Rapport fra spørreundersøkelse 1/2014: Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Utdanningsforbundets spesialiseringsordning (pdf)

Innledning

Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse rettet mot personer som har tatt eller er i ferd med å ta Utdanningsforbundets spesialisering i pedagogisk-psykologisk rådgiving. Styret for Utdanningsforbundets spesialiseringsordning tok initiativ til å få gjennomført undersøkelsen hvor formålet har vært å kartlegge lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmene av spesialiseringsordningen. Undersøkelsen er en oppfølgning av tilsvarende undersøkelse gjennomført i 2009 (Utdanningsforbundet 2010).

Utdanningsforbundets spesialisering i pedagogisk-psykologisk rådgivning er en profesjonsrettet, spesialisert etterutdanning der praksis, fagkurs og veiledning over en femårsperiode bidrar til hevet kompetansenivå. Spesialiseringen gir ikke studiepoeng. Som spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgiving er realkompetansen dokumentert.

Om gjennomføring av undersøkelsen

Spørreundersøkelsen ble gjennomført som en nettbasert undersøkelse ved hjelp av verktøyet Easyresearch, og sendt respondentene per e-post. Alle tidligere og nåværende deltakere i spesialiseringsutdanningen – til sammen 278 personer – fikk tilsendt undersøkelsen i februar 2014. 135 besvarte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 48,6. De 135 respondentene utgjør dermed et utvalg av hele populasjonen, og det er alltid noe statistisk usikkerhet i forbindelse med en slik utvalgsundersøkelse. Denne usikkerheten øker ved et lavt antall respondenter. Dette er det viktig å ta i betraktning når en skal generalisere resultater fra et utvalg til hele populasjonen. Det er forholdsvis få respondenter, og vi har derfor valgt å presentere både antall og prosentfordeling i tabellene. Det lave antallet respondenter vil også legge begrensninger på hvilke analyser som det er hensiktsmessig å foreta, basert på splitting av datamaterialet i undergrupper. Dataanalysen er foretatt i det statistiske analyseverktøyet SPSS. I enkelte tilfeller har vi også benyttet oss av data fra registeret over personer som har tatt eller startet på spesialiseringen. Dette framkommer da i teksten. Likeledes sammenligner vi i enkelte tilfeller med resultatene fra 2009-undersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen er i hovedsak presentert i tabeller som viser frekvensfordelinger basert på hele utvalget. Spørreskjemaet inneholdt også noen åpne spørsmål hvor respondentene kunne utdype enkelte av sine svar. Disse svarene er systematisert og kommentert i forlengelse av presentasjonen av tallmaterialet for de respektive spørsmålene.

Resultater

Hvem er respondentene?

Tabell 1: Kjønnsfordeling (n=133)

8 av 10 respondenter er kvinner. I registret over personer som har fullført eller påbegynt spesialiseringen er andelen kvinner 76 prosent.

Tabell 2: Aldersfordeling (n=132)

Gjennomsnittsalderen er 47,8 år (medianen er 48,5 år). Den yngste respondenten er 30 år, mens den eldste er 65 år. Av tabellen kan vi lese at hovedtyngden av respondentene befinner seg i alderskategorien 51–60 år. Personene som er i registeret i spesialiseringsordningen har en gjennomsnittsalder på 54 år, og medianen er 55 år. Når vi ser data for kjønn og alder under ett, viser det seg at utvalget i undersøkelsen har omtrent samme kjønnsfordeling som populasjonen, men utvalget er noe yngre enn populasjonen. Dette kan skyldes at noen av respondentene som besvarte undersøkelsen i 2009 har unnlatt å svare på denne mens personer som er relativt nye i ordningen har hatt en større tilbøyelighet til å svare. Dette er et forhold det er grunn til å merke seg i fortolkningen av funnene. Når det gjelder øvrige bakgrunnsvariabler, er det på grunn av manglende opplysninger i registeret ikke mulig å sammenlikne mellom utvalg og populasjon.

Tabell 3: Hva slags grunnutdanning har du? (n=126). Flere kryss mulig.

Respondentene har oppgitt hvilken utdanning de har. Det var mulig å krysse av for flere utdanninger, og andelene vil derfor summere seg til mer enn 100 prosent. Som vi ser av tabellen oppgir flertallet av respondentene «Annen universitets- og høgskoleutdanning». Når det gjelder kategoriene «Annen universitets- og høgskoleutdanning» og «Annen grunnutdanning», oppgir respondentene stort sett sin oppnådde akademiske grad når de blir bedt om å utdype hva denne utdanningen består i. Dette er i stor grad i samsvar med det respondentene svarer da de ble bedt om å oppgi sin høyeste akademiske grad gjengitt i tabellen nedenfor.

Tabell 4: Høyest oppnådde grad. Flere kryss mulig. (n=126)

Av tabellen kan vi lese at 1 av 4 har oppnådd graden «Cand.polit.», og dette er graden som flest har krysset av for. For øvrige er det interessant å merke seg at andelen som krysser av for «Master» øker noe sammenlignet med resultateten fra undersøkelsen i 2009, mens andelen som har krysset av for «Cand.polit.» er noe lavere i 2014 enn i 2009. Dette kan trolig tilskrives omleggingen av gradssystemet innen høyere utdanning i Norge med virkning fra studieåret 2003/2004. Innenfor kategorien «Annet», finner vi «cand. oecon.», «dr. polit.» og «master of management».

Tabell 5: Hvor har du din nåværende hovedarbeidsplass? (n=133)

7 av 10 arbeider i PP-tjenesten. Dette er samme andel som ble oppgitt i 2010. For øvrig er det i «Skoleverket» hvor vi finner at nest flest arbeider.

Tabell 6: Hvor er du ansatt? (n=131)

Tabell 6 bekrefter fordelingen gjengitt i tabell 5. De fleste er ansatt i kommunal, fylkeskommunal eller interkommunal virksomhet, noe som er i overenstemmelse med at de fleste jobber i PP-tjenesten eller skoleverket.

Tabell 7: I hvilket forhandlingskapittel er du plassert? (n=106)

Respondenten ble spurt om hvilket forhandlingskapittel de er plassert i. I tabell 7 ser vi hvilke kapitler respondentene mener de er innplasserte i. Det er en forholdsvis stor andel som oppgir at de ikke vet stillingskoden, og det er mange som ikke har svart på spørsmålet i det hele tatt. Den relative fordelingen mellom de ulike forhandlingskapitlene må derfor leses med dette som bakteppe.

Tabell 8: Er du ferdig utdannet spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgivning? (n=127)

4 av 10 av respondentene har fullført spesialiseringen.

Gjennomføring av spesialistutdanningen

Vi har sett nærmere på når respondentene har startet på spesialiseringen, og når de har fullført utdanningen.

Figur 1: Hvilket år startet du på spesialistutdanningen? (n=127)

Av figuren ser vi at det er en viss økning i rekrutteringen til spesialiseringsordningen, særlig i årene fra 2006. Spesialiseringen startet opp i begynnelsen av 1980-tallet. Den økte rekrutteringen har sannsynligvis sammenheng med at etterutdanningen etter hvert er blitt bedre kjent. Informasjon om etterutdanningen, for eksempel hva som er opptakskriterier, organisering av utdanningen og søknadsskjema er blitt lettere tilgjengelig på nettsidene, som nå oppdateres jevnlig. Det må også antas at effekten av at flere tar denne etterutdanningen har en del å si for at utdanningen er blitt bedre kjent. At tilgangen på veiledere øker, kan også ha noe å si for rekrutteringen. Ferdige spesialister og kliniske psykologer er potensielle veiledere for deltakerne.

Vi ser av figur 2 året respondentene har fullført spesialiseringen. 22 har fullført etter at forrige undersøkelse ble gjennomført. Respondentene har i gjennomsnitt brukt 6,5 år (median 5 år) på å gjennomføre etterutdanningen. Standardavviket er 3,9 år. Det er ni personer som har brukt 10 år eller mer på å gjennomføre utdanningen. Disse bidrar til at gjennomsnittet øker.

Figur 2: Hvilket år var du ferdig utdannet spesialist? (n=53)

Det å bruke relativt lang tid på spesialiseringen, kan være planlagt. På den annen side kan det være utenforliggende forhold som er med på å forlenge utdanningsløpet. Vi har derfor spurt om respondentene har brukt lengre tid enn planlagt på spesialistutdanningen (tabell 9).

Tabell 9: Har du brukt lengre tid en planlagt på spesialistutdanningen? (n=53)

Av dem som har fullført spesialistutdanningen er det over halvparten som oppgir at de har brukt lengre tid enn planlagt på utdanningen. Respondentene fikk også mulighet til utdype hvorfor spesialiseringen tok lengre tid. 40 respondenter har gitt en slik begrunnelse. Årsakene kan i hovedsak grupperes i fire kategorier:

• Tilrettelegging fra arbeidsgiver med hensyn til tid
• Økonomisk støtte
• Tilgang til veiledere
• Personlige årsaker

Det er flest som oppgir manglende tilrettelegging fra arbeidsgiver med hensyn til tid eller økonomi som årsaker til forsinkelsen. Respondentene forteller om en hektisk arbeidshverdag der det er vanskelig å få satt av tid til å delta på kurs eller til å ferdigstille det skriftlige arbeidet. Det å delta i et kompetansehevingsprogram og ha god progresjon, krever mye egeninnsats. Dersom det finnes lite rom innenfor arbeidshverdagen til å delta i slike kompetansehevende tiltak, vil det stille høye krav til egeninnsats for å få gjennomført utdanningsprogrammet. Tilsvarende er det arbeidsgivere som ikke prioriterer deltakelse på kurs av økonomiske årsaker. Den tredje faktoren som trekkes fram er tilgangen til veiledere. For mange er det vanskelig å få tak i veileder. Innenfor den fjerde kategorien finner vi forklaringer som fødselspermisjoner, bytte av jobb og de som mener at siden de ikke vil få lønnsmessig uttelling for utdanningen, er det vanskelig å motivere seg for å fullføre utdanningen.

Mobilitet og jobbinnhold

Tabell 10: Byttet du jobb etter endt spesialistutdanning? (n=22)

Av dem som har fullført spesialiseringsutdanningen etter 2009 er det tre av 22 som byttet jobb etter endt spesialistutdanning. I undersøkelsen fra 2009 var tilsvarende tall 31 prosent (16 av 36). Imidlertid er det kun én av de tre som oppgir å ha byttet jobb som svarer at byttet var direkte relatert til at vedkommende ble ferdig utdannet spesialist. Dette er i overensstemmelse med resultatet fra 2009, hvor kun tre av 16 opplyser at byttet av jobb var direkte relatert til utdanningen.

