Undervisningspersonell og kompetansekrav i skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte

Sammen med lærertetthet er elevenes rett til kvalifiserte lærere Utdanningsforbundets prioriterte saker inn mot stortingsvalget 2017. Dette ressursheftet er et bidrag i arbeidet for å redusere bruken av ukvalifiserte i skolen.

Last ned Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte. Ressurshefte 1/2017

1. Sammendrag

Over 10 000 personer uten godkjent pedagogisk utdanning underviser i dag i grunnskolen, og mer enn halvparten av disse har kun utdanning fra videregående skole. I videregående skole er antallet uten godkjent pedagogisk utdanning 3500. I august 2016 meldte Klassekampen at antall undervisningstimer gitt av «ukvalifiserte lærere» i skolen hadde økt med over 20 prosent det siste året, og at 4,1 prosent av all undervisningen i grunnskolen i 2016 gjøres av lærere uten lærerutdannelse, mot 3,4 prosent året før. Sannsynligvis er tallet på undervisningstimer gitt av ukvalifiserte høyere enn dette, i og med at all undervisning gitt av tilkallingsvikarer og vikarer med kortvarige kontrakter ikke fanges opp i nasjonal statistikk. Hvem er de ukvalifiserte? Hvilke krav er det de ikke oppfyller?

 

Fotnote: mot 3,4 prosent året før

 Flere ukvalifiserte lærere. Klassekampen. 16. august 2016. Tallene er hentet fra statistikkbasen Grunnskolens informasjonssystem (GSI).
 

Utdanningsforbundet arbeider for tydelige kompetansekrav i alle fag og for alle lærere, på alle nivåer i utdanningen. Gode lærere er avgjørende for å kunne tilby barn, unge og voksne muligheter til å utvikle seg faglig og personlig. I politikkdokumentet Vi utdanner Norge – overordnet politikk og vedtatte innsatsområder for landsmøteperioden 2016–2019, presenteres Utdanningsforbundets holdning til bruk av ukvalifiserte i undervisningsstillinger:

«Alle har rett til kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor i utdanningsløpet man befinner seg. I årene som kommer står utdanningssektoren overfor store rekrutteringsutfordringer. Dette kan ikke løses gjennom snarveier til lærerkompetanse. Tvert imot skal vi arbeide for at bruken av ukvalifiserte og dispensasjoner fra utdanningskravene blir innskjerpet.»

Ressursheftet du nå leser er ment som et verktøy og oppslagsverk for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet i møte med problemstillinger som handler om kompetansekrav. I heftet gjør vi rede for begreper, lovverk og statistiske kilder knyttet til temaet kvalifikasjonskrav. I tillegg gjennomgår vi hva tillitsvalgte på kommune og skolenivå kan gjøre, gjennom deltakelse i medbestemmelsesmøter og tilsettingsprosesser, både for å fremme bruk av kvalifiserte og for å sikre at det legges til rette for at ansatte kan få nødvendig videreutdanning.

2. Bakgrunn og fakta

Samtidig som bruk av undervisningspersonell uten godkjent utdanning øker, er statens satsning og tiltak rettet mot lærernes kompetanse større enn noen sinne. Både kravet for å komme inn på lærerstudiet og kravene for å undervise i skolen er innskjerpet.

Siden innføringen av reformen Kunnskapsløftet i grunnskole og videregående skole i 2006, har arbeidet med å heve kvaliteten i skolen også inkludert arbeid med å øke kompetansen hos lærerne. Dette er bakgrunnen for at kravene til læreres faglige kompetanse har endret seg, både gjennom endring av innholdet i lærerutdanningene og gjennom endringer av kvalifikasjonskrav for lærere i opplæringsloven, som vi beskriver nærmere i neste kapittel.

Viktigheten av lærernes pedagogiske kompetanse og fagkunnskap er det i dag stor enighet om. Skoleforskningen viser at lærerutdanning henger tett sammen med elevers læringsutbytte. I tillegg vet vi at lærerens kompetanse i de enkelte fag også er viktig for hva elevene lærer.

 

Fotnote: hva elevene lærer

Analyser av resultatene fra TIMSS 2015 viser sammenheng mellom læreres kompetanse i fag og elevers læringsutbytte. Utdanningsdirektoratet (2016): Vi kan lykkes i realfag. Resultater og analyser fra TIMSS 2015.

 

Fotnote: elevers læringsutbytte

I Lærerløftet (KD 2014) vises det til flere norske og internasjonale studier (s. 16). Se også NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag, og St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren– rollen og utdanningen; Hagen, Anna og Torgeir Nyen (2009) Kompetanseutvikling for lærere; Darling-Hammond L.: How teacher education matters, Journal of Teacher Education, Vol. 51, No. 3, May/June 2000; Hattie, J. (2009). Visible Learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge.

Lærerutdanningene kvalifiserer lærerne for å løse kjerneoppgavene i skolen. Konkret betyr dette blant annet at de lærer å:

  • Planlegge og gjennomføre god undervisning for grupper av elever. Kvalifiserte lærere kan faget sitt, de har evne til å bruke varierte undervisningsmetoder og de har kunnskap om klasseledelse og utvikling av godt læringsmiljø.
  • Vurdere og utvikle enkeltelevers læringsprosesser. Kvalifiserte lærere har kunnskap om barn og unge, de har ikke minst relasjonskompetanse som gjør at de får god kontakt med elevene, de kan gi god vurdering og tilbakemeldinger som motiverer for videre læring og utvikling – og de har evne til etisk refleksjon og til å foreta rettferdige vurderinger av barn og unges arbeid.

Der en ukvalifisert kanskje kan ta over en klasse og følge en timeplan, vil en kvalifisert lærer legge opp et systematisk, langsiktig løp for utvikling av kompetanse basert på elevens forutsetninger. Og mens en ukvalifisert kan drive noe leseopplæring, trengs det en kvalifisert lærer for å variere mellom ulike metoder og velge metoden som passer best for en elev som sliter med å knekke lesekoden.

Myndighetenes strategi for å heve lærernes kompetanse, og bestemmelser om hva kompetansen skal bestå i, har forandret seg og blitt tilpasset ulike politiske regimer. For den sittende regjeringen er de overordnede målene uttrykt i strategien Lærerløftet – På lag for kunnskapsskolen fra 2014. I satsningen står omgjøring av all lærerutdanning for grunnopplæringen til femårige mastergradsløp fra 2017 og videreutdanning for de som allerede er i skolen sentralt. Spesielt er heving av lærernes kompetanse i undervisningsfagene engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk høyt prioritert. Rammene for nåværende satsning på videreutdanning er nedfelt i Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere fram til 2025. Strategien er utviklet i et samarbeid mellom KS, arbeidstakerorganisasjonene, lærerutdanningene og Kunnskapsdepartementet og undertegnet av alle nevnte parter, inkludert Utdanningsforbundet, i 2015.

