Klimaendringer påvirker naturen og samfunnet, og krever omstillinger i arbeidslivet. En omstilling til et mer bærekraftig arbeidsliv handler både om å skape nye arbeidsplasser innenfor grønne næringer, og om å gjøre eksisterende arbeidsplasser mer bærekraftige og klimavennlige. Utdanningsforbundet ønsker at klima- og bærekraftspørsmål skal inngå som en del av partssamarbeidet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden både sentralt og lokalt.

Målet med ressursheftet

Målet med dette ressursheftet er å gi deg kunnskap om klima- og miljøtiltak og hvordan du som tillitsvalgt har mulighet til å bidra til å gjøre din arbeidsplass mer klima- og miljøvennlig. Ressursheftet skal synliggjøre hvordan klima- og miljøperspektivet er et perspektiv du kan ta med deg i det tillitsvalgtarbeidet du allerede gjør, for eksempel i samarbeidsmøter med arbeidsgiver.

Ressursheftet er ment for tillitsvalgte på alle nivåer i Utdanningsforbundet. I tillegg kan det også være nyttig for de som har tillitsverv i vernetjenesten eller for ansattrepresentanter i styrer.

I Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2017–2019 kan du lese om Utdanningsforbundets vedtatte politikk, ulike tiltak og innsatsområder. Handlingsplanen er tredelt med tiltak rettet mot utdanning for bærekraftig utvikling, egen organisasjon og arbeidslivet.

Du og klubben din kan bidra til å gjøre arbeidsplassen mer bærekraftig gjennom drøftinger og samarbeid med arbeidsgiver. Retten til medbestemmelse er hjemlet både i arbeidsmiljøloven og i hovedavtalen for ditt tariffområde.

Medbestemmelse for de tillitsvalgte

• Du finner mer informasjon om de ulike tariffområdene på Utdanningsforbundets nettsider om lønn og arbeidsvilkår.  

Som tillitsvalgt har du rett til å få informasjon om, og å drøfte det som angår de ansatte. Det betyr at det på mange områder ikke kan fattes beslutninger uten at du som tillitsvalgt er informert og har fått uttale deg. Dessuten har du like stor rett som arbeidsgiver til å fremme forslag til drøftingssaker, og du kan dermed fremme forslag om miljø- og klimatiltak.

Det er gjennom støtte fra klubben at krav om miljøvennlige tiltak kan få styrke og legitimitet. Som plasstillitsvalgt er det derfor viktig at eventuelle tiltak blir drøftet på klubbmøter slik at medlemmene får anledning til å fremføre sine synspunkter.

Er medlemmene i klubben kjent med at Utdanningsforbundet har en handlingsplan for arbeid med klima og bærekraftig utvikling? Dersom klima- og miljøtiltak skal drøftes på et klubbmøte kan en kort orientering om handlingsplanen være en del av innledningen.

Medlemmer av samarbeidsutvalg og styrer har mulighet til å påvirke

I samarbeidsutvalg og styrer ved barnehager og skoler velges det blant annet inn representanter for ansatte og foreldre. Som ansattrepresentant har du en mulighet til å sette klima- og miljøtiltak på dagsordenen, og å arbeide for å integrere klima- og miljøhensyn når avgjørelser skal tas. Typiske klimarelevante saker kan være investeringer og innkjøp av nytt utstyr og vedtak om hvorvidt virksomheten skal miljøsertifiseres.

Still spørsmål og etterlys handling. Foreslå at det blir innført som en fast rutine at styret eller samarbeidsutvalget alltid gjør en vurdering av om løsningen er bærekraftig og klima- og miljøvennlig.

Vernetjenesten: aktører og virkemidler

Også vernetjenesten, det vil si verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg (AMU), kan arbeide med å innføre klima- og miljøtiltak i en virksomhet.

Vernetjenestens oppgaver er lovfestede og knyttet til HMS-arbeid. HMS står for helse, miljø og sikkerhet. Begrepet er en samlebetegnelse for det arbeidet virksomheten er pålagt å gjøre angående helsevern, miljøvern, arbeidsmiljø og trygghet for de ansatte, det vil si pålagt i form av lover og regelverk. Vernetjenestens lovpålagte arbeid med miljøvern handler hovedsakelig om å hindre forurensing av nærmiljø.

