Last ned Klima og bærekraft – resultater fra en undersøkelse blant medlemmer og tillitsvalgte. Rapport 1/2021

Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse blant medlemmer og tillitsvalgte i Utdanningsforbundet og medlemmer i Pedagogstudentene.

Holdninger til klima

I undersøkelsen er det gjennomgående stor enighet blant Utdanningsforbundets medlemmer og tillitsvalgte og Pedagogstudentenes medlemmer om at klimaendringer utgjør en av de største samfunnsutfordringene.

Medlemmer og tillitsvalgte i Utdanningsforbundet, og medlemmer i Pedagogstudentene uttrykker gjennomgående en større bekymring og et større engasjement for klima- og bærekraft sammenliknet med befolkningen generelt. Kun 1–3 prosent svarer at de ikke er bekymret for klimaendringer. Til sammenlikning rapporterer Ciceros befolkningsundersøkelse fra 2019 om at tilsvarende andel i befolkningen er nær 20 prosent. Dette viser at medlemmene og tillitsvalgte i vår undersøkelse skiller seg fra den gjennomsnittlige befolkningen ved at de i større grad er bekymret for klimaendringene.

Videre anser omtrent ni av ti medlemmer og tillitsvalgte at de har et ansvar for å redusere klimagassutslippene sine. Til sammenlikning mener 68 prosent av befolkningen at de har et slikt ansvar.

Syn på fagforeningers rolle i arbeidet med klimautfordringene

En overvekt av Utdanningsforbundets medlemmer og tillitsvalgte, og Pedagogstudentenes medlemmer deler oppfatningen om at fagforeninger må bli mer aktive i arbeidet med klimautfordringene. Samtidig er andelen noe lavere blant de tillitsvalgte enn den er blant medlemmer i Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene.

Hvordan medlemmer og tillitsvalgte ønsker at Utdanningsforbundet prioriterer i sitt arbeid med klima- og bærekraft

Både medlemmer og tillitsvalgte i Utdanningsforbundet er enige om at arbeid for at barn, elever og studenter skal få kompetanse om klima og bærekraftig utvikling bør være første prioritet for Utdanningsforbundet. Dernest rangeres partsamarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgiver og myndigheter. På tredjeplass rangeres å drifte Utdanningsforbundets organisasjon på en mest mulig klimavennlig måte.

Arbeidsplasstillitsvalgtes rolle

Mer enn halvparten av medlemmene ønsker at tillitsvalgte skal fremme forslag om tiltak som kan gjøre arbeidsplassen mer klimavennlig og bærekraftig ovenfor ledelsen. Samtidig svarer 36 prosent av tillitsvalgte i barnehage og 26 prosent av tillitsvalgte i grunn- og videregående skole at de har hatt uformelle samtaler med ledelsen om slike tiltak. Likevel har få diskutert dette på formelle arenaer, slik som medbestemmelsesmøte og i arbeidsmiljøutvalg (AMU). Men, en langt større andel av lederne synes at disse temaene har en naturlig plass i disse foraene, noe som indikerer at tillitsvalgte har et større rom for å ta opp dette.

Det er ulike synspunkter blant tillitsvalgte når det gjelder spørsmål om miljø og bærekraftig utvikling hører hjemme i klubbmøtene. Samtidig som hver fjerde tillitsvalgt samlet sett kunne tenke seg å sette temaet på dagsordenen på et klubbmøte, er like mange usikre. 16 prosent sier klart at de ikke ønsker å ta dette inn. Andelen som ønsker å sette dette på dagsordenen er høyere blant arbeidsplasstillitsvalgte i barnehage (50 prosent) enn blant arbeidsplasstillitsvalgte i skolen (37 prosent).

Hovedtillitsvalgtes rolle

De fleste hovedtillitsvalgte (77 prosent), kjenner til at Utdanningsforbundet har en handlingsplan for klima og bærekraftig utvikling. Nesten like mange (70 prosent) er kjent med at Hovedavtalen i KS har nye bestemmelser om partsamarbeid og klima og bærekraftig utvikling. Andelen hovedtillitsvalgte som ser det som sin rolle å skulle drøfte klima- og miljøtiltak er 63 prosent, og rundt halvparten opplever at de helt eller delvis har tilstrekkelig kompetanse til å drøfte klima- og miljøtiltak.

Involvering av tillitsvalgte i klima- og bærekraftsarbeid i formelle fora er generelt noe mer utbredt på kommunenivå enn på arbeidsplassnivå. Én av tre hovedtillitsvalgte i kommunal sektor har vært med og drøftet innføring av klima- og miljøtiltak på kommune-/fylkeskommunenivå. Videre har 15 prosent vært med og drøftet, og 21 prosent har vært involvert i kommunens arbeid med bærekraftsmålene.

Pedagogisk arbeid med klima- og bærekraft

45 prosent av medlemmene i barnehage mener at barnehagene i ganske eller svært stor grad gir barna erfaring med klimavennlige og bærekraftige handlinger. Tilsvarende andel blant medlemmene i grunn- og videregående skole er på 43 prosent. Samtidig svarer én av fem medlemmer i både barnehage og skole at de i liten grad gjør det. Dette indikerer at det er stor variasjon i hvor mye erfaring medlemmene mener at barn og unge får med klimavennlige og bærekraftige handlinger i barnehage og skole.

Til tross for at en stor andel av medlemmene i barnehage ønsker kompetanseheving om klima og bærekraftig utvikling, er det kun tre prosent som har fått tilbud om det. I grunn- og videregående skole er det sju prosent som har fått tilbud om dette.

Fagfornyelsen, med det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling, trådte i kraft høsten 2020. På spørsmål om hvilke faktorer som er viktige for å undervise om dette, svarer både medlemmene i grunn- og videregående skole at tid til samarbeid mellom lærerne vurderes som viktigst. Minst viktig vurderes fleksibilitet i elevenes timeplan. Nest viktigste faktor for medlemmer i grunnskole er kompetanse i temaet, mens det for medlemmene i videregående skole er tilrettelegging for samarbeid mellom lærerne på tvers av fag. Også i skolen finner vi at det er langt flere som ønsker seg kompetanseheving om klima og bærekraftig utvikling enn det er som får tilbud om det.

Klima- og miljøtiltak på arbeidsplassene

Ifølge tillitsvalgte er 33 prosent av barnehagene og 43 prosent av grunn- og videregående skoler miljøsertifisert. Blant medlemmene oppgir mellom 43 og 60 prosent i de ulike medlemsgruppene at arbeidsplassen de jobber ved har innført nye klima- og miljøtiltak de siste to årene. Kildesortering er det mest vanlige tiltaket. Mange oppgir at tiltakene har vært tema på møter i regi av arbeidsplassen, mens ganske få har tatt det opp i klubben.

Utdanningsforbundets organisasjon

Koronapandemien har ført til at et større antall møter og kurs er blitt gjennomført digitalt i 2020. Dette har ført til mindre reising, noe som har en åpenbar positiv klimaeffekt. I den forbindelse ønsket vi å vite hvordan tillitsvalgte stiller seg til muligheten for at Utdanningsforbundet også i fremtiden avholder flere kurs og arrangementer digitalt. Resultatene viser at de fleste stiller seg positive til det.