Utstyrssituasjonen i videregående opplæring – resultater fra en medlemsundersøkelse

Tilgang på nødvendig utstyr og råvarer er en nødvendig forutsetning for å kunne driver yrkesopplæring i tråd med læreplanen. Manglende, foreldet eller dårlig utstyr har konsekvenser for sikkerheten til lærere og elever.

Last ned Utstyrssituasjonen i videregående opplæring – resultater fra en medlemsundersøkelse. Rapport 4/2020

Bakgrunn og formål med medlemsundersøkelsen

En forutsetning for å drive yrkesopplæring er at skolene har nødvendig utstyr og råvarer til å kunne undervise i henhold til læreplanen og kravene til yrkesutøvelse som stilles i mottakende arbeidsliv. Fra flere undersøkelser vet vi at utstyrssituasjonen varierer på tvers av fylker, utdanningsprogram og skoler. Manglende, foreldet eller dårlig utstyr har konsekvenser for sikkerheten til lærere og elever. I 2012 ble flere videregående skoler stengt etter at Arbeidstilsynet fant store mangler da de foretok stikkprøver av bruk av arbeidsutstyr i undervisningen. Arbeidsmiljøloven sier at utstyret skal være i forskriftsmessig i stand, og at arbeidsgiver skal stille med nødvendig utstyr. Det er skoleeier og rektor som representerer arbeidsgiver overfor elevene og lærerne, og som har ansvaret for utstyr og opplæring i bruk av utstyr.

Opplæring i bruk av utstyr er en viktig faktor for arbeidstakeres sikkerhet, både mens de er i utdanning og som unge arbeidstakere på jobb. Arbeidstilsynet rettet i perioden 2013–2016 særlig søkelyset på unge i utdanning og arbeidsliv, blant annet gjennom kampanjer som «Rett start for unge arbeidstakere». Unge arbeidstakere defineres som aldersgruppen 13–25 år.

Mange unge skades alvorlig på jobb hvert år

Arbeidstilsynets undersøkelser viste at denne gruppen er mer utsatt for ulykker, støy og tunge løft i arbeidslivet enn eldre arbeidstakere. Over 1000 unge skades alvorlig på jobb hvert år. I perioden 2013–2018 har 24 personer under 25 år mistet livet i forbindelse med arbeid. I oppsummeringen fra Arbeidstilsynets innsats heter det at tilsynene oppnådde en god effekt. De førte til at alle landets fylker gikk gjennom status for det de hadde av arbeidsutstyr, skiftet ut utstyr som kunne føre til skade og bedret sine rutiner. Tilsynene bidro til at Utdanningsdirektoratet bekreftet overfor skoleeiere at arbeidsmiljøloven også gjelder elever som bruker arbeidsutstyr i undervisningstimer i skolens lokaler. Tilsynene førte videre til at Direktoratet for arbeidstilsynet slo fast at når det gjelder plikten til å stille personlig verneutstyr til rådighet for elever, vil arbeidsmiljøloven gå foran opplæringsloven.

Alvoret ble understreket ved at Riksrevisjonen foretok en egen undersøkelse av fagopplæring i bedrift som omfattet perioden 2006–2012. Målet var å vurdere i hvilken grad det legges til rette for at ungdom med rett til videregående opplæring får en fagopplæring i bedrift av høy kvalitet. Et av hovedfunnene var at lærebedriftene og fylkeskommunenes etterlevelse av opplæringslovens bestemmelse om kvalitetssikring og oppfølging av fagopplæringen er mangelfull, og at det var svakheter i den statlige oppfølgingen av fagopplæringen når det gjelder å føre tilsyn, sikre styringsinformasjon og forvalte læreplanene.

Etter Arbeidstilsynets satsing gjennomførte Utdanningsforbundet (Utdanningsforbundet 2013) en medlemsundersøkelse som forsterket inntrykket av at mange videregående skoler manglet nødvendig utstyr, at noe av utstyret var utdatert og ikke lengre i bruk i arbeidslivet og at utstyr som representerer en risiko for helse, miljø og sikkerhet (HMS) for elever og lærere fortsatt var i bruk.

Diskusjonene om hva skolene egentlig trenger av utstyr, kompetanseheving i bruk av utstyr etc. ble løftet både i Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring (SRY) hvor myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet er representert, i Utdanningsdirektoratet og i Kunnskapsdepartementet.

Tidligere kartlegging av utstyrssituasjonen

I 2015 bestilte Utdanningsdirektoratet en landsomfattende kartlegging av utstyrssituasjonen i videregående opplæring hvor målet var å se på alle utdanningsprogram på Vg1 og et større utvalg programområder på Vg2.