• Les mer om HMS-arbeid på arbeidstilsynets nettsider: www.arbeidstilsynet.no/hms/

Arbeidsmiljøsaker er ofte saker som berører flere aspekter, og én og samme sak kan både handle om helsevern, arbeidsmiljø og klima. Det å sykle i jobb er f.eks. både helsefremmende og gir reduserte CO2-utslipp. I arbeidsmiljøsaker har tillitsvalgte og vernetjenesten til dels overlappende oppgaver, og det samme gjelder dermed også saker som kan regnes som «klimasaker».

I barnehager og skoler er arbeid med klima- og miljøtiltak noe som også berører barnehagebarna og elevene. På skoler betyr dette at også de elevtillitsvalgte bør tas med på råd og få delta i planleggingen. Innføring av klima- og miljøtiltak vil kunne inngå i det som kalles utdanning for bærekraftig utvikling.

Utdanning for bærekraftig utvikling handler om å gi fremtidige generasjoner kunnskaper om, og de ferdigheter og holdninger som trengs for å oppnå bærekraftig utvikling. Barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner er læringsarenaer som kan bidra til bærekraft i praksis.

Bærekraft i rammeplaner og læreplaner

I rammeplanen for barnehagen ligger bærekraftig utvikling som en verdi som er tydeliggjort under kapittel 1, om barnehagens verdigrunnlag. Det innebærer at bærekraftig utvikling skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid.

I det nye læreplanverket for grunnskolen vil bærekraftig utvikling komme til å være ett av tre tverrfaglige temaer som skal prioriteres i flere fag.

Kommuner og fylkeskommuner har en viktig rolle i det å bidra til utslippskutt, særlig gjennom rollen som planmyndighet og samfunnsutvikler. I tillegg kan betydelige kutt oppnås gjennom tiltak i egen driftsorganisasjon. For tillitsvalgte på kommunenivå er det relevant å kjenne til bestemmelser som styrer klima- og miljøtiltak.

Alle kommuner og fylkeskommuner er pålagt å ha en energi- og klimaplan. Planen må inneholde et handlingsprogram som skal revideres årlig. Som tillitsvalgt kan du gjennom drøftinger være med å påvirke.

• En fullstendig oversikt over lov- og regelverk som gjelder for kommunene finner du på nettsiden www.miljokommune.no.

Kommunale og statlige ordninger

Mange kommuner har innført miljøledelse, det vil si et miljøledelsessystem som kan hjelpe bedriften til å arbeide mer systematisk med miljøforbedringer. Innføring av miljøledelse innebærer at virksomheten etablerer et opplegg for systematisk gjennomgang og reduksjon av, og rapportering om, virksomhetens miljøbelastning på alle områder.

Retningslinjene i det såkalte «Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging» vedtatt i 2009, skal sikre at kommunene og fylkeskommunene går foran i arbeidet og bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.

• Les mer på: www.regjeringen.no/no/dokumenter/planretningslinje-klima-energi/id575764/

Retten til medbestemmelse

Kommuneloven og hovedavtalen i KS sikrer ansatte rett til medbestemmelse i saker som angår de ansatte. Innføring av miljø- og klimatiltak i kommuner bør derfor være gjenstand for medbestemmelse. I tillegg til medbestemmelse gjennom avtaleverk har også de tillitsvalgte og klubbens medlemmer, på linje med kommunens øvrige innbyggere, en generell rett til å være politisk aktør opp mot folkevalgte organer.

• Kommunen skal ta klimahensyn i all planlegging etter plan- og bygningsloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71.
  I lovens formålsparagraf heter det at «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner». 

Miljøsertifisering

Stadig flere virksomheter velger å bruke et offisielt anerkjent miljøledelsessystem med tredje parts sertifisering, såkalt miljøsertifisering. Miljøledelsessystemet hjelper virksomheten å systematisere sitt klima- og miljøarbeid, samtidig som oppnådd sertifisering forteller omverdenen at man oppfyller fastsatte miljøkrav.

Områder som omfattes av sertifisering er hovedsakelig energibruk, avfall, transport og innkjøp av varer og tjenester. Det finnes flere ulike sertifiseringsordninger:

Sertifiseringsordninger

• ISO 140001 er en ordning tilpasset større private virksomheter som baserer seg på internasjonale standarder: www.iso.org/iso-14001-environmental-management.html
• Det samme gjelder The European Eco-Management and Audit Scheme (EMAS): ec.europa.eu/environment/emas/index_en.htm

To norske sertifiseringsordninger er

• Miljøfyrtårn: www.miljofyrtarn.no, og
• Svanen: www.svanemerket.no

Svanen retter særlig søkelyset mot produkter og enkelte bransjer, som hotellvirksomhet. Den vanligste miljøsertifiseringen for både private bedrifter og offentlige virksomheter i Norge er Miljøfyrtårn.

