Rapport 3/2015: Tid til faglighet. Rapport fra medlemsundersøkelse om arbeidstid i barnehagen

1. Innledning

Særavtalen som regulerer arbeidstid i barnehagen, SFS 2201, ble endret gjennom en nemndskjennelse og har nå fungert i nærmere tre år. Det har vært et behov for og ønske om å undersøke virkningene av den endrede arbeidstidsbestemmelsen, og det har vært viktig at medlemmer i barnehagene får anledning til å fortelle om hvordan avtalen praktiseres i dag.

Formålet med denne spørreundersøkelsen har vært å kartlegge og sette søkelyset på hvordan avtalen fungerer når det gjelder å utføre et profesjonelt og kvalitativt godt arbeid, og hvilken virkning avtalen har på pedagogenes arbeidsvilkår.

Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse rettet mot barnehagelærere og styrere som er medlemmer i Utdanningsforbundet og som arbeider i KS-området.

1.1 Bakgrunn

Tid til forberedelser, refleksjon og faglig ajourføring er nødvendig for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. En organisering av arbeidstiden som gir pedagogene reelt rom for dette og som også gir rom til samarbeid for pedagoger og personale, er av avgjørende betydning for kvaliteten i barnas barnehagehverdag. Endringer i særavtalen for pedagogisk personale i barnehagen i KS tariffområde, har ført til at mange tillitsvalgte melder at medlemmene opplever at planleggingstiden er under press og at dette har vært spesielt tydelig de siste årene.

Arbeidstidsbestemmelsen i særavtalen gjelder forholdene i den enkelte barnehage, men medlemmer rapporterer at flere kommuner har innført bestemmelser som begrenser mulighetene, autonomien og fleksibiliteten som barnehagelærere trenger for å planlegge og vurdere det pedagogiske arbeidet med barna.

Temaet arbeidstid i barnehagen har gjennom de siste årene blitt belyst og dokumentert gjennom flere undersøkelser og rapporter, som «Undersøkelse av praktisering av SFS 2201» (Rambøll 2013) og «Tid til å være førskolelærer» (Respons 2013). Disse er undersøkelser og rapporter som beskriver situasjonen og forteller om realiteten slik den blir opplevd i barnehagene. Barnehagelærere beskriver en hverdag der for lav bemanning og mangel på vikarer fører til at de ikke får mulighet til å gjøre det faglige arbeidet på tilfredsstillende vis.

1.2 Om gjennomføring av undersøkelsen

Spørreundersøkelsen ble gjennomført som en nettbasert undersøkelse ved hjelp av verktøyet Easyresearch, og sendt respondentene per e-post. Alle barnehagelærere i KS-området med medlemskap i Utdanningsforbundet – til sammen 11 770 personer – fikk tilsendt undersøkelsen i juni 2015. 809 barnehagelærere hadde en e-postadresse som ikke fungerte og derfor likevel ikke mottok undersøkelsen. 3681 personer besvarte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 33,6. De 3681 respondentene utgjør dermed et utvalg av hele populasjonen, og det er alltid noe statistisk usikkerhet i forbindelse med en slik utvalgsundersøkelse. Med utgangspunkt i et konfidensintervall på 95 prosent vil feilmarginen på spørsmål hvor alle respondenter er inkludert være mellom 1 og 1,6 prosent. Dersom svarene brytes ytterligere ned på grupper, vil feilmarginen øke da antall respondenter blir færre.

Dataanalysen er foretatt i det statistiske analyseverktøyet SPSS. Resultatene fra undersøkelsen er i hovedsak presentert i tabeller og figurer som viser frekvensfordelinger basert på hele utvalget.

Spørreskjemaet inneholdt også noen åpne spørsmål hvor respondentene kunne utdype enkelte av sine svar. Disse svarene er systematisert og kommentert i forlengelse av presentasjonen av tallmaterialet for de respektive spørsmålene.

2. Resultater

2.1 Hvem er respondentene?

96 prosent av respondentene er kvinner. I Utdanningsforbundets register over medlemmer med barnehagelærerutdanning er andelen kvinner 95,4 prosent.

Gjennomsnittsalderen er 43 år (medianen er 42 år). Den yngste respondenten er 23 år, mens den eldste er 68 år. Av tabellen kan vi lese at flest respondenter befinner seg i alderskategorien 40–49 år. Personene som er i medlemsregisteret, har en gjennomsnittsalder på 43,5 år, og medianen er 42 år. Når vi ser data for kjønn og alder under ett, viser det seg at utvalget i undersøkelsen har omtrent samme kjønnsfordeling og aldersfordeling som populasjonen som utvalget er trukket fra.

Vi kan lese av tabellen at sju av ti er pedagogiske ledere. Det er ni prosent som har svart at de har en annen stilling, og innen denne kategorien finner vi en stor variasjon av stillingsbetegnelser. Assisterende styrer, avdelingsleder, fagleder, spesialpedagog og støttepedagog er betegnelser som er hyppigst brukt. Noe mer enn hver tiende barnehagelærer arbeider som styrer.

Videre i denne rapporten blir respondentene ofte gruppert mellom henholdsvis styrer og pedagogisk personale, som i denne sammenhengen er pedagogiske ledere, barnehagehagelærere og annet. For enkelhets skyld vil disse respondentene heretter bli kalt «pedagogisk personale». Forskjeller som vil bli beskrevet i rapporten er signifikante.

2.2 Bakgrunnsopplysninger

Fire av ti barnehager har mellom 50 og 79 barn, og åtte av ti barnehager har mellom 30 og 119 barn.

Utdanningsdirektoratet har i sine oversiktstall for barnehagestørrelse gruppert barnehagene etter noe andre størrelser, men deres tall for kommunale barnehager viser at 38 prosent av barnehagene har mellom 51–75 barn og at drøyt 90 prosent av barnehagene har 26 barn eller flere.

Cirka åtte av ti arbeider i barnehager hvor det er ti eller færre barnehagelærere.

2.3 Om arbeidstiden

I særavtalen (SFS 2201) heter det: «… Plan for bruk av tiden skal nedfelles i for eksempel kvartalsvise eller halvårige planer, og skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen». Dette var ikke hjemlet i den tidligere særavtalen, og har skapt endringer i kravene om planlegging av bruken av arbeidstiden i barnehagen.

Figur 1: Er det laget planer for hvordan du skal bruke arbeidstiden i din barnehage? (Til alle. n=3604) Prosent

Om lag 45 prosent forteller at det er lagt planer for hvordan de skal brukes arbeidstiden sin i barnehagen. Nær tre av ti sier at det ikke er laget slike planer. Det er en forholdsvis stor andel, én av fire, som har krysset av for «annet». Et stort flertall av disse igjen oppgir at det legges planer i en eller annen form med ulik grad av lengde. Mange opplyser at det legges planer for ett eller et halvt år av gangen. En lavere andel av styrerne enn det pedagogiske personalet svarer at det ikke er laget planer for hvordan de skal bruke arbeidstiden. En noe høyere andel styrere, 51 prosent, svarer at det legges planer i en eller annen form med ulik grad av lengde.

2.4 Om planleggings- og forberedelsestiden

I tidligere særavtale hadde hver pedagog fire timer i uken som ikke var bundet til barnehagen, og som kunne disponeres slik den enkelte mente var formålstjenlig og fornuftig for arbeidet som skulle utføres med personalet og barnegruppa man hadde ansvar for.

Den nåværende særavtalen er endret på dette punktet. Bestemmelsen sier at det «… avsettes minst 4 timer i gjennomsnitt pr. uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. …». Rammene for tid til planlegging og forberedelser er med denne avtalen endret, og svarene på spørsmålene i undersøkelsen, som presenteres nedenfor, viser en dreining mot mindre tid til individuell planlegging og faglig fordypning enn tidligere, og en økt kollektiv møtevirksomhet.

Figur 2: Hvor mange timer av arbeidstiden din er det avsatt ukentlig til individuell planlegging og forberedelse? (Kun til det pedagogiske personalet. n=2967) Prosent

Om lag 66 prosent oppgir at de har minst fire timer av den ukentlige arbeidstiden avsatt til individuell planlegging og forberedelse. Om lag 15 prosent oppgir at de har to eller færre timer til dette formålet. I tidligere avtale med «ubundet» tid hadde alle pedagoger muligheten til fire timer individuell planleggingstid.

Figur 3: Hvor mange timer av arbeidstiden din er det avsatt ukentlig til felles planlegging, forberedelse og faglig samarbeid? (Kun til det pedagogiske personalet. n=2424) Prosent

Nesten tre av fire svarer at de bruker én time i uken på felles planlegging og forberedelse. Tre prosent bruker fire timer eller mer på dette per uke.

Figur 4: Dersom man deler 4 timer pr. uke til planlegging og forberedelse på ukas 5 arbeidsdager, innebærer det 48 minutter pr. dag. Blir en slik ordning praktisert i din barnehage? (Til alle. n=3476) Prosent

78 prosent rapporterer at de fire timene til planlegging og forberedelse i uken ikke blir fordelt likt på de fem dagene i uken. Av disse rapporterer 23 prosent at tiden til forberedelse varier fra uke til uke avhengig av oppgavene.

44 prosent av de som har fordelt tiden til planlegging og forberedelse likt på de fem dagene i uken praktiserer samtidig gammel ordning med ubundet tid. Tilsvarende har 32 prosent av de som ikke har fordelt tiden til planlegging og forberedelse likt på de fem dagene i uken, gammel ordning med ubunden tid.

Figur 5: Er tiden til planlegging og forberedelse planlagt ulik fra uke til uke, avhengig av oppgavene som skal løses? (Til alle. n=2674) Prosent

68 prosent av respondentene svarer at tiden til planlegging og forberedelse ikke er planlagt forskjellig fra uke til uke, avhengig av oppgavene som skal løses. Det er ingen signifikante forskjeller mellom styrerne og det pedagogiske personalet på dette spørsmålet.

Figur 6: Hvor mange timer av de minst 4 timene du har i uka er det planlagt at du individuelt kan sitte å planlegge/forberede deg sammenhengende? (Kun til pedagoger. n=2708) Prosent

Knapt 60 prosent av det pedagogiske personalet rapporterer at de kun kan sitte én eller to timer sammenhengende med planlegging og forberedelse. Drøyt 22 prosent kan bruke fire timer sammenhengende.

Figur 7: Mener du at planleggings- og forberedelsestid med tilstedeværelse i barnehagen gir den nødvendige fleksibilitet for at du skal få utført ditt arbeid? (Kun det pedagogiske personalet. n=2997) Prosent

Nesten to tredjedeler av det pedagogiske personalet svarer at planleggings- og forberedelsestid med tilstedeværelse i barnehagen ikke gir nødvendig fleksibilitet for å få utført arbeidet.

Figur 8: Mener du at planleggings- og forberedelsestid med tilstedeværelse i barnehagen gir den fleksibilitet som er nødvendig for å utøve god ledelse? (Kun til styrere. n=452) Prosent

Om lag 70 prosent av styrerne mener at planleggings- og forberedelsestid med tilstedeværelse i barnehagen gir tilstrekkelig fleksibilitet til å utøve god ledelse. Det er relativt store forskjeller mellom hva styrere og det pedagogiske personalet svarer på spørsmålet om planleggings- og forberedelsestid med tilstedeværelse i barnehagen gir den fleksibilitet som de trenger i sitt arbeid. Det er i midlertid viktig å ta med i betraktningen at spørsmålene er litt ulikt formulert for henholdsvis styrere og det pedagogiske personalet. Kun 25 prosent av det pedagogiske personalet mener at planleggings- og forberedelsestid med tilstedeværelse i barnehagen gir nødvendig fleksibilitet for å få utført arbeidet, mens nesten 70 prosent av styrerne mener at planleggings- og forberedelsestid med tilstedeværelse i barnehagen gir tilstrekkelig fleksibilitet til å utøve god ledelse.

Figur 9: Er noe av eller hele den ukentlige tiden til planlegging og forberedelse lagt utenfor barnehagen? (Til alle styrere, n=450 og pedagogisk personale, n=2989) Prosent

72 prosent av styrerne rapporterer at hele eller deler av den ukentlige arbeidstiden til planlegging er lagt utenfor barnehagen. Noen flere styrere enn det pedagogiske personalet rapporterer at hele eller deler av den ukentlige arbeidstiden er lagt utenfor barnehagen.

I en undersøkelse gjennomført av Rambøll (2013) opplyste tre av fire styrere og 57 prosent av pedagogiske ledere at planleggingstiden helt eller delvis ble lagt utenfor barnehagen. Her er styrernes tilbakemelding relativt lik i 2013 og 2015, mens pedagogiske lederes tilbakemeldinger viser at noe mer av den ukentlige tiden legges utenfor barnehagen i 2015.

Figur 10: Hvor mange timer av planleggings- og forberedelsestiden er lagt utenfor barnehagen? (Kun til det pedagogiske personalet. n=1876) Prosent

Av det pedagogiske personalet som har rapportert at hele eller deler av den ukentlige arbeidstiden til planlegging foregår utenfor barnehagen, svarer i overkant av 60 prosent at to eller tre timer legges utenfor barnehagen.

Figur 11: Hvor mange timer av planleggings- og forberedelsestiden for den enkelte pedagog er til vanlig lagt utenfor barnehagen? (Kun til styrere. n=317) Prosent

Av styrerne som har rapportert at hele eller deler av den ukentlige arbeidstiden til planlegging foregår utenfor barnehagen, svarer i overkant av 60 prosent at to eller tre timer av planleggingstiden til den enkelte pedagog skjer utenfor barnehagen. Det er relativt små forskjeller mellom styrerne og de øvrige ansattes vurdering av hvor mange timer av planleggings- og forberedelsestiden for den enkelte pedagog som til vanlig er lagt utenfor barnehagen.

Figur 12: Hvorfor er noe av eller hele tiden til planleggings- og forberedelsestid lagt utenfor barnehagen? (Til alle. n=2255) Prosent

Figur 13: Er noen av de 4 timene avsatt til faglig oppdatering? (Til alle styrere, n=448 og pedagogisk personale, n=2946) Prosent

Det er signifikant forskjell på andelen styrere og det pedagogiske personalet  som oppgir at noe av tiden er avsatt til faglig oppdatering. Mens 63 prosent av styrerne oppgir dette, så oppgir kun 34 prosent av det pedagogiske personalet det samme.

Figur 14: Hvor mange timer i løpet av én uke er avsatt til faglig oppdatering? (Til alle. n=924) Prosent

De fleste som rapporterer at det er avsatt tid til faglig oppdatering, rapporterer at det er avsatt én time.

2.5 Drøfting om bruken av tiden

I særavtalens punkt om pedagogenes arbeidstid står det: «… Bruken av tiden skjer etter drøftinger med de ansatte». Utdanningsforbundet har tatt utgangspunkt i at drøftinger er et avtalebegrep, og at det er tillitsvalgte – der det finnes – som gjennomfører drøftinger med styreren. Det er spurt om det gjennomføres drøftinger både med de tillitsvalgte og med ansatte, for å få et bilde av på hvilken måte man følger avtaleteksten.

Figur 15: Drøftes bruken av planleggings- og forberedelsestiden med tillitsvalgte? (Til alle. n=3398) Prosent

Om lag halvparten svarer at bruken av planleggings- og forberedelsestiden drøftes med de tillitsvalgte, mens 37 prosent svarer at dette ikke skjer. 78 prosent av styrerne svarer at planleggings- og forberedelsestiden drøftes med tillitsvalgte, mens kun om lag 46 prosent av det pedagogiske personalet sier at dette er tilfellet.

Figur 16: Drøftes bruken av planleggings- og forberedelsestiden med personalet? (Til alle. n=3383) Prosent

I overkant av halvparten svarer at bruken av planleggings- og forberedelsestiden kun drøftes med det pedagogiske personalet, mens 22 prosent svarer at det drøftes med hele personalgruppen. 20 prosent svarer at dette ikke drøftes med personalgruppen. Kun sju prosent av styrerne svarer at bruken av planleggings- og forberedelsestiden ikke drøftes med personalet, mens 22 prosent av det pedagogiske personalet svarer at planleggings- og forberedelsestiden ikke drøftes med personalet.

Figur 17: I hvilken grad mener du at den avsatte tiden til planlegging og forberedelse er tilstrekkelig? (Til alle. n=3393) Prosent

Drøye 77 prosent av respondentene svarer at tiden til planlegging og forberedelser «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt» er tilstrekkelig. Kun 21 prosent av respondentene svarer at de «i stor grad» eller «i svært stor grad» har avsatt tilstrekkelig tid til dette (planlegging og forberedelse). Hele 22 prosent svarer at de «ikke i det hele tatt» har avsatt nok tid.

I underkant av 40 prosent av styrerne mener at den avsatte tiden til planlegging og forberedelse «i svært stor grad» eller «i stor grad» er tilstrekkelig, mens knapt 20 prosent av det pedagogiske personalet mener det samme. Det er ingen signifikante forskjeller mellom de som har planleggingstid lagt i eller utenfor barnehagen sett opp mot i hvor stor grad de vurderer at den avsatte tiden til planlegging og forberedelse er tilstrekkelig.

Figur 18: Hvis planleggingstiden ikke er tilstrekkelig, blir det da pålagt overtid for å utføre nødvendig planlegging utover ukentlig arbeidstid på 37,5 timer? (Til alle. n=2598) Prosent

Av de som svarte «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad», svarer 11 prosent at de blir pålagt overtid for å utføre nødvendig planlegging utover ordinær arbeidstid. Av de som ikke ble pålagt overtid svarer 39 prosent at de ikke får tilbake noe av den tapte tiden til planlegging og forberedelse som følge av at de blir avbrutt eller brukt som vikar. Av de som blir pålagt overtid svarer 46 prosent at de ikke får tilbake tapt tid.

Figur 19: Blir det gitt overtidsbetalt for pålagt overtid for å utføre nødvendig planlegging utover ukentlig arbeidstid på 37,5 timer? (Til alle. n=271) Prosent

Av de som blir pålagt overtid svarer 55 prosent at de ikke blir gitt overtidsbetalt.

Figur 20: Blir det gitt noen form for kompensasjon ved bruk av planleggingstid utover ukentlig arbeidstid på 37,5 timer dersom det ikke blir pålagt overtid? (Til alle. n=2293) Prosent

I de tilfellene arbeidet utover 37,5 timer ikke er pålagt, svarer 79 prosent at de ikke mottar noen form for kompensasjon. Dette viser at mange pedagogiske ledere gjør mye arbeid gratis. 

Figur 21: Hvis planleggingstiden ikke er tilstrekkelig, hva får du ikke planlagt godt nok med dagens planleggingstid? (Kun til det pedagogiske personalet. n=2670) Prosent. Flere kryss mulig

68 prosent av det pedagogiske personalet som oppgir at de ikke har tilstrekkelig tid til planlegging og forberedelse, svarer at de ikke får planlagt veiledning og pedagogisk ledelse av øvrig personale. Tilsvarende rapporterer 64 prosent at de ikke får planlagt godt nok oppfølging av enkeltbarn. 51 prosent rapporterer at det ikke er tilstrekkelig tid til planlegging av vurderingsarbeid. 

Figur 22: Hvor ofte blir du avbrutt mens du planlegger og forbereder deg i barnehagen? (Kun til det pedagogiske personalet. n=2926) Prosent

Tre av fire av det pedagogiske personalet svarer at de «ofte» eller «svært ofte» blir forstyrret når de planlegger og forbereder seg i barnehagen. Kun tre prosent blir «svært sjeldent» eller «aldri» forstyrret.

Figur 23: Hvor ofte blir du brukt som vikar i tiden du skulle brukt til planlegging og forberedelse? (Kun til det pedagogiske personalet. n=2883) Prosent

23 prosent av det pedagogiske personalet svarer at de «ofte» eller «svært ofte» blir brukt som vikar i den tiden de skulle brukt til å planlegge og forberede seg i barnehagen. 

Figur 24: Kan du anslå hvor mange timer du blir brukt som vikar i løpet av én måned? (Kun til det pedagogiske personalet. n=1422) Prosent

31 prosent anslår at de blir brukt som vikar fire timer eller mer hver måned, mens 37 prosent svarer at de blir brukt som vikar en time hver måned.

Figur 25: Dersom du taper planleggings- og forberedelsestid som følge av vikarbruk eller andre avbrytelser, får du tid tilbake? (Kun til det pedagogiske personalet. n=2751) Prosent

Det er 64 prosent av det pedagogiske personalet som ikke får noe eller bare litt tilbake av den tapte tiden til planlegging. 38 prosent av det pedagogiske personalet som rapporterer at de mister planleggings- og forberedelsestid, svarer at de ikke får noe av den tapte tiden tilbake, mens 36 får mesteparten eller all tiden tilbake.

Figur 26: Har omfanget av tiden din brukt på arbeidsoppgaver som ikke er direkte arbeid med barn, økt de siste 5 årene? (Kun til det pedagogiske personalet. n=2907) Prosent

Tre av fire rapporterer at omfanget av deres tid som blir brukt på arbeidsoppgaver som ikke er direkte arbeid med barn, har økt de siste fem årene.

Figur 27: Har omfanget av pedagogenes tid brukt på arbeidsoppgaver som ikke er direkte arbeid med barn, økt de siste 5 årene? (Kun til styrere. n=448) Prosent

Også blant styrerne rapporterer det store flertallet, 78 prosent, at omfanget av tid brukt på arbeidsoppgaver som ikke er direkte arbeid med barn har økt de siste fem årene.

Både styrere og det pedagogiske personalet svarer sammenfallende på at det pedagogiske personalet bruker mer tid på arbeidsoppgaver som ikke er direkte med barn.

Figur 28: Hvis omfanget [av pedagogenes tid brukt på arbeidsoppgaver som ikke er direkte arbeid med barn, de siste fem årene] har økt, hva er årsaken til det? (Til alle n=2561) Prosent. Flere kryss mulig

Drøyt 80 prosent svarer at «Mer tid på dokumentasjon av barnehagens pedagogiske arbeid» er en årsak til at det pedagogiske personalet bruker mer tid på oppgaver som ikke er direkte med barn. Tilsvarende sier over halvparten at «Færre voksne i barnehagen», og «Mer tid på møter», gjør at de har mindre tid der de arbeider direkte med barna.

2.6 Om arbeidsplassen

I premissene for nemndskjennelsen i 2013, skriver nemndas leder i sin bemerkning:

«… Som det framgår av premissene har det vært forutsatt at timene vil kunne nyttes både i og utenfor barnehagene. Det er en leders ansvar å legge til rette for at timene kan bli brukt som forutsatt og at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende når tiden nyttes.» 

Respondentenes svar på spørsmålene her vil gi en pekepinn på om intensjonen bak avtaleteksten er forankret i barnehagene.

Arbeidsmiljøloven stiller krav til kontorarbeidsplasser. Arbeidsmiljøloven § 4–4 (1) lyder:

«Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling og lignende skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.»

Direktoratet for arbeidstilsynet sier i et brev av 14. januar 2005, at normen for gulvareal pr. arbeidsplass i kontorfellesskap i utgangspunktet vil være seks kvadratmeter for lærere som for andre yrkesgrupper.

I tillegg skal en vurdere avskjerming fra støy, belysning, ventilasjon, nødvendig teknisk utstyr, rom for toveissamtaler mv. Dette gjelder også for arbeidsplasser i barnehagen.

Figur 29: Disponerer du egen bærbar PC betalt av jobben? (Kun til det pedagogiske personalet. n=2914) Prosent

Over halvparten av det pedagogiske personalet svarer at de disponerer bærbar pc betalt av jobben.

Figur 30: Har du tilgang til kontorarbeidsplass med PC? (Kun til det pedagogiske personalet. n=2918) Prosent

91 prosent av det pedagogiske personalet har tilgang til egen arbeidsplass eller arbeidsplass som de deler med andre. Tre prosent har tilgang til styrers arbeidsplass.

Figur 31: Hvilke kjennetegn beskriver arbeidsplassen hvor du utfører kontorarbeidet ditt? (Kun til det pedagogiske personalet. n=2917) Prosent. Flere kryss mulig

De fleste, 46 prosent, svarer at «Jeg har kontor på 6 m² eller større som jeg deler med andre», men nesten én av fire planlegger på personalrommet. Mange kommenter at arbeidsplassen er en eller annen type fellesrom der det også foregår andre aktiviteter, som f.eks. møterom, grupperom, arbeidsrom eller lignende. Mange rapporterer også at de deler rom med mange andre pedagoger. Flere kommenter at arbeidsplassen er preget av støy og ulike forstyrrelser.

Figur 32: Hvilke kjennetegn beskriver arbeidsplassen hvor du utfører kontorarbeidet ditt? (Kun til styrere. n=433) Prosent

72 prosent av styrerne svarer at de har eget kontor, men om lag 25 prosent av styrerne varer at de deler kontor med andre. 

Figur 33: Hvilke kjennetegn beskriver arbeidsplassen hvor du utfører kontorarbeidet ditt? (Til alle. n=3221) Prosent. Flere kryss mulig

Kun 32 prosent svarer at de har en kontorarbeidsplass hvor de kan arbeide uforstyrret, mens 87 prosent av respondentene svarer at de har kontorplass med vindu.

2.7 Om arbeidstiden og arbeidssituasjonen generelt i barnehagen

Figur 34: Vil du si at du har tid til å utføre arbeidsoppgavene dine som planlagt? (Til alle styrere, n=441 og pedagogiske personale, n=2906) Prosent

Overordnet sett rapporter styrere i noe større grad enn det pedagogiske personalet at de har tid til å utføre arbeidsoppgavene. F.eks. rapporterer 59 prosent av styrerne at de som oftest har tid til å utføre sine arbeidsoppgaver, mens 44 prosent av det pedagogiske personalet svarer det samme. Tilsvarende svarer åtte prosent av styrerne at de sjelden har nok tid til å utføre sine arbeidsoppgaver som planlagt, mens 13 prosent av de andre ansatte svarer dette. 

Figur 35: Hva er grunnen til at du ikke får utført arbeidsoppgavene som planlagt? (Til alle. n=1740) Prosent. Flere kryss mulig

Statistikk fra KS (KS 2015) viser at sykefraværet i barnehager er høyere enn gjennomsnittet i kommunal sektor. 76 prosent av våre respondenter svarer at sykefravær blant de ansatte gjør at de ikke har tid til å utføre arbeidsoppgavene. Mange peker også på lav bemanning og for store barnegrupper som en årsak til at de ikke får tid til å utføre arbeidsoppgavene.

Figur 36: Har den nye avtalen om organisering av tiden økt kvaliteten på tilbudet i barnehagen din? (Til alle. n=3337) Prosent

Kun 15 prosent av respondentene svarer at den nye avtalen om organisering av arbeidstiden har økt kvaliteten på tilbudet i barnehagen de arbeider i. Hele 51 prosent har svart nei til dette. Styrerne er betydelig mer positive til dette enn de andre ansatte; 43 prosent svarer at den nye avtalen om organisering av tiden har økt kvalitetene i barnehagen. Det er kun 11 prosent av det pedagogiske personalet som mener det samme.

Figur 37: Hva er årsaken til at den nye avtalen om organisering av tiden har økt kvaliteten på tilbudet i barnehagen din? (Til alle. n=503) Prosent. Flere kryss mulig

Av de som mener at den nye avtalen om organisering har gitt bedre kvalitet i barnehagen, peker klart flest på «mer tid til samarbeid», og mange peker også på at det har blitt mer tid til individuell planlegging. Av de styrerne som har svart at den nye avtalen om organisering har gitt bedre kvalitet i barnehagen, framhever klart flest, nesten 95 prosent, «mer tid til individuell planlegging» som den viktigste årsaken til økt kvalitet. Om lag en tredjedel framhever også «bedre tilrettelagte kontorarbeidsplasser», eller «mer tid til individuell planlegging».

Figur 38: Hvordan opplever du at dagens praktisering av planleggings- og forberedelsestid påvirker din arbeidssituasjon? (Til alle. n=3628) Prosent. Flere kryss mulig

61 prosent av respondentene svarer at dagens praktisering av avtalen medfører at det blir mindre arbeid å gjøre hjemme enn det ellers ville ha vært. Om lag 48 prosent mener at muligheten til å styre egen planleggingstid svekkes. Kun 18 prosent er fornøyd med dagens bruk av planleggings- og forberedelsestid. 53 prosent av styrerne mener at dagens praktisering gjør at samarbeidet mellom det pedagogiske personalet blir lagt til rette på en god måte, men kun 36 prosent av styrerne er fornøyd med dagens bruk av planleggings- og forberedelsestiden.

Figur 39: Hvilke tiltak vil føre til at du i større grad får planlagt og forberedt deg slik du ønsker? (Kun til det pedagogiske personalet. n=2844) Prosent. Flere kryss mulig

Tre av fire mener at flere timer til planlegging og forberedelse vil føre til at de får planlagt og forberedt seg slik de ønsker. Tilsvarende peker 59 prosent på at mer samarbeid vil ha en positiv effekt. Blant de tre viktigste elementene for hva som vil føre til at man i større grad får planlagt og forberedt seg slik man ønsker, er «Større råderett over tiden». 53 prosent mener dette.

2.8 Oppsummering

Særavtalen som regulerer arbeidstid i barnehagen på KS tariffområde, SFS 2201, ble endret gjennom en nemndskjennelse og har nå fungert i nærmere tre år. Det har vært ønskelig å undersøke virkningene av den endrede arbeidstidsbestemmelsen for styrere og pedagogisk personale i barnehagene. I juni 2015 ble det gjennomført en spørreundersøkelse hvor formålet var å kartlegge hvordan avtalen fungerer når det gjelder å utføre et profesjonelt og kvalitativt godt arbeid i barnehagen, samt hvilken virkning avtalen har på pedagogenes arbeidsvilkår. I undersøkelsen blir blant annet tid til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser og faglig ajourføring kartlagt.

Undersøkelsen ble sendt ut til alle Utdanningsforbundets medlemmer i barnehagene på KS tariffområde, både til styrere/ledere og barnehagelærere/pedagogisk personale. 33,6 prosent har svart på undersøkelsen.

Om lag to tredeler svarer i undersøkelsen at de har avsatt tid til planlegging tilsvarende det som er lagt til grunn i særavtalen. Samtidig viser undersøkelsen at det for mange kan være vanskelig å få brukt den avsatte tiden som planlagt, på en effektiv og faglig god måte. En stor andel rapporterer at de svært ofte eller ofte blir avbrutt når de arbeider med planlegging og forberedelser. Mange svarer også at de i liten grad kan utføre dette arbeidet sammenhengende og at planleggingsarbeidet blir stykket opp. En av fire rapporterer at de blir brukt som vikar i planleggings- og forberedelsestiden. Kun 18 prosent av det pedagogiske personalet svarer at de får tilbake alt av planleggings- og forberedelsestid som går tapt på grunn av avbrytelser eller at de blir brukt som vikar. Det er i tillegg bekymringsfullt at mens alt pedagogisk personale tidligere var sikret fire timer til individuell planlegging, viser svarene i undersøkelsen at hele 15 prosent melder om en reduksjon av pedagogens planleggingstid til så lite som én–to timer i uken.

Den nye avtalen om organisering av tid har ikke økt kvaliteten på tilbudet i barnehagen. Dette svarer om lag halvparten av respondentene. Det kan se ut til at styrerne er noe mer positive til avtalens organisering av tiden enn det pedagogiske personalet. Samlet sett viser svarene på spørsmålene om tiden til planlegging m.m. en situasjon som strider mot avtalens intensjoner, som i premissene for nemnds­kjennelsen lyder: «Endringene i arbeidstidsbestemmelsene fører ikke til økonomisk innsparing for barnehageeier, men er ment å bidra til bedre kvalitet og en mer veldrevet barnehage til barnas og de ansattes beste.»

Tre av fire av respondentene rapporterer at én time av arbeidstiden ukentlig blir brukt til felles planlegging og faglig samarbeid. Dette er sammenfallende med en undersøkelse fra 2013 hvor 70 prosent av barnehagelærerne svarte at de brukte én–to timer i gjennomsnitt per uke til pedagogisk planlegging og vurdering i felleskap med kolleger i barnehagen (Respons 2013).

Nesten halvparten svarer at deres mulighet til å styre egen planleggingstid svekkes av avtalen. Mange rapporterer også at manglende fasiliteter gjør at planleggings- og forberedelsestiden ikke blir brukt på en god nok måte. Mange forhold i dagens barnehage, som for eksempel flere barn med spesielle behov og økte krav fra foreldre og samfunn, gjør det alvorlig at det oppleves at oppgaver ikke blir planlagt godt nok fordi planleggingstiden ikke er tilstrekkelig. Om lag to av tre av det pedagogiske personalet svarer at planleggings- og forberedelsestid i barnehagen ikke gir tilstrekkelig fleksibilitet. Dette er en stor andel, og om lag fire av ti oppgir at dette skyldes mangel på tilfredsstillende kontorarbeidsplass. Nesten like mange praktiserer gammel ordning med ubunden tid. I tillegg er det mange som peker på økt mulighet for fleksibilitet og bedre mulighet for faglig oppdatering ved å kunne jobbe utenfor barnehagen. Flere peker på at det er manglende arbeidsro eller dårlige arbeidsforhold, men også at det er en kombinasjon av de to forholdene som gjør at planleggings- og forberedelsestid er lagt utenfor barnehagen.

Undersøkelsen viser at det er betydelige utfordringer når det gjelder kontorarbeidsplasser i barnehager. En stor andel, 46 prosent, rapporterer at de deler et kontor med andre som er stort nok, mens et flertall melder at kontorarbeidet blir utført på møterom, på fellesrom hvor andre ting foregår, på avdelingen eller andre steder i barnehagen. Knapt en tredjedel svarer at de har en kontorarbeidsplass der de kan jobbe uforstyrret og konsentrert.

I særavtalens punkt om pedagogenes arbeidstid står det at bruken av tiden skal drøftes med de ansatte. Utdanningsforbundet mener at drøftinger er et avtalebegrep og at det er viktig å ta utgangspunkt i hovedavtalens bestemmelser om samarbeid og gode prosesser mellom partene for å utvikle kvalitativt gode tjenester. Det er en forutsetning at det er tillitsvalgte, der dette finnes, som da gjennomfører drøftinger med styrer eller leder. Om lag halvparten respondentene i undersøkelsen svarer at planleggings- og forberedelsestid drøftes med de tillitsvalgte. Samtidig svarer litt over halvparten at denne tiden drøftes med det pedagogiske personalet.

Tre av fire mener at den avsatte tiden til planlegging- og forberedelse ikke er tilstrekkelig. Det er særlig det pedagogiske personalet som rapporter at de ikke har tilstrekkelig med tid. Færre styrere rapporterer det samme. Undersøkelsen viser at det ikke er signifikante forskjeller mellom de som har planleggingstid lagt i eller utenfor barnehagen sett opp mot i hvor stor grad de vurderer den avsatte tiden til planlegging og forberedelse som tilstrekkelig. I Rambøll-undersøkelsen (2013) framkom det at 59 prosent av de pedagogiske lederne mente at det i stor eller meget stor grad var nødvendig for det pedagogiske personalet å bruke mer enn de minst fire timene til å få gjort oppgavene som burde gjøres. 40 prosent av styrerne svarte det samme på tilsvarende spørsmål.

Undersøkelsens hovedfokus har vært å undersøke om eksisterende særavtale om arbeidstid gir pedagogene mulighet til å gjøre en faglig og kvalitativt god jobb. Dette er gjort ved å se på de ulike sidene ved tiden til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser og faglig ajourføring.

Sammenligner vi med Rambøll-undersøkelsen fra 2013 kan det se ut som medlemmenes erfaring med avtalen særlig har tydeliggjort behovet for å sikre tiden til individuell planlegging i større grad enn det dagens avtale gir rammer for.

Det kommer fram at et viktig forbedringstiltak er større råderett over tiden for når og hvor det pedagogiske personalet skal planlegge og forberede seg. Om lag tre av fire svarer at man med flere timer til planlegging og forberedelse i større grad vil få planlagt og forberedt seg slik man ønsker, og over halvparten peker på at mer tid til samarbeid også vil ha en positiv effekt.

De resultatene som framkommer i undersøkelsen er bekymringsfulle, med tanke på pedagogenes mulighet til refleksjon og til å gjøre et kvalitativt godt nok planleggingsarbeid til beste for det enkelte barn, barnegruppen, annet personale og for barnehagen.