Undersøkelsen var også rettet mot lærebedrifter som rekrutterte lærlinger fra programområdene. Kartleggingen skulle gi en oversikt over utstyrssituasjonen og vurderte utstyrets relevans både med tanke på kompetansemålene i læreplanene og det utstyret som elevene møter når de går ut i lære, vurdere potensialet for utstyrssamarbeid mellom skole og arbeidsliv, samt undersøke rutiner og praksis for å ivareta HMS i forbindelse med kjøp og bruk av utstyr. Kartleggingen viste ikke uventet at det er store forskjeller mellom skoler, mellom utdanningsprogram og mellom fylkeskommuner, og den ga viktige pekepinner for myndighetene og organisasjonene på alle nivå.

Siden 2012–2013 har det skjedd store endringer i fag- og yrkesopplæringen. Det har vært en struktur-gjennomgang av fagene/utdanningsprogrammene og vi er midt i fagfornyelsen. Høsten 2020 innføres det nye læreplaner på Vg1, og det jobbes for å utvikle nye læreplaner både på Vg2 og Vg3. Arbeidstilsynet har gitt innspill til arbeidet med nye læreplaner i Utdanningsdirektoratet hvor det blant annet heter at (...) Elevene skal (...) forstå risikofaktorer i eget arbeidsmiljø.

I vår undersøkelse har vi fulgt opp spørsmålene vi stilte i 2013, i tillegg har vi har inkludert nye spørsmål om tilgang på sikkerhetsinstruks, risikovurderinger og vedlikehold av utstyret som benyttes.

Skolekonkurranser

Flere videregående skoler bruker skolekonkurranser som metode i undervisningen, og flere unge deltar i mesterskap som del av opplæringen. Vi har derfor også valgt å inkludere spørsmål om deltakelse i skolekonkurranser, både om bruken av skolekonkurranser i undervisningen, om ressurssituasjonen og tilgangen på utstyr ved deltakelse i konkurranser.

Utdanningsforbundet ønsker med denne undersøkelsen å sette utstyrssituasjonen i yrkesopplæringen på dagsordenen. Vi skiller mellom utstyr og kompetanseheving i bruk av utstyr som har med HMS, opplæring og jobbutøvelsen å gjøre, og råvarer som er grunnleggende for opplæring og yrkesutøvelsen. Begge deler handler om å styrke kvaliteten på fag- og opplæringen, gjøre den mer attraktiv for elever, lærere og framtidige arbeidsgivere.

Oppsummering av funnene

Tilgang på nødvendig utstyr og råvarer er en nødvendig forutsetning for å kunne driver yrkesopplæring i tråd med læreplanen. Utdanningsforbundet har gjennom tidligere undersøkelser vist at mange skoler mangler dette og har derfor arbeidet for å bedre utstyrssituasjonen. Som et ledd i denne innsatsen har Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse blant sine medlemmer for å få oppdatert kunnskap om utstyrssituasjonen ved yrkesfaglig utdanningsprogram.

Undersøkelsen har følgende hovedfunn:

  • 30 prosent av lærerne rapporterer at elevene ikke har tilgang på de råvarene som kompetansemålene i læreplanen krever. Størst mangel er det på elektrofag, tett etterfulgt av naturbruk og bygg- og anleggsteknikk.

  • 42 prosent av lærerne oppgir at elevene mangler nødvendig utstyr i yrkesfaglige programfag. Tilsvarende andel er på 31 prosent for yrkesfaglig fordypning.

  • De fleste lærerne som rapporterer om manglende råvarer og utstyr har meldt fra om det.

  • Rundt halvparten av lærerne har ansvar for utstyr som kan medføre fare, og som krever særlig forsiktighet ved bruk i opplæringen. Av disse har ni av ti tilgang på sikkerhetsinstruks eller brukerveiledning for dette utstyret.

  • 28 prosent av lærerne forteller at det ikke blir gjennomført systematisk vedlikehold og kontroll med utstyret som benyttes i undervisningen.

  • Tre av fire yrkesfaglærere som underviser i yrkesfaglige programfag og/eller i yrkesfaglig fordypning sier at de har tilstrekkelig kompetanse til å bruke og gi opplæring i det arbeidsutstyret som kompetansemålene i læreplanen krever. Samtidig oppgir 15 prosent at de ikke har det.

  • Nær 70 prosent av lærerne jobber ved skoler som har deltatt i skolekonkurranser. Halvparten av disse har brukt skolekonkurranse som del av sin undervisning.

  • Halvparten av lærerne oppgir at skolene de jobber ved har de nødvendige ressursene til å delta i skolekonkurranser.

  • Manglende økonomi og utstyr er hovedårsaken til at skoler ikke deltar i skolekonkurranser.

Last ned Utstyrssituasjonen i videregående opplæring – resultater fra en medlemsundersøkelse. Rapport 4/2020

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.