• For barnehager og skoler er miljøsertifiseringsordningen Grønt flagg også utbredt.

Dette er en ordning som både handler om å innføre miljøledelse og å gjøre tiltak som en del av miljøundervisning.

Du kan lese mer om de ulike ordningene under.

Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn er et verktøy for sertifisering og miljøledelse for både små og store, og offentlige og private virksomheter. Temaene som inngår i felleskriteriene for alle typer virksomheter handler om arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.

I tillegg kommer bransjespesifikke kriterier tilpasset ulike typer virksomheter. Det finnes egne kriterier for skoler og barnehager.

Miljøfyrtårn tilrettelegger for å jobbe systematisk med miljøtiltak i hverdagen. For å oppnå sertifisering må virksomheten først gjennomføre en miljøanalyse, som gjøres ved hjelp av konsulenter fra Stiftelsen Miljøfyrtårn. Sertifisering skjer når virksomheten kan dokumentere at de oppfyller felleskriterier i tillegg til bransjebestemte krav, og at det er etablert nødvendige rutiner.

• For fullstendig liste over krav, se: www.miljofyrtarn.no/bransjekravene

Sertifiseringen gjelder for tre år av gangen. Etter å ha blitt sertifisert vil virksomheten måtte lage en årlig miljørapport med handlingsplan.

Miljøsertifisering krever at arbeidsrutiner blir lagt om. I barnehager og skoler innebærer det i tillegg at barna og elevene blir involvert. Bevisstgjøring og involvering er viktig for å lykkes. Sertifiseringsprosessen bør være tema både for samarbeidsmøter, møter i arbeids- miljøutvalg og informasjonsmøter for alle ansatte.

Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager og alle typer skoler.

Ordningen er en del av det internasjonale Eco-Schools-nettverket som blir drevet av Foundation for Environmental Education (FEE): https://fee.no/.

Formålet med Grønt Flagg er å styrke bærekraftig utvikling gjennom miljøundervisning. Grønt Flagg er et verktøy for å innføre miljøledelse og for kontinuerlig miljøundervisning.

Gjennom sju kriterier og en tematisk tilnærming bidrar Grønt Flagg-programmet til at både barn og unge, lærere, andre ansatte og nærmiljøet blir involvert aktivt i tiltak.
Miljøtemaene Grønt Flagg-barnehager og skoler kan velge å jobbe med er: avfall, energi, natur og biologisk mangfold, kjøkkenhage, klima, uteskole, vann, marin forsøpling og global utvikling.

• Les mer om Grønt flagg: https://grontflagg.fee.no/gront-flagg-tema/

Trondheim kommune er norgesmester i Grønt flagg. Mer enn 28 000 barn er med i Trondheim.

• Les mer om arbeidet som blir gjort i Trondheim på nettsiden Grønn Barneby: https://www.trondheim.kommune.no/gronnbarneby/

I hvert innkjøp som blir gjort finnes det en mulighet til å ta klima- og miljøhensyn. Som tillitsvalgt kan du i drøftinger om innkjøpsrutiner bidra til at klima- og miljøaspektet blir et viktig kriterium når dere velger løsninger. Dette gjelder både tillitsvalgte for på kommunenivå og for tillitsvalgte på virksomhetsnivå.

Et miljømerke bekrefter at et produkt eller tjeneste har bestemte miljøegenskaper. Svanemerket, det offisielle nordiske miljømerket, og Blomsten, som er EUs miljømerke, er de to offisielle miljømerkene i Norge.

Svanen

En vare eller tjeneste som er svanemerket har gjennomgått en objektiv miljøvurdering. For å kunne få svanemerket må hele livsløpet til produktet eller tjenesten være så miljøtilpasset som mulig, hele veien fra råvare – til produksjon – via bruk – til avfallshåndtering. Svanemerket stiller strenge krav til energieffektivitet, til materialer og kjemikalier som brukes, og til god holdbarhet.

• Les mer på www.svanemerket.no

Blomsten

Blomsten, eller EU Ecolabel, fungerer på samme måte som Svanemerket. Produsentene må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav.

• Les mer på: http://ec.europa.eu/environment/ecolabel/

Oversikt over miljømerker

• En oversikt over de ulike internasjonale miljømerkene finner du her:
  www.svanemerket.no/om-svanemerket/livslopet/svanemerket/merkeoversikt/

Innkjøp i kommunene

Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for nærmere 500 milliarder kroner hvert år. På handlelisten står alt fra byggematerialer og kontorrekvisita til drift av skoler og barnehager.

1. januar 2017 trådte en ny lov om offentlige anskaffelser i kraft. Kommunene er nå pålagt å fremme klimavennlige løsninger og redusere skadelig miljøpåvirkning gjennom anskaffelsene sine. Loven sier at offentlige oppdragsgivere skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger der dette er relevant. Som tillitsvalgt kan du spørre arbeidsgiver hvordan dette blir fulgt opp på din arbeidsplass.

Kanskje kan de tillitsvalgte foreslå at miljøsertifisering skal inngå som krav i kommunale anbudsrunder? Oslo kommune, og en god del andre offentlige innkjøpere, krever ofte en form for miljøsertifisering i anbud.

Veiledningsmateriale for innkjøp

Dfø (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) har på sine fagsider om offentlige anskaffelser laget veiledningsmateriale om klima og miljø i offentlige anskaffelser.

• Her finner du veiledning, eksempler og nyheter: www.anskaffelser.no/klima-og-miljo
• Dfø har også utarbeidet en veiviser for bærekraftige offentlige anskaffelser 
  I denne kriterieveiviseren finner du formuleringer til krav og kriterier for miljø og sosialt ansvar, og dokumentasjon av kravene, som kan stilles i en anskaffelsesprosess

For mer informasjon om miljømerking og offentlige anskaffelser, se veilederen Bruk av anerkjente merkeordninger og anerkjent miljøledelse i offentlige innkjøp (utarbeidet av Svanemerket, Debio, Fairtrade, og Miljøfyrtårn).

Avfall

Avfall står for en stor andel av klimagassutslippet til en virksomhet. Virksomheten kan bidra til å redusere utslippet ved gjenbruk, gjenvinning og resirkulering.

Ved å effektivisere energiforbruket, kan virksomheten bli mer klimavennlig og samtidig spare penger. En start kan være å gjennomføre en analyse av energiforbruket som går med til belysning, ventilasjon, oppvarming, kjøling og liknende.

En stor del av våre klimagassutslipp kommer fra transportsektoren. Om en virksomhet ønsker å minske sitt klimaavtrykk vil noe av det mest utslagsgivende være dersom man klarer å redusere bruken av bil og fly, samtidig som man legger til rette for bruk av kollektivtransport og sykkel.

Akershus fylkeskommunes administrasjon har laget sykkelhotell for de ansatte. Her blir det tilbudt sykkelparkering med sykkeldusj og reparasjonsutstyr. Det finnes også heis til tunge el-sykler. De ansatte får tilbud om gratis skift til vinterdekk og halv pris på piggdekk til syklene.

Fra sykkelhotellet. Foto: Ine-Lill Hjelm Gabrielsen

Her finner du lenker til etater, forskningsinstitusjoner, fagorganisasjoner og nettverk. Dette er en samling av lenker som kan være relevant for arbeidet med klima- og miljøtiltak på arbeidsplassen. Oversikten er ordnet alfabetisk.

• Anskaffelsesportalen

Nettsiden inneholder veiledning, eksempler og maler knyttet til offentlige anskaffelser, blant annet med fokus på miljø. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) står bak. 

• Arbeidslivets klimauke

Arbeidslivet klimauke er et initiativ fra partene i arbeidslivet for å hjelpe virksomheter til å bli mer klima- og miljøvennlige. Målet er å få klima og miljø på dagsordenen og senke terskelen for å gjennomføre klimatiltak.

• Beste praksis – 10 gode klimatiltak fra Klimapartnere Hordaland

Rapporten Beste praksis 2018 (NK 1/2018) er utgitt av Norsk klimastiftelse og beskriver ti praktiske eksempler på klimatiltak i private bedrifter og offentlige virksomheter.

• Grønt Punkt – avfall og returordninger

• Dibk – Direktoratet for byggkvalitet

Her finner man regler, veiledninger og hjelpemidler til byggesaksdelen av plan- og bygningsloven.

