Last ned Faktaark 1/2017: Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2016/17 

Utdanningsdirektoratet publiserte 14. desember 2016 GSI-tallene for skoleåret 2016/17. Tallene i faktaarket gjelder per 1. oktober 2016. Innrapporteringen i GSI er basert på planlagt ressursbruk for skoleåret. Endringene som skjer i løpet av skoleåret fanges ikke opp i registreringen. I tabellen under presenteres et utvalg sentrale nøkkeltall for perioden 2006/07 til 2016/17.

Tabell 1: Nøkkeltall GSI

Stadig færre små skoler

Det er om lag 629 000 elever i grunnskolen skoleåret 2016/17. Siden 2006 har det vært en økning i antall elever på i overkant av 8200 elever. Siste skoleår har det vært en vekst på om lag 6000 elever.
Elevtallet i de offentlige grunnskolene har vært om lag uendret siden 2006, mens elevtallet ved de private grunnskolene stiger kraftig. I overkant av 22 000 elever går på private skoler inneværende skoleår, noe som utgjør 3,6 prosent av alle elever i grunnskolen. I løpet av ti år er det blitt om lag 7800 flere elever i private skoler.
I alt 179 elever får hjemmeundervisning i Norge. Skolene registrerer også barn som ikke har møtt opp til pliktig grunnskolealder ved skolestart, som har udokumentert fravær og som fortsatt er utenfor opplæring per 1. oktober. Samlet sett er det registrert 207 barn som ikke har møtt på skolen. For skoleåret 2015/16 var tallet 192.

Økning i elevtallet

De fleste skolene har mellom 100 og 299 elever. Antallet skoler med over 300 elever har økt. Over halvparten av alle elever i grunnskolen går på skoler med over 300 elever.

Det har over tid også vært en trend der mindre skoler blir lagt ned. Noen av disse erstattes av private skoler. Trenden med reduksjon i antall skoler fortsetter også i 2016/17, og det er skoler med færre enn 100 elever som blir lagt ned.
Per 1. oktober 2016 er det 2858 grunnskoler i Norge, hvilket er ni færre enn i 2015. Antall kommunale grunnskoler er redusert med 351 siden 2006. I samme periode er det etablert 80 nye private skoler. I over 100 av landets kommuner finnes det private grunnskoler. Montessori- og Steinerskoler er mest utbredt.

Reduksjon i bruken av spesialundervisning

Andelen elever med spesialundervisning var på det høyeste i 2012/13. Siden da har andelen elever med spesialundervisning falt noe.
I skoleåret 2016/17 er andelen elever med spesialundervisning på 7,8 prosent. Andelen er nesten tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn. Ca. 68 prosent av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er gutter.
42 prosent av elevene som får spesialundervisning får denne hovedsakelig i grupper på 2–5 elever. 9 prosent får spesialundervisning fortrinnsvis i grupper på seks eller flere elever, mens 37 prosent får spesialundervisningen for det meste i den ordinære klassen. Andelen som får spesialundervisningen i den ordinære klassen har økt jevnt de siste årene. I 2013/14, det første året det ble innhentet tall for dette, var andelen 28 prosent. De resterende 13 prosentene får spesialundervisning hovedsakelig alene.
I tillegg er om lag 1600 elever utplassert én eller flere dager i uken utenfor ordinær opplæring.

Flere elever får særskilt språkopplæring

Ifølge opplæringslova § 2–8 har elever i grunnskolen med et annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om lag 45 000 elever mottar slik undervisning inneværende skoleår. Andelen elever med særskilt norskopplæring har økt noe det siste året.
Elever som har rett til særskilt norskopplæring har også, etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Av elevene som får særskilt norskopplæring, får 31 prosent annen særskilt språkopplæring i tillegg. Det utgjør 14 000 elever. Siden 2009/10, da det var det høyeste antallet elever som fikk tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring eller annen tilrettelagt opplæring, har antallet sunket med 36 prosent.

Flere lærere på barnetrinnet

Beregnede årsverk til undervisning har økt. Økningen er først og fremst på barnetrinnet, mens det har vært en svak nedgang på ungdomstrinnet. Økningen i årsverk til undervisning på barnetrinnet må sees i sammenheng med at det har vært en økning i antall elever på barnetrinnet.

Beregning av gruppestørrelse 2

Gruppestørrelse, dvs. forholdet mellom elever og lærere, brukes som et mål på lærertetthet i skolen. I GSI defineres gruppestørrelse 2 som forholdet mellom elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring og ordinære undervisningstimer, pluss oppdeling til samiske språkalternativer.
Gruppestørrelse 2 har vært stabil de siste årene. Gruppestørrelsene bør imidlertid sees som en indikasjon, og ikke som et absolutt mål. Blant annet er det ulik praksis knyttet til om kommunen fører lærerressurser til spesialundervisning eller særskilt norskopplæring på kommunen sentralt eller på skolen, i GSI. Også elever per årsverk har vært stabilt de siste årene, men har falt noe siden 2006/07.
Siden skoleåret 2006/07 har det vært en økning i samlet ressursbruk til administrative og pedagogiske lederoppgaver på 17 prosent. Fra 2015/16 har det økt med 100 årsverk. Økningen kan kanskje delvis forklares med endringene i skolestrukturen. Skoler med store elevtall stiller større krav til administrativ og pedagogisk ledelse enn skoler med lavere elevtall.

Sterk økning av skoleledere

Rektor er den øverste leder ved den enkelte skole, og kravet om rektor som øverste leder gjelder ved alle grunnskoler og videregående skoler, uansett skolens størrelse. Loven er imidlertid ikke til hinder for at to eller flere skoler har felles rektor.

Tabell 2: Administrative og pedagogiske lederoppgaver

I henhold til opplæringslova § 8–2, har alle elever en rett til kontaktlærer. Det opprettes derfor funksjoner som kontaktlærere for alle klasser/basisgrupper på hver skole. Inneværende skoleår er det registrert i overkant av 38 000 kontaktlærere i grunnskolen. Det er drøyt 2000 færre kontaktlærere i dag enn i skoleåret 2006/07, Samtidig er det i dag overkant av 8000 flere elever i grunnskolen enn i skoleåret 2006/07. Dette indikerer at elevene organiseres i større klasser eller grupper ved skoleårets start enn for ti år siden.
Inneværende skoleår er det registrert drøyt 2900 årsverk rektorer / assisterende rektorer i grunnskolen. Antallet har vært relativt stabilt siden skoleåret 2006/07. Antall skoler har i samme periode blitt redusert med 12 prosent, med drøyt 2800 skoler inneværende skoleår.
Det har vært en markert økning i årsverk undervisningsinspektører/avdelingsledere de siste ti årene. Inneværende skoleår er det registrert over 2300 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere. Dette er en økning på 50 prosent sammenlignet med skoleåret 2006/07, da det var registrert 1535 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere.

Mange lærere uten godkjent kompetanse

95,6 prosent av undervisningspersonalet oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Denne andelen har falt de siste årene. I 2006/07 var den 97,6 prosent.
I 2015 ble forskrift til opplæringslova § 10–2 endret, slik at det ble et krav om et visst antall studiepoeng i en del av fagene lærerne underviser i (i tillegg til de ordinære kompetansekravene for tilsetting). For lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, er det et kompetansekrav på 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet.
I underkant av 8800 av lærerne som underviser i norsk, over 11 400 av lærerne som underviser i matematikk og 11 000 av lærerne som underviser i engelsk mangler studiepoeng for å oppfylle kompetansekravet. Dette utgjør 24 prosent av norsklærerne, 36 prosent av matematikklærerne og 48 prosent av engelsklærerne. Andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning i norsk og matematikk er høyest på ungdomstrinnet. I engelsk er andelen høyest på barnetrinnet.