalen.» Klima og miljø er også omtalt i andre hovedavtaler.

Tillitsvalgte på ulike nivåer må samarbeide med arbeidsgivere, lokale myndigheter og verneombud om å velge miljøvennlige og bærekraftige løsninger innen transport, energi, avfall og innkjøp.

I inneværende periode skal Utdanningsforbundet:

  • Arbeide for å gjøre klimaspørsmål til en del av trepartssamarbeidet.
    Fortsette arbeidet for at medbestemmelse gjennom hovedavtalene i større grad skal inkludere samarbeid om klima- og miljøvennlige tiltak.
  • Arbeide for at de nye bestemmelsene i hovedavtalen i KS om partssamarbeid om klima- og miljøtiltak blir tema for fellesskolering, og arbeide for at tillitsvalgte på både arbeidsplass- og kommunenivå kan benytte seg av bestemmelsene i sitt arbeid.
  • Oppdatere informasjonsmateriell om hvordan man kan bidra til klimavennlige handlinger på arbeidsplassen og gjøre dette tilgjengelig.
  • Drøfte tariffavtaler som virkemiddel for bærekraftig utvikling.
  • Samle kunnskap og utarbeide materiell som gir et grunnlag for å kunne diskutere hvordan partssamarbeidet kan fremme reduksjon av klimagassutslipp og omstille til et bærekraftig samfunn.

Egen organisasjon

Landsmøtets vedtak om å utvikle ny politikk som skal legges fram for representantskapet i februar 2021 vil prege arbeidet i egen organisasjon. For at Utdanningsforbundet skal kunne nå sine mål i handlingsplanen må tillitsvalgte på ulike nivåer ha nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne arbeide med temaet. Derfor må det legges til rette for skolering av tillitsvalgte slik at tillitsvalgte på alle nivåer kan arbeide med klima og bærekraftsspørsmål.

Arbeidet med klima og miljø innebærer også at Utdanningsforbundet stiller krav til og gjennomfører tiltak i egen organisasjon. Som et ledd i dette er Utdanningsforbundets sentrale sekretariat miljøsertifisert. Utvikling av et klimaregnskap for organisasjonen er viktig for å kunne gjennomføre målrettede tiltak for reduksjon av klimagassutslipp i egen organisasjon. I 2019 ble kapitalforvaltningsstrategien for streikefondet revidert, og der ble det tydeliggjort at Utdanningsforbundet ønsker å medvirke til en bærekraftig samfunnsutvikling med fokus på miljø, sosiale rettigheter og etiske forretningsprinsipper (ESG). Det er et minimumskrav for Utdanningsforbundet at valgte fond følger Statens Pensjonsfonds Utland (SPU) sin eksklusjonsliste.

I inneværende periode skal Utdanningsforbundet:

  • Redusere antall fysiske, organisasjonsinterne møter i 2020 sammenliknet med 2019.
    Revidere reisepolicyen slik at klima- og miljøvennlige reisemåter tydelig prioriteres.
  • Tilby ansatte og tillitsvalgte opplæring i hvordan man kan avholde videomøter og videokurs.
  • Gjennomgå grunnskoleringen for å sikre at klima og bærekraftig utvikling er en integrert del av opplæringen.
  • Fortsette arbeidet med aktivt å påvirke fondsforvaltere slik at Utdanningsforbundets fond på en best mulig måte ivaretar klima, miljø, sosiale rettigheter og etiske forretningsprinsipper.
  • Arrangere kurs om klima og bærekraftig utvikling for medlemmer og tillitsvalgte.
  • Utvikle et klimaregnskap for organisasjonen.
  • Revidere statuttene til Utdanningsforbundets klimapris slik at sammenhengen mellom klima, bærekraftsmål og utdanning for bærekraftig utvikling tydeliggjøres.
  • Utvikle ny politikk som skal legges fram for representantskapet i februar 2021 – politikkutviklingen skal skje gjennom en bred prosess i organisasjonen.

Bakgrunn for handlingsplanen

Handlingsplanen er utarbeidet på bakgrunn av følgende politikk vedtatt på Utdanningsforbundets landsmøte i 2019:

I landsmøtesak 7/19 «Klimakrisa og omstilling til eit berekraftig samfunn» heter det at:

Utdanningsforbundet skal trappe opp arbeidet med klima og berekraftig utvikling. Det skal gjennomførast ein brei prosess i organisasjonen for å utvikle ny politikk og praksis. Saman med resten av fagrørsla skal vi bruke trepartssamarbeidet til å arbeide for ei berekraftig omstilling av samfunnet, med rettferdig fordeling av goder og byrder. Ein ny handlingsplan for klima og berekraftig utvikling skal handsamast av representantskapet på første møtet i 2021. Denne skal innehalde konkrete mål og tiltak som skal gjennomførast i eigen organisasjon, gjennom trepartssamarbeidet og gjennom arbeidet vårt som profesjon.

I «Vi utdanner Norge 2020–2023» er Utdanningsforbundets politikk vedrørende klima og bærekraft beskrevet på følgende måte:

Vår organisasjon og samfunnsutfordringene

Gjennom bærekraftsmålene har verdenssamfunnet pekt på sentrale utfordringer som må løses de nærmeste årene. Bærekraftsmålene beskriver hvordan det internasjonale samfunn og nasjonene blant annet skal utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, stoppe klimaendringene og ødeleggelse av natur. I dette arbeidet har fagbevegelsen en avgjørende rolle. Bærekraftsmålene slår fast at alle elever og studenter innen 2030 skal tilegne seg kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling. Utdanning er derfor en forutsetning for å realisere samtlige bærekraftsmål.

Vårt verdigrunnlag

En bærekraftig utvikling

Utdanningsforbundet skal arbeide for å realisere bærekraftsmålene. Omstilling til et bærekraftig samfunn krever store endringer. Vi skal, som en del av det organiserte arbeidslivet og som en sentral utdanningspolitisk aktør, bidra til en rettferdig omstilling. Klima- og miljøspørsmål skal være en del av partssamarbeidet og medbestemmelse. Miljø- og klimaendringer krever satsing på utdanning, og Utdanningsforbundet skal arbeide for at utdanningen ruster barn og unge til å møte klimautfordringene og finne løsninger på disse. Utdanningsforbundet mener at en arbeidsstyrke med høy faglig kompetanse og følelse av ansvar for miljøet, er en viktig forutsetning for at samfunnet skal kunne nå bærekraftsmålene.

Lønn, arbeidsvilkår og arbeidsmiljø

Bærekraftig arbeidsliv

Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet er fundamentet i den norske modellen og avgjørende for et godt og velfungerende arbeidsliv. Utdanningsforbundet vil arbeide for at partene sammen skal skape et arbeidsliv som bidrar til å oppnå bærekraftsmålene.

Organisasjonen i utvikling

Solidaritet, makt og innflytelse

Utdanningsforbundet vil styrke samarbeidet innenfor hovedorganisasjonen Unio for å øke kunnskapen om fagforeningenes rolle og betydning i samfunnet, stå sammen om bærekraftsmålene og for å sikre forbundets posisjon og gjennomslagskraft i utdannings-, arbeidslivs- og samfunnspolitikken.

Organisasjonen i møte med omgivelser i endring

Utdanningsforbundet skal være en offensiv organisasjon med evne til å møte nye utfordringer. Det er et mål å styrke det internasjonale perspektivet i Utdanningsforbundets arbeid på alle politikkområder. Gjennom informasjon og involvering vil vi bidra til økt debatt og engasjement på alle nivå i organisasjonen. Vi skal tenke framtidsrettet i møte med teknologisk utvikling og et arbeidsliv i kontinuerlig endring. Vi må styrke arbeidet med bærekraftig utvikling, klimagassutslippsreduksjon i egen organisasjon og arbeidet for likestilling, inkludering og mangfold. Som fagforening må vi møte nye generasjoner med en holdning som gir positive forventinger til det å handle kollektivt og solidarisk.

Denne handlingsplanen må ses i sammenheng med Utdanningsforbundets plan for oppfølging av bærekraftsmålene (vedtatt i 2018). I tillegg bygger denne handlingsplanen på politikk i sammenslutninger som Utdanningsforbundet er en del av:

Unio

Unio har vedtatt en politikk for realisering av bærekraftsmålene og en klimapolitisk plattform som gjør rede for hovedorganisasjonens klimapolitiske mål (vedtatt i Unio-styret henholdsvis desember 2017 og februar 2019):

  • Arbeidstakerne og deres organisasjoner må, gjennom partssamarbeid og medbestemmelse, spille en viktig rolle ved utviklingen og gjennomføringen av klima- og bærekraftpolitikk
  • Det må investeres i kunnskap, forskning og kompetanse som er nødvendig for å nå klimamål
  • Utdanningspolitikken må ha et tydelig klima- og bærekraftperspektiv
  • Helsepolitikken må ha et tydelig klima- og bærekraftperspektiv
  • Det må føres en økonomisk politikk som bidrar til bærekraftig produksjon og forbruk

Education International

Education International (EI) understreker viktigheten av bærekraftsmål fire, god utdanning, siden utdanning er nøkkelen til å oppnå de øvrige bærekraftsmålene. EI framhever at utdanning for bærekraftig utvikling muliggjør omstillinger (Implementation of the Sustainable Development Goals og Defending Education, Sustaining the World, 8th World Congress 2019).

EI mener at utdanning må ha en tydelig rolle i alle handlingsplaner, programmer og aktiviteter som skal bygge opp under en bærekraftig utvikling. EI understreker at alle må ha mulighet til å utvikle kunnskap, kompetansen, verdier og holdninger som er nødvendig for å bidra til bærekraftig utvikling. EI oppfordret i 2015 medlemsorganisasjonene til å integrere utdanning for bærekraftig utvikling i fagforeningsarbeidet (Education for sustainable development, 7th World Congress 2015).

Utdanningsforbundets ansvar i en tid med omstilling

Den internasjonale klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i desember 2015 forplikter alle land til å sørge for at temperaturøkningen på jorda ikke skal overstige 2 grader sammenliknet med før-industriell tid, og landene lovet å strekke seg etter et mål om kun 1,5 grader temperaturstigning. Dette forutsetter at man må intensivere arbeidet med det grønne skiftet – den omstillingsprosessen som sikrer en mer bærekraftig bruk av ressurser og en overgang fra fossile til klimavennlige energiløsninger.

Slik omstilling krever kunnskap og kompetanse, og lærerprofesjonen og utdanningssystemet spiller en viktig rolle. Lærerprofesjonens samfunnsmandat er å sørge for læring, utvikling og danning av barn, unge og voksne. Gjennom dette arbeidet er lærerprofesjonen med på å forme morgendagens samfunn.

Bærekraftsmålene som ble vedtatt høsten 2015 tar sikte på å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene er universelle mål som forplikter Norge og som skal være retningsgivende for den nasjonale politikkutformingen. Bærekraftsmål nummer fire handler om å sikre alle en god utdanning, og i et av underpunktene heter det at verdens stater er forpliktet til å

«sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling (…)».

Utdanningsforbundet systematiserer arbeidet med å begrense klimaendringene og sikre en mer bærekraftig utvikling innenfor tre overordnede områder:

  • Utdanning for bærekraftig utvikling
  • Arbeidsliv
  • Egen organisasjon

Utdanningsforbundet vil i 2020 særlig legge vekt på arbeidet med å utvikle en ny politikk som skal legges fram for representantskapet i 2021.

Utdanningsforbundet skal, som en sentral samfunns- og utdanningspolitisk aktør, være en pådriver for å fremme utdanning for bærekraftig utvikling og jobbe for en rettferdig omstilling av samfunnet. Tillitsvalgte skal settes i stand til å arbeide med temaet, og Utdanningsforbundet skal gjennomføre tiltak i egen organisasjon.

Utdanning for bærekraftig utvikling

Utdanning er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Den grunnleggende definisjonen av begrepet bærekraftig utvikling ble gjort kjent gjennom Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) i rapporten «Our common future» fra 1987:

«Bærekraftig utvikling er en utvikling der behovene for dagens mennesker blir tilfredsstilt uten at det ødelegger muligheten for at framtidige generasjoner får tilfredsstilt sine behov.»

Siden har begrepet fått en rekke ulike definisjoner der innholdet varierer mye, men det er vanlig å legge vekt på tre dimensjoner ved bærekraftig utvikling: sosiale, miljømessige og økonomiske forhold.

Solidaritet

I de fleste definisjoner av bærekraftig utvikling vil verdier stå sentralt. Solidaritet er en sentral verdi. Fattige land blir rammet hardest av klimaendringene. De har dårligst mulighet til å gjøre noe med endringene, og de har bidratt minst til å forårsake dem. I mange land er det kvinner som rammes hardest av klimaforandringer. Solidaritet innebærer også at det tas hensyn til kommende generasjoner. Verdispørsmål vil være en naturlig del av barnehagen og skolens arbeid med bærekraftig utvikling.

Sammenhenger

Utdanning for bærekraftig utvikling innebærer også å utvikle kompetanse til å se fenomener i sammenheng, og til å analysere problemstillinger i et tverrfaglig perspektiv. Barn, unge og voksne trenger kunnskap om klimaendringer og andre miljøproblemer. De må kjenne til årsaker, følger og omfang samt hvilke muligheter som finnes for å hindre, redusere eller løse problemene. Utdanning for bærekraftig utvikling innebærer at barn og unge blir i stand til å belyse temaer og problemstillinger ut fra en sosial, en økologisk og en økonomisk synsvinkel. På grunn av kompleksiteten i slike spørsmål må opplæringen fremme evne til kritisk tenkning og problemløsning.

Vi forholder oss til flere ulike aspekter når vi knytter utdanning og bærekraftig utvikling sammen:

  • Utdanning om bærekraftig utvikling, om den relevante fagkunnskapen.
  • Utdanning for bærekraftig utvikling, i den forstand at barn og unge skal settes i stand til å leve sine liv på en bærekraftig måte og kunne bidra til at samfunnsutviklingen er bærekraftig.
  • Utdanning i miljøet, ved at nærområdet eller verden utenfor utdanningsinstitusjonen brukes som læringsarena.
  • Utdanning som bærekraftig utvikling, ved at barnehagen eller skolen blir en læringsarena som bidrar til bærekraft i praksis, for eksempel i valg av transportmidler eller avfallshåndtering og ved at elever opplever at de har påvirkningskraft i sitt miljø eller lokalsamfunn.

Utdanning for bærekraftig utvikling blir en syntese av overordnede verdier, spesifikk fagkunnskap, tverrfaglige tilnærminger og faktisk handling. En viktig utfordring blir å etablere strukturer og rammeverk som kan gi kontinuerlig faglig støtte til barnehager og skoler på alle disse nivåene.