• Enova

Enova arbeider for en omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn. I 2018 flyttes eierskapet av Enova fra Olje- og energidepartementet til Klima- og miljødepartementet

• Energismart

Naturvernforbundets og Energi Norge har laget forbrukerveiledningen energismart.no, et prosjekt som skal gjøre det enklere å ta energismarte valg.

• Etisk handel for etiske innkjøp og ansvarlige leverandørkjeder

• Elektronikk – «Slik finner du den grønneste elektronikken» (fra Framtiden i våre hender)

• Framtidens byer

Framtidens byer var fra 2008–2014 et samarbeidsprogram mellom staten og de 13 største byene i Norge for å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i.

• Grønt Flagg – miljøsertifisering for skoler og barnehager

Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager og alle typer skoler. Ordningen er en del av det internasjonale Eco-Schools-nettverket som drives av Foundation for Environmental Education (FEE). Formålet med Grønt Flagg er å styrke bærekraftig utvikling gjennom miljøundervisning. Ordningen er et verktøy for å innføre miljøledelse og en viktig drivkraft for kontinuerlig miljøundervisning.

• Klimatilpasning Norge

Dette er en offentlig nettportal fra Miljødirektoratet med mål om å samle aktuell kunnskap og informasjon om klimatilpasning på ett sted.

• Klimaoslo (fra Oslo kommune)

• Klimapartnere

Dette er et samarbeid mellom offentlige og private virksomheter. Målet er å redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling.

• Komplett – Kommunenes planverktøy for klima- og energiplan

Dette er et verktøy som skal gjøre det enklere å lage gode klima- og energiplaner. Det er bygget opp rundt en sjekkliste der brukeren blir ledet punkt for punkt for å gjennomføre en planprosess. Ved å bruke verktøyet skal kommunen bli spart for mye arbeid, som i stedet kan brukes til å få frem gode tiltak.

• Kriterieveiviseren

Et verktøy for offentlige anskaffelser utarbeidet av Dfø (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring). Her finner du formuleringer til krav og kriterier for miljø og sosialt ansvar, og dokumentasjon av kravene som kan stilles i en anskaffelsesprosess

• Miljødirektoratet – temaside for offentlig sektor

• Miljøindeks

Her finner man en samlet oversikt over miljøsertifiserte virksomheter, Svanemerkede produkter og leverandører av «grønne» produkter og tjenester.

• Miljøvennlig hverdag

Naturvernforbundet har samlet tips til hvordan man kan ta enkle grep i hverdagen for at den enkeltes samlede belastningen på klimaet og miljøet senkes betraktelig.

• Miljøstatus i Norge

Her finner man den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling. Nettsidene blir løpende oppdatert, og all informasjon og alle data kvalitetssikres to ganger i året. Miljødirektoratet er ansvarlig redaktør for Miljøstatus.no.

• Norsk klimaservicesenter

Siden tar for seg klimadata som beslutningsgrunnlag for klimatilpasning, og omhandler klimadata, klimavariasjoner, ekstremnedbør, vitenskapelige- og populærvitenskapelige artikler og utredninger. Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat og Uni Research står bak.

• Oljefri

Inneholder informasjon om hvordan man kan erstatte oljefyrte anlegg og ildsteder med fornybare oppvarmingsløsninger. Naturvernforbundet står bak siden, der det er samlet uavhengig informasjon om klimavennlige energiløsninger for boliger og bygg. Naturvernforbundet samarbeider med fagmiljøer og bransjeorganisasjoner for å holde seg oppdatert på den nyeste kunnskapen om energieffektive varmeløsninger i bygg.

• Sykkelbynettverket

Sykkelbynettverket er Statens vegvesens sykkelfaglige nettverk for ansatte i kommuner, fylkeskommuner og Statens vegvesen.

• Strøm – slik kjøper du miljømerket strøm (fra Framtiden i våre hender)

• Sortere.no

På sortere.no finner du informasjon om avfallshåndtering og sortering av avfall for husholdninger og bedrifter.

• Tiltakskatalogen – tiltak for å begrense biltrafikk

Oversikt over en rekke miljø- og klimatiltak som kan benyttes for å begrense vegtrafikkens negative virkninger i primært byer og tettsteder. Transportøkonomisk institutt står bak.

• To grader – oppdatert kunnskap om klimaendringer

Prosjektet 2°C gir kunnskap om klimaendringer og energiomstilling. Magasinet 2°C kommer ut én gang i året. Nettsidene blir fortløpende oppdatert.