Bilde: Faksimile fra Dagbladet 4. oktober 2016. Utdanningsforbundet har pekt på paradokset i at det gjøres vanskeligere å komme inn på lærerstudiet, samtidig som det synes å bli stadig lettere å få jobb som lærer uten å være kvalifisert.

Tilgangen på kvalifiserte søkere til lærerstillinger varierer, og det er i dag store forskjeller mellom kommuner. Tilgangen på lærere er best i kommunene der det befinner seg høyskoler eller universiteter som tilbyr lærerutdanning, og lavest i kommunene med færre enn 5000 innbyggere. En spørreundersøkelse utført av NRK i september 2016 viser f.eks. at i Berg kommune på Senja mangler hele fire av 15 lærere formell lærerutdanning. Trolig vil rekrutteringsutfordringene komme til å vokse. Også framtidig tilbud og etterspørsel etter lærere vil få betydning, og kan føre til at bruken av ukvalifisert undervisningspersonell i skolen øker ytterligere. SSBs siste framskrivinger viser at det i 2020 trolig vil mangle om lag 3500 grunnskolelærere.

 

Fotnote: universiteter som tilbyr lærerutdanning

3500 ufaglærte lærere i norske skoler. NRKs nettsider 23. september 2016 (lastet ned 3. desember 2016) https://www.nrk.no/nordland/1.13145374 

3. Kompetansekrav for lærere

Nasjonale krav til lærernes kompetanse er regulert gjennom «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa», kalt opplæringsloven. Kompetansekravet i opplæringsloven for de som skal undervise i skolen er todelt:

  • Kompetansekrav for å få fast ansettelse i undervisningsstilling
  • Kompetansekrav for å kunne undervise i fag

Utdanningskravene for lærere er fastsatt i opplæringsloven og nærmere spesifisert i opplæringslovens forskrifter. Regelverket er hierarkisk oppbygget. Lover øverst, deretter forskrifter. Forskrifter er utfyllende regelverk som supplerer loven. Forskriften til opplæringsloven utformes og forvaltes av Kunnskapsdepartementet.

Hvorvidt en søker til en lærerstilling er kvalifisert eller ikke, avgjøres av lokal skolemyndighet. Det samme gjelder vurdering av hvorvidt en lærer har relevante studiepoeng for å undervise i spesifikke fag. Lokal skolemyndighet (i lovverk kalt skoleeier) betyr kommunen for barne- og ungdomsskolene, fylkeskommunen for videregående skole og styret til skolen for private skoler. Lokal skolemyndighet kan delegere denne oppgaven til ledelsen ved den enkelte skole.

3.1 Kvalifikasjonskrav for å få fast ansettelse

I opplæringsloven § 10–1 heter det at for å tilsettes i undervisningsstilling må vedkommende har «relevant faglig og pedagogisk kompetanse». Forskriften § 14–1 regulerer krav til pedagogisk kompetanse for å kunne bli tilsatt som lærer. Spesifikke kompetansekrav for tilsetting på de enkelte trinnene følger av §§ 14–2, 14–3 og14–4. Loven og forskriften har enkelte unntaks- og tilleggsbestemmelser. Blant annet unntaksbestemmelser fra krav om formell pedagogisk kompetanse for voksenopplæring og egne bestemmelser for krav til pedagogisk kompetanse for spesialundervisning.

 

Fotnote: pedagogisk kompetanse for spesialundervisning

Hva som skal til for å kunne kalle seg spesialpedagog er per i dag uklart. Det vanligste er lærerutdanning med videreutdanning i spesialpedagogikk. I opplæringsloven og forskriften er det ikke stilt krav til hvilken type utdanning de som gjennomfører spesialundervisning skal ha. Les mer i Haug, P. (2014) Kompetanse for spesialundervisning. Bedre Skole Nr. 3. 2014.

Godkjent utdanning består av pedagogisk utdanning i kombinasjon med utdanning innen fagene det skal gis undervisning i. Vedlegg 1 gir en fullstendig oversikt over hva som inngår i kravet ved tilsetting. Lærerutdanningene er per i dag grunnskolelærer 1.–7. trinn, grunnskolelærer 5.–10. trinn, lektorutdanning, samt fag- og yrkesfaglærerutdanning: PPU-Y, som er et studium for lærere som jobber ved yrkesfag, vanligvis på videregående trinn, og yrkesfaglærerutdanning (YFL), en 3-årig yrkesfaglærerutdanning som er et høgskoletilbud for fagarbeidere som vil bli lærere eller instruktører i bedrift. I tillegg kan man med fullført bachelor- eller mastergrad innenfor relevante skoleemner også oppnå godkjent lærerutdanning ved å ta ettårig praktisk-pedagogisk utdannelse (PPU). Merk at fra og med høsten 2017 vil alle lærerutdanninger være femårige masterløp.

Annonse fra Finn.noBegrepsbruken og kategorisering kan være uryddig når temaet kvalifikasjonskrav i skolen blir diskutert. Begrepet «ukvalifisert lærer» synes å være en selvmotsigelse dersom man forutsetter at man, for å kunne betegnes som lærer, må være utdannet som lærer. At betegnelsen «ukvalifisert lærer» anvendes skyldes trolig at lærer er en samlebetegnelse for ulike stillingsgrupper, som barnehagelærere, grunnskolelærere og lektorer i videregående, samt at lærer i dagligtale brukes som en uformell betegnelse. Hvorvidt lærertittelen kan betegnes som en beskyttet yrkestittel er per i dag juridisk ikke avklart, selv om lærer er en tittel utfra lov- og avtaleverk. Merk at Utdanningsforbundet mener at titlene lærer, adjunkt og lektor burde bli beskyttede titler.

 

Fotnote: lov- og avtaleverk

Utdanningsforbundets jurister konkluderte i 2012 med at det ikke kan fastslås klart at lærer (og dermed også adjunkt og lektor) er beskyttede titler. Utdanningsforbundet mener likevel det må være mulig å hevde at forskrift til opplæringsloven, sammenholdt med vedlegg 6 i Hovedtariffavtalen i KS, gir titlene en viss grad av beskyttelse. Se høringsuttalelse «Høring om utkast til endringer i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler» datert 27.04.2012 på Utdanningsforbundets nettsider.

Statistikkbasen KOSTRA, som presenteres senere i heftet, inneholder eksempler på at lærerbetegnelsen benyttes på undervisningspersonale som ikke fyller kvalifikasjonskravet for å være lærer. KOSTRA operere med indikatorer som «lærere uten pedagogisk utdanning». Også Hovedtariffavtalen i KS anvender tilsvarende betegnelse. I stillingskoden 7960, med hovedbenevnelsen «Lærer uten godkjent utdanning», plasseres alle som arbeider med undervisningsoppgaver uten å ha godkjent lærerutdanning. Koden inkluderer både dem med utdanning kun på videregående nivå og dem med studiepoeng innen høyere utdanning i undervisningsfag.

3.2 Kvalifikasjonskrav for å undervise

Før 2012 var opplæringslovens kompetansekrav bare knyttet til hva som måtte være på plass for å kunne bli ansatt. I 2012 kom en lovendring som gav bestemmelser som stiller krav til lærerne også etter at han eller hun er ansatt. Loven krever nå at lærere skal ha fordypning i fag som det undervises i (§ 10–2). Fra 1.1. 2014 har forskriften til opplæringsloven spesifisert hva faglig fordypning konkret skal innebære for de ulike undervisningsfagene (§§ 14.1–5).

I forskriften er det fastsatt krav til utdanning for ansatte på ulike årstrinn i grunnskolen, videregående opplæring og spesialundervisning, voksenopplæring og morsmålsopplæring.

Hovedreglene er at for å undervise i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk må man ha relevant utdanning på minimum 30 studiepoeng på barnetrinnet, og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet må man dessuten ha 30 studiepoeng relevant utdanning også i alle øvrige undervisningsfag, men relevante studiepoeng er ikke et krav når det gjelder valgfag, arbeidslivsfag og utdanningsvalg. Merk at for dem som før 1. januar 2014 hadde tilfredsstillende kompetanse etter kravene som da gjaldt for tilsetting, eller har fullført tidligere allmennlærerutdanning etter 1. januar 2014, gjelder ikke kravet om 30 relevante studiepoeng i andre fag, jf. forskriften kapittel 14 § 14–3 siste ledd.

I videregående skole er hovedregelen 60 relevante studiepoeng i alle fag, unntatt prosjekt til fordypning. For yrkesfaglærere tilsatt på bakgrunn av opplæringslovens § 14–4 andre ledd (med to års yrkesteoretisk utdannelse utover yrkesfaglig videregående opplæring samt fire års yrkespraksis) kreves ikke 60 studiepoeng, men at ett av de to årene med yrkesteoretisk utdannelse er relevant for faget. Vedlegg 1 gir en fullstendig oversikt over kravene knyttet til undervisning. Merk at for dem som før 1. januar 2014 hadde tilfredsstillende kompetanse etter kravene som da gjaldt for tilsetting, eller har fullført tidligere allmennlærerutdanning etter 1. januar 2014, gjelder ikke kravet om 60 relevante studiepoeng eller ett års relevant yrkesteoretisk utdanning, jf. forskriften kapittel 14 § 14–4 siste ledd.

Kompetansekrav til fag gjelder også for opplæring gitt som spesialundervisning, både på barne-, og ungdomstrinnet og i den videregående skolen. Unntak kan gjøres for enkeltelever (opplæringsloven § 5–5). Begrunnelse for unntak må være ut fra faglig-pedagogiske årsaker.

For privatskoler er regelverket noe annerledes. Kunnskapsdepartementet kan godkjenne alternative kompetansekrav for undervisning ved skoler som er godkjent på bakgrunn av en anerkjent pedagogisk retning. For steinerskoler med godkjenning etter privatskoleloven har Kunnskapsdepartementet allerede godkjent slike alternative kompetansekrav for undervisning. Men merk at kravene til tilsetting er like både ved private og offentlige skoler.

3.3 Kompetansekrav med tilbakevirkende kraft, og dispensasjon fra kravet

Før august 2015 gjaldt kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag de som var fast ansatt i skolen og som hadde fullført lærerutdanningen sin i 2014 eller senere. I august 2015 ble imidlertid forskriften endret og flere av de nye kravene fikk det vi beskriver som «tilbakevirkende kraft», det vil si at de også blir gjeldende for lærere utdannet før 2014. Kompetansekravet ble fra da av gjeldende for alle fast ansatte på barnetrinnet, uansett utdanningstidspunkt, og for alle skoler, uansett størrelse. Også på ungdomstrinnet er kompetansekravet gitt tilbakevirkende kraft for alle som underviser i norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk. For de øvrige undervisningsfagene gjelder kravet bare de som er utdannet etter 1. januar 2014. For videregående skole gjelder kompetansekravene bare de som er utdannet etter 1. januar 2014.

Målet er at man i alle skoler skal fylle kompetansekravene innen matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk innen ti år, og lokal skolemyndighet har fått ansvar for at lærerne får nødvendig videreutdanning. Samtidig er det slik at i denne tiårsperioden har kommunene mulighet til å fravike kompetansekravene ved behov. Kommuner kan dermed la lærere undervise i fag der de mangler tilstrekkelig fordypning ut fra ny forskrift, fram til 2025.

Etter press fra blant annet Utdanningsforbundet behandlet Stortinget kompetansekravene på nytt, og i april 2016 kom Stortinget med et anmodningsvedtak der de bad om at loven skulle bli endret slik at også lærere utdannet før 1. januar 2014, og ikke bare lokal skolemyndighet, skal ha dispensasjon fram til 1. august 2025. Regjeringen har i oktober 2016 levert forslag om lovendring i tråd med Stortingets ønske. Dispensasjonen gjelder lærere utdannet før 2014, og skal også inkludere de som fullfører den tidligere allmennlærerutdanningen etter 1. januar 2014, og som har fått utvidet eksamensrett ut 2017.

 

Fotnote: i tråd med Stortingets ønske

Prp. 4 L (2016–2017), fremmet i statsråd 14.10.2016.

Endring av opplæringsloven har ført til at svært mange lærere må videreutdanne seg dersom de fortsatt skal fylle kvalifikasjonskravene etter 2025. Utdanningsdirektoratet anslår at over 50 prosent av alle landets engelsklærere på barnetrinnet mangler tilstrekkelig antall studiepoeng i engelsk. Omlag 30 000 lærere vil dermed kunne ha behov for å videreutdanne seg i den kommende tiårsperioden.

 

Fotnote: tilstrekkelig antall studiepoeng i engelsk

Utdanningsspeilet 2016. Utdanningsdirektoratet.

4. Videreutdanning av lærere

Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere fram til 2025 inneholder myndighetenes plan for hvordan skolene skal klare å oppfylle de nye kompetansekravene innen ti år. Strategien handler om videreutdanning, det vil si kompetanseutvikling som gir studiepoeng. Strategien Kompetanse for kvalitet ble opprettet i 2009, for å styrke kompetansen til lærere og skoleledere i grunnopplæringen. Opprinnelig var strategien rettet mot både etter- og videreutdanning, men da den gikk inn i en ny periode fra 2015, ble den innrettet mot studiepoenggivende videreutdanning.

Studietilbudene er utviklet spesielt for strategien, og har et omfang på 30 studiepoeng og går over to semestre. Kompetanse for kvalitet har to mulige finansieringsordninger: vikarordningen eller stipendordningen. Lærere som deltar i vikarordningen skal, dersom de tar 30 studiepoeng (halv studieprogresjon), totalt frigjøres fra sine ordinære arbeidsoppgaver tilsvarende 37,5 prosent av full stilling. I stipendordningen kan lærere få inntil 100 000 kroner i stipend for å ta inntil 30 studiepoeng. Med stipendordningen frigjøres du ikke automatisk fra ordinært arbeid, men stipendet kan anvendes til frikjøp fra stilling. Dersom en lærer ønsker å søke videreutdanning anbefaler vi å lese mer om de ulike ordningene på Utdanningsdirektoratets nettsider. Det er den enkelte lærer som i samarbeid med rektor og/eller kommunen søker om videreutdanning. Deretter godkjenner kommunen søknadene og prioriterer mellom dem, før Utdanningsdirektoratet foretar den endelige behandlingen av søknadene.

 

Fotnote: Utdanningsdirektoratets nettsider

Mer om de ulike ordningene og søknadsprosedyrer se Utdanningsdirektoratets nettside: www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/etter-og-videreutdanning

Skolene skal fra og med høsten 2015 registrere i GSI antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for undervisning i fagene engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk. Informasjonen er et nødvendig grunnlag for å kunne dimensjonere videreutdanningstilbudene i disse fagene.

Over 10 000 søkte i 2016 om videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet, og om lag 5500 fikk søknaden innvilget. Søknader i fagene norsk, engelsk, matematikk, norsk tegnspråk og samisk ble prioritert. Deretter kommer søknader i naturfag og regning som grunnleggende ferdighet i realfagskommuner.

 

Fotnote: fikk søknaden innvilget

Mer om oversikt over innvilgende søknader m.m. se www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/etter-og-videreutdanning

Figur 1: Godkjente søknader videreutdanning 2016/17

 

4.1 Unntak fra kompetansekrav for midlertidig ansatte

Kompetansekravene for tilsetting, og for å undervise i fag, gjelder bare fast ansatte. Kravet gjelder ikke midlertidig ansatte. § 10–6 i opplæringsloven gir skolene anledning til å ansette midlertidig når det ikke er mulig å få tak i lærere som fyller kompetansekravene.

Bakgrunnen for dette unntaket i opplæringsloven er behovet for og nødvendigheten av å fylle stillinger, også når kvalifisert personell ikke lar seg oppdrive. Lovgiver har vurdert at det i slike situasjoner er bedre at den best egnede av de ukvalifiserte søkerne blir tilsatt, enn at elevene står uten opplæring. Men for at skolen stadig skal prøve å finne søkere som fyller kompetansekravene, er det bestemt at en midlertidig stilling ikke kan vare lenger enn til 31. juli, altså ut skoleåret.

Opplæringsloven har også en bestemmelse som gir skolene anledning til å ansette en person under vilkår av at utdanning skal fullføres (§ 10–6a). Når stillinger lyses ut og det ikke er søkere som oppfyller kompetansekravene, kan skolen tilsette en søker som er i gang med relevant utdanning. Personen blir da tilsatt på det vilkåret at utdanningen fullføres innen et bestemt tidsrom. Bestemmelsen setter ikke en klar grense for hvor lenge en slik tilsetting kan vare. Tidsfristen avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dersom utdanningen er fullført innen tidsfristen skal stillingen bli omgjort til fast stilling.

4.2 Vikarer i skolen

Ansatte som gjør undervisningsoppgaver uten å fylle kvalifikasjonskrav er en sammensatt gruppe. I debatten om de «ukvalifiserte lærerne» blandes ofte ansattgruppen og betegnelsen vikarer inn, uten at dette er synonymt med å være ukvalifisert. Begrepet vikar henviser til ansettelsesvilkår og kontraktstype. En vikar arbeider i stedet for en annen (som er syk, har ferie etc.) og er midlertidig ansatt i stillingen han eller hun vikarierer i. Arbeidet kan enten være fulltid eller deltid for en bestemt periode, eller på timebasis som tilkallingsvikar. Merk at alle, uansett ansettelsesvilkår har krav på en arbeidskontrakt.

Bruken av vikarer uten godkjent utdannelse i skoleverket har totalt sett økt de siste ti årene. En medlemsundersøkelse i Utdanningsforbundet fra 2013 viste at 56 prosent av lærerne på barnetrinnet svarte at det hovedsakelig ble brukt ukvalifiserte vikarer. Situasjonen var litt bedre for ungdomstrinnet og i videregående. En undersøkelse gjort av NIFU høsten 2016 viser at i videregående skole får elevene vikar omtrent to av tre ganger. Oftest er dette en lærer ved samme skole, og minst seks av ti lærere har formell faglig og pedagogisk kompetanse.

 

Fotnote: pedagogisk kompetanse

Sjaastad, J., Carlsten, T.C. og Wollscheid, S. (2016): Får elevene opplæringen de har krav på? NIFU-rapport 2016:26.

Mange kommuner har per i dag ikke god nok lærerdekning til å fylle behov for vikarer med kvalifiserte lærere. Intensjonen med unntaksbestemmelsen i opplæringsloven, som gir anledning til å ansette ukvalifiserte i midlertidige stillinger, er å sikre at elevene får undervisning. Velger skolen å bruke ukvalifiserte vikarer, så skal det altså være fordi skolen ikke har tilgang på kvalifiserte vikarer.

En virkning av at skoler har anledning til å ansette ukvalifiserte vikarer, er at det gir mulighet for skolen til å spare penger. Dersom en ansatt blir syk, vil arbeidsgiver dekke lønn for vedkommende de to første ukene. Deretter er det NAV som sørger for sykepenger via refusjonsordning til arbeidsgiver. Her kan skoler spare lønnsutgifter ved å ansette vikarer med lavere kvalifikasjoner og dermed lavere lønn, eller ved å ikke sette inn vikar i det hele tatt. Akutt og kortvarig vikarbehov løses mange steder ved at man velger å slå sammen klasser, flytter lærere fra spesialundervisning til ordinær undervisning, setter assistenter inn i undervisning eller pålegger lærere ekstra undervisningstimer.

Kommunen og skolen sparer på denne måten penger på bekostning av de ansattes arbeidsvilkår og undervisningskvaliteten til elevene. Dersom motivet ved å bruke en ukvalifisert, eller ved å slå sammen klasser, er å spare penger, og dersom kvalifiserte vikarer faktisk er tilgjengelig, vil disse løsningene være i strid med intensjonen bak unntaksbestemmelsene i opplæringsloven.

4.3 Assistenter

Assistenter er en viktig yrkesgruppe som bistår elever, lærere og annet personell ved skolene, men som ikke skal undervise i skolen. Arbeidsoppgaver for assistenter kan eksempelvis være å gi praktisk hjelp og følge opp elever som har særskilt behov for bistand. Dersom en assistent påtar seg undervisningsoppgaver, for eksempel ved å gå inn som vikar for en lærer, vil vedkommende være å regne som ukvalifisert.

Opplæringsloven stiller ingen krav til utdannelse for assistenter i grunnskolen. Men assistenter er ikke en ensartet gruppe med hensyn til kompetanse, de kan være både faglærte og ufaglærte. Barne- og ungdomsarbeidere er en relativt ny yrkesgruppe som gradvis erstatter de ufaglærte assistentene. Utdannelsen består av en yrkesfagutdanning på videregående skole, der fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev og yrkestittelen «barne- og ungdomsarbeider». Totalt 24 prosent av alle assistenter i skoleverket har fagbrev i barne- og ungdomsarbeid. På topp ligger Vest-Agder, hvor hele 48 prosent har fagbrev, mens bare fem prosent har fagbrev i Oslo.

 

Fotnote: har fagbrev i Oslo

På topp ligger Vest-Agder hvor hele 48 prosent har fagbrev, mens bare fem prosent har fagbrev i Oslo. Utdanningsspeilet 2016.

Økning av antall assistenter i skolen har særlig sammenheng med økt ressursbruk til spesialundervisning de siste 15 årene. Fra 2006 til 2011 økte antallet elever som fikk spesialundervisning, før det stabiliserte seg på omkring totalt 50 000 elever. I 2015/16 har det vært en liten nedgang på nasjonalt nivå. Samtidig har antallet assistenter i skoleverket fortsatt å øke, og bruken av timer til spesialundervisning med assistenter har økt. Fra 2009/10 til 2016 har økningen vært på over 80 prosent.

 

Fotnote: på nasjonalt nivå

Utdanningsspeilet 2016. Utdanningsdirektoratet.

Figur 2: Andel assistenttimer som går til spesialundervisning

Når assistenter har oppgaver knyttet til spesialundervisning, skal disse være hjemlet i opplæringslovens § 5–1 om rett til spesialundervisning. Assistenter er ikke kvalifiserte for å ha ansvaret for opplæring. Opplæringslovens §10–11 er tydelig på at bare de som er ansatt i undervisningsstillinger skal har ansvar for opplæring:

«Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling etter § 10–1 eller § 10–6 kan hjelpe til i opplæringa dersom dei får nødvendig rettleiing. Slik hjelp må berre skje på ein slik måte og i eit slikt omfang at eleven får forsvarleg utbytte av opplæringa. Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling, skal ikkje ha ansvaret for opplæringa».

Selv om loven er klar på dette punktet vet man at lovverket brytes og at undervisning også blir gjennomført ved bruk av assistenter. Data fra et pågående forskingsprosjekt ved Høgskolen i Hedmark og Høgskulen i Volda om spesialundervisning, «The function of special education» (SPEED), viser at en lærer eller en spesialpedagog stort sett har ansvaret for undervisningsopplegget, men at det er vanlig at assistenten utfører selve undervisningen. Om lag halvparten av elevene som har generelle lærevansker, og som er med i undersøkelsen, får spesialundervisning av assistent. Elever med stort behov for høy kompetanse hos undervisningspersonalet er med andre ord blant dem som i størst grad mottar spesialundervisningen fra ufaglærte.

 

Fotnote: fra ufaglærte

Kari Bachmann, Peder Haug og Thomas Nordahl (2016): Kvalitet i Opplæringen for elever med utviklingshemming. Notat 2/2016, Høgskulen i Volda, Møreforskning.

 

Fotnote: bruk av assistenter

Utdanningsforbundet (2013): Lærervikarer. En undersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. Spørreundersøkelse gjennomført av Respons analyse for Utdanningsforbundet.

Kommunen avgjør om elever har rett til spesialundervisning, etter faglig vurdering og tilråding fra PPT, og dette gjøres i form av et enkeltvedtak. Enkeltvedtaket sier om eleven har rett/ikke har rett til spesialundervisning, og setter rammen for hva slags undervisning eleven har krav på. Kommunen og skolens økonomiske intensiver for å foreta tilpasninger med hensyn til for eksempel assistentbruk er betydelig, men skoleeier har ikke adgang til å trekke inn økonomiske hensyn i vurderingen av hvilket opplæringstilbud som vil gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen. Omfanget av assistentbruk i spesialundervisning varierer fra skole til skole, og kommune til kommune.

 

Fotnote: utbytte av opplæringen

Retten til spesialundervisning fremkommer av opplæringsloven § 5. Merk at retten til spesialundervisning ikke er en rett til et optimalt tilbud, men en rett til et tilbud som gir eleven et forsvarlig utbytte. Se Utdanningsdirektoratets Veilederen Spesialundervisning, http://www.udir.no

Fotnote: eleven har krav på

For mer informasjon om regler og prosedyrer mht. spesialundervisning, se Utdanningsdirektoratets veileder Veilederen Spesialundervisning, http://www.udir.no

Erfaringer fra skolen viser at det hender at assistenter som er knyttet til spesialundervisning settes inn som vikarer for undervisningspersonalet i ordinær undervisning. Dette er uheldig både fordi det medfører at elever mister tildelte timer med assistentstøtte i spesialundervisning, men også fordi den ordinære undervisningen blir svekket når den ikke blir gitt av av en kvalifisert lærer.

4.4 Ukvalifiserte – hvor mange?

Ulike statistikkilder, med ulike indikatorer, er en årsak til at det i stor grad brukes forskjellige tall for hvor mange i skolen som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene. I kapittelet som følger presenteres ulike indikatorer og statistikkilder, og vi drøfter fordeler og ulemper ved disse.
Statistikk om grunnskolen er i hovedsak tilgjengelig gjennom SSB sin database KOSTRA og Utdanningsdirektoratet sin database GSI. Mye av informasjonen i KOSTRA er basert på tall innrapportert til GSI.

4.5 Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

Statistikken som ligger i GSI, er et uttrykk for situasjonen per 1. oktober i skoleåret. GSI-tall er dermed planlagte tall som skolene rapporterer inn. Dette gir en viss usikkerhet i materialet, særlig for noen indikatorer. En relativt sikker indikator i GSI er elevtall. Elevtallene i grunnskolen er relativt stabile, slik at rapporteringstidspunktet får liten betydning. En mer usikker indikator er bemanningssituasjonen. Korte eller lange sykefravær hos lærere etter 1. oktober i skoleåret fanges ikke opp av rapporteringen, og rapporteringen gir heller ikke informasjon om hvordan skolen løser dette fraværet.

Omfanget av bruk av ukvalifiserte kan i GSI leses ut gjennom flere ulike indikatorer. Antall lærertimer til undervisning utført av personale uten godkjent utdanning blir innrapportert. Men også årsverk til undervisning, i stillingsprosent, gitt av undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting og undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, rapporteres inn i GSI. I 2015 ble det i tillegg innført en ny indikator i GSI som gir informasjon om graden av oppfyllelse av kompetansekrav for undervisning. Videre ligger det i GSI informasjon om årstimer gitt av assistenter og årsverk gitt av assistenter. Også KOSTRA har informasjon om assistentårsverk, noe vi kommer tilbake til lengre nede.

Figur 3 under viser andelen årsverk undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, sett opp mot de samlede årsverk til undervisning. I skoleåret 2005/2006 utgjorde andelen årsverk undervisningspersonalet som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting om lag 1000 årsverk. I løpet av de ti siste årene har denne andelen nesten doblet seg, til drøyt 2000 årsverk.

Figur 3: Andelen årsverk undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, sett opp mot de samlede årsverk til undervisning

Skoleåret 2015/16 utgjør andelen årsverk undervisningspersonalet som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting 4 prosent av de samlede årsverkene til undervisning i grunnskolen. I løpet av denne tiårsperioden var den andelen høyest i skoleåret 2009/10, med i underkant av 2100 årsverk. Dette utgjorde 4,1 prosent av de samlede årsverkene til undervisning.

Bak disse nasjonale gjennomsnittstallene er det betydelige forskjeller mellom fylkene. Alle fylker har en økning i årsverk undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Den største økningen i årsverk finner vi i Akershus med om lag 240 flere årsverk undervisningspersonalet som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Dette utgjør en økning på 166 prosent i løpet av ti år.

Figur 4: Årsverk undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting

Lavest økning finner vi i fylkene Aust-Agder, Vest-Agder og Oppland, som alle har en økning på 18 årsverk. Gjennomsnittlig økning for alle fylkene er 54 årsverk.

I GSI rapporterer nå også skolene inn hvor mange lærere som ikke oppfyller nye krav om studiepoeng i fagene de underviser i, jf. lovendring fra 2012 og påfølgende forskriftsendring, se kapittel 3.3. Figur 5 under viser andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekrav i fag de underviser i.

Figur 5: Andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekrav i fag de underviser i

Samlet sett er det drøyt 33 000 lærere som ikke oppfyller de nye kompetansekravene i fagene norsk, engelsk og matematikk. Dette utgjør 26 prosent av norsklærerne, 38 prosent av matematikklærerne og 48 prosent av engelsklærerne (Utdanningsspeilet 2016).

Skolene rapporterer også inn i GSI antall assistenter ved skolene og årsverk utført av assistenter. Assistenter som bare utfører helsetjenester er ikke en del av denne rapporteringen, heller ikke assistenter som utelukkende jobber i skolefritidsordningen. Skolene skal rapportere hvor mange assistenter som er med undervisningspersonalet i undervisningen, til hjelp for enkeltelever. Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de ikke som assistenter i denne statistikken, men som undervisningspersonell, jf. figur 5 over som viste andelen undervisningspersonalet som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Tabell 1 under viser de samlede årsverkene til assistenter og antall assistenter i grunnskolen. Samlet sett er det i skoleåret 2015/16 i underkant av 19 000 assistenter i grunnskolen, som utfører om lag 8500 årsverk.

Tabell 1: Samlede årsverk til assistenter og antall assistenter i grunnskolen

  2009-2010 2015/16 Endring
Sum årsverk assistenter 7701 8417 717
- assistenter til spesialundervisning 3080 5448 2368
- andre assistenter 4621 2969 - 1652
  2013/14 2015/16  
Antall assistenter i skolen 16.936 18.822 1886

 

I perioden 2009/10 til inneværende skoleår, er det i særlig grad assistenter til spesialundervisning som har økt. Om lag 65 prosent av alle årsverk utført av assistenter er knyttet til spesialundervisning. Fra skoleåret 2013/14 til skoleåret 2015/16 har det samlet sett vært en økning i antall assistenter på om lag 11 prosent.

4.6 KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA)

KOSTRA henter data fra registerbasert personellstatistikk i SSB, som er rapporterte tall fra Navs Aa-register (som forvalter registeret over arbeidsforholdene i Norge). Her registreres ikke årsverk, men antall personer.

KOSTRA inneholder informasjon om lærernes utdanningsbakgrunn. Her finner vi andel lærere med universitets- og høgskoleutdanning, og andel med og uten pedagogisk utdanning, samt lærere kun med videregående utdanning eller lavere. Figur 6 under viser fordelingen av lærere ansatt på videregående skoler, fordelt etter utdanningsbakgrunn.

Figur 6: Fordelingen av lærere ansatt på videregående skoler etter utdanningsbakgrunn

Om lag 5500 av lærerne i videregående opplæring har ikke pedagogisk utdanning, noe som utgjør drøyt 20 prosent av alle lærerne. Dette er en reduksjon på om lag 600 lærere de siste fem årene. I underkant av 2000 lærere i videregående opplæring har kun videregående utdanning. 14 000 av lærerne har universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning. Denne siste gruppen utgjør om lag 53 prosent av alle lærerne i videregående opplæring.

KOSTRA har lignende inndeling for ansatte i grunnskolen. Figur 7 under viser at om lag 14 prosent. av alle lærere i grunnskolen mangler pedagogisk utdanning. Dette utgjør i underkant av 11 000 lærere.

Figur 7: Utdanningsbakgrunn – lærere i videregående opplæring

Andelen lærere med videregående utdanning eller lavere er om lag 8 prosent. Dette utgjør i underkant av 6200 lærere, en økning på ca. 430 lærere de siste fem årene. Antall lærere i grunnskolen som har universitets-/høgskoleutdanning, men mangler pedagogisk utdanning, har vært relativt stabilt de siste fem årene på om lag 4500 lærere. Dette utgjør ca. 6 prosent av alle lærerne i grunnskolen.

4.7 KOSTRA versus GSI, og mulige feilkilder

Hvordan forklare avviket mellom KOSTRA, som opererer med ca. 10 000 lærer uten pedagogisk utdanning og GSI, hvor det er registrert ca. 1600 årsverk uten godkjent utdanning? Avviket har flere årsaker, og det er knyttet en viss usikkerhet til tallene i både KOSTRA og GSI. Én av de viktigste årsakene til avviket mellom dem er at KOSTRA opererer med antall personer, mens GSI registrerer årsverk. Blant de som KOSTRA har registrert at mangler godkjent utdanning, er det relativt mange vikarer o.l. med små stillingsstørrelser. Det er grunn til å tro at dersom man kunne summert opp stillingsstørrelsene, ville disse utgjøre relativt få årsverk. På bakgrunn av dette overestimerer trolig KOSTRA den reelle bruken av personale uten pedagogisk utdanning.

En annen forklaring på avviket mellom KOSTRA og GSI ligger i at de innhenter informasjonen på to helt ulike måter. Det er den enkelte skole som innrapporterer i GSI, og baserer seg på situasjonen slik den er 1. oktober. Skolen skal registrere opplysningene for resten av året slik de har planlagt det. Dette betyr trolig at uforutsett vikarbruk på grunn av sykdom osv. ikke blir registrert i dataene, noe som medfører at GSI underestimerer bruken av lærere uten godkjent utdanning.

KOSTRA-dataene om antall lærere uten godkjent pedagogisk utdanning er basert på registerdata fra Arbeidstakerregisteret og er statustall i den 3. uken i november. KOSTRA-dataene gir altså et øyeblikksbilde av situasjonen. Hvis dette tidspunktet avviker mye fra resten av skoleåret, vil tallene gi et feilaktig bilde. Informasjonen om hvilken utdanning de ansatte har hentes fra Norsk utdanningsdatabase (NUDB), som inneholder opplysninger om hvilken utdanning alle voksne personer i Norge har. Eventuelle feil i NUDB vil påvirke opplysningene i KOSTRA. Har en person f.eks. tatt utdanning i utlandet, så blir ikke utdanningen automatisk registrert i NUDB, og dette medfører at vedkommende står oppført i NUDB med lavere utdanning enn de egentlig har. Det tar ofte også noe tid å få registrert utdanningen i NUDB, og dermed KOSTRA, slik at f.eks. lærere som nettopp har tatt pedagogikk kan bli talt som lærere uten pedagogisk utdanning.

Oppsummert betyr dette at det ikke er grunn til å forvente at GSI og KOSTRA gir helt identiske resultater, da KOSTRA og GSI måler to forskjellige ting. KOSTRA måler lærerens utdanning, mens GSI måler om lærerne har godkjent utdanning. Kombinert med de andre ulikhetene over er det grunn til å tro at GSI i betydelig grad underestimerer innslaget av ikke godkjente lærere, mens KOSTRA i noe grad overestimerer den reelle bruken av lærere uten godkjent utdanning.

5. Hva kan du som tillitsvalgt gjøre?

5.1 Medbestemmelse

Gjennom medbestemmelse og medvirkning fra de ansatte skal man sikre at kommunens tjenester, i dette tilfellet skoletilbudet, blir så godt som mulig. Nyansettelser, vikarbruk, stillingsplaner og kompetanseplaner – alt dette bør jevnlig være temaer på medbestemmelsesmøter, både mellom hovedtillitsvalgt og kommuneadministrasjon, og mellom plasstillitsvalgt og ledelsen på skolen.
Avsnittene som følger handler om medbestemmelse etter hovedavtalene, eventuelt etter lokal tariffavtale for enkelte private skoler.

 

Fotnote: enkelte private skoler

For tillitsvalgte i KS gjelder Hovedavtalen i KS. For tillitsvalgte på skoler i privat sektor vil medbestemmelse kunne være nedfelt i din lokale tariffavtale, dersom skolen har en tariffavtale. Tillitsvalgte i Oslo kommune finner «Avtale om medinnflytelse/medbestemmelse i Oslo kommune» i Dokument 24 (Hovedavtalen). For alle ansatte i alle sektorer gjelder arbeidsmiljølovens minstebestemmelser i §§ 8.1–2, som sier at i virksomheter med mer enn 50 ansatte skal tillitsvalgte ha drøftingsrett på det som berører de ansattes arbeidsvilkår, inkludert bemanningssituasjon.

I Hovedavtalen i KS § 3–1 heter det at arbeidsgiver så tidlig som mulig skal informere, drøfte og ta de berørte tillitsvalgte med på råd når det skjer endringer som berører de ansatte. Inkludert i dette er involvering i ansettelsesprosesser (§ 3–1 d).

Hovedtillitsvalgte og administrasjonen på kommune- eller fylkeskommunenivå er parter i drøftingene på kommune- eller fylkeskommunenivå. På skolene er plasstillitsvalgt og skolens ledelse parter på medbestemmelsesmøtene.

5.2 Drøft tilsettinger og vikarbruk

Som tillitsvalgt har du mulighet til å bidra med din profesjonsfaglige kompetanse og argumentere for viktigheten av å ansette kvalifiserte lærere.

Dersom tilsettinger gjøres på kommune eller fylkeskommunenivå, og ikke er delegert ned til den enkelte skole, er det hovedtillitsvalgt som skal drøfte tilsettingssaker. Dersom tilsettingen skjer på skolenivå, er det plasstillitsvalgt som skal motta informasjon og drøfte tilsettingssaker.

I forkant av hvert nytt skoleår skal plasstillitsvalgt og skolens ledelse drøfte skolens behov for stillinger med hensyn til elevtall, fag, og nødvendig kompetanse knyttet til dette. I tillegg bør man drøfte vikarbehov, eksempelvis plan for hvordan lærere med frikjøp til videreutdanning skal erstattes.

Dersom skolen vurderer nyansettelser, skal tillitsvalgte være involvert i alle fasene i en tilsetting, og det vil si:

  • behovskartlegging og drøfting av nyopprettelser av stillinger
  • prosedyrer ved utlysning
  • utvelgelse og intervju av kandidater

Dersom man ikke finner kvalifiserte søkere til en stilling, kan man bli nødt til å benytte ukvalifisert personale i midlertidig stilling for å kunne ha nok ansatte til at elevene får et undervisningstilbud. Husk at i tilfeller der kvalifisert personell ikke er tilgjengelig må stillingen lyses ut på nytt når skoleåret er omme. Kanskje kan det f.eks. være nødvendig å minne om at man har muligheten til å ansette under vilkår av at utdanning blir fullført.

Vikarbruk, både den planlagte og den ikke-planlagte, skal kunne gjøres rede for. Hovedtillitsvalgte og plasstillitsvalgte bør bli jevnlig informert om omfang, og drøfte praksis i lys av faglige vurderinger. Kommunen og skoleledelsen bør arbeide systematisk med å forsøke å skaffe kvalifiserte vikarer, samt arbeide med forbedringer av rutiner.

Overordnede retningslinjer knyttet til vikarbruk kan drøftes på medbestemmelsesmøter mellom hovedtillitsvalgt og kommuneadministrasjonen. Her kan man også drøfte økonomiske prioriteringer og kostnader knyttet til vikarbruk. I denne forbindelse kan sammenlikning med andre skoler og kommuner, og eventuelt landsgjennomsnitt, være nyttig. I vedlegg 2, 3 og 4 vil du finne nøkkeltall for din kommune.

5.3 Drøft kompetanseplan og ressursbruk til videreutdanning

Etter- og videreutdanning har generelt sett en stor betydning for å videreutvikle og forbedre undervisningen som tilbys ved skolen, i tillegg til at det har betydning for mestringsopplevelse og trivsel for den enkelte lærer. Kompetanseplaner inngår som noe du som tillitsvalgt skal bidra til at planlegges og gjennomføres på rettferdig, god og hensiktsmessig måte. Plasstillitsvalgte skal drøfte kompetanseplan og plan for videreutdanning med skoleledelsen, mens hovedtillitsvalgt skal drøfte planen med kommuneadministrasjonen.

Kompetanseplanene kan vurderes opp mot innrapporterte GSI-tall som viser behov for videreutdanning på din skole og i din kommune. Kommunene bør lage forpliktende fremdriftsplaner, gjerne i kombinasjon med en kø-ordning i søknadssystemet i Utdanningsdirektoratet. For de ansatte er det viktig at det foreligger en avklaring på hvilke fag som godkjennes som en del av den faglige fordypningen.

5.4 Strategisk arbeid og politisk påvirkning

Temaene tilsetting, vikarbruk og videreutdanning kan drøftes med medlemmene på klubbmøter. Temaene kan også inngå som noe plasstillitsvalgte, hovedtillitsvalgte og fylkeslag holder hverandre gjensidig oppdatert om, slik at man sammen kan finne strategier og mulige tiltak.

Ovenfor har vi beskrevet hvordan man kan arbeide med temaene i formelle medbestemmelsesmøter. I tillegg til dette kan lokallaget også jobbe politisk. Det er ikke gitt at lokalpolitikere kjenner til hvilke utfordringer som finnes på skolene i fylket eller kommunen. Engasjerte lokallag i Utdanningsforbundet kan derfor spille en viktig rolle som kunnskapsressurs i den lokale politikken.
Lokalpolitikere må ta lærermangel på alvor. Minn politikerne om at:

  • En kvalifisert lærer gjør en forskjell
  • Undervisningspersonale uten godkjent utdanning bør erstattes med undervisningspersonale med godkjent utdanning
  • Alle har rett til kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor i utdanningsløpet man befinner seg

 

Vedlegg 1: Kompetansekrav i opplæringsloven og forskrift

Vedlegg 2: Læreres utdanningsbakgrunn i grunnskolen 2016

Vedlegg 3: Andel lærere i videregående utdanning etter utdanningsnivå 2015

Vedlegg 4: Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning, andel uten godkjent utdannelse og andel assistentårsverk (skoleåret 2016/17)

Litteraturliste

Avtale om medinnflytelse/medbestemmelse i Oslo kommune, i Dokument 24 (Hovedavtalen), Oslo kommune.

Bachmann, K., Haug, P. og Nordahl, T (2016): Kvalitet i opplæringen for elever med utviklingshemming. Møreforskning. Notat 02-2016.

Hagen, Anna og Torgeir Nyen (2009): Kompetanseutvikling for lærere. Fafo. Utdanning 2009. SSBs nettsider (Printet ut 4. oktober 2016)

Hattie, J. (2009): Visible Learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge.

Haug, P. (2014): Kompetanse for spesialundervisning. Bedre Skole. Nr 3. 2014.

Hovedavtalen KS (2016): Hovedavtalen, 01.01.2016–31.12.2017. Kommuneforlaget AS, Oslo

Nyen, Torgeir og Elin Svensen (2002): Lærer ved å lære andre. Lærere uten godkjent utdanning i kommunale grunnskoler, Fafo-rapport 376

Kunnskapsdepartementet (2008–2009): Læreren – Rollen og utdanningen. St.meld. Nr. 11.

Kunnskapsdepartementet (2015): Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025.

NOU: 2014:7. Elevens læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag.

NOU 2009: 18. Rett til læring – et utvalg for å foreslå en helhetlig tiltakskjede for barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen.

Ekspertgruppa om lærerrollen (2016): Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Fagbokforlaget, Oslo

Prop. 84 L (2011–2012) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse m.m)

Prop. 82 L (2014–2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringar i opplæringslova og privatskolelova (krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.)

Prop. 4 L (2016–2017) Endring i opplæringslova (tidsbegrenset dispensasjon fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget)

Rambøll (2010): FOU-prosjekt Bruk av assistenter og lærere uten godkjent utdanning i grunnopplæringen, KS

Sjaastad, J., Carlsten, T.C. og Wollscheid, S (2016): Kartlegging av lærere uten formelle kvalifikasjoner. NIFU-rapport 2016: 15

Sjaastad, J., Carlsten, T.C. og Wollscheid, S. (2016): Får elevene den opplæringen de har krav på? Kartlegging av undervisningstimer med kvalifiserte lærere i videregående opplæring. NIFU-rapport 2016:26.

Slette, Øystein (red.) (2016): Opplæringslova og forskrifter. Med forarbeider og tolkninger 2016–2017. Pedlex Norsk skoleinformasjon, Oslo

Statistisk sentralbyrå (2014): Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultater 2013/2014

Utdanningsdirektoratet (2016): Vi kan lykkes i realfag. Resultater og analyser fra TIMSS 2015: http://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/timss-2015 Lastet ned 5. desember 2016

Utdanningsdirektoratet (2016): Utdanningspeilet 2016. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge

Utdanningsdirektoratet (2014): Veilederen Spesialundervisning. Oslo: Udir.

Utdanningsdirektoratet (2016): Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag. Sist endret 12-02.2016. Udir-3-2015 http://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Ovrige-tema/krav-om-relevant-kompetanse-for-a-undervise-i-fag-udir-3-2015 Lastet ned 13. oktober 2016

Utdanningsforbundet (2017): Bruk av assistenter i grunnskolen. Faktaark 3/2017

Utdanningsforbundet (2016): Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk – tillitsvalgtes arbeid med kommunebudsjettene. Ressurshefte 1/2016

Utdanningsforbundet (2016): Organisering av elevene i klasser – pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlighet. Ressurshefte 2/2016.

Utdanningsforbundet (2013): Lærervikarer. En undersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. Spørreundersøkelse gjennomført av Respons analyse for Utdanningsforbundet https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Unders%c3%b8kelser/Rapport_L%c3%a6rervikarer_juni2013.pdf

Utdanningsforbundet (2016): Nei til lærerstudier, ja til lærerjobb. Marius G. Vik, publisert 04.10.2016 https://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Grunnskole/Nyheter/Nei-til-larerstudier-ja-til-larerjobb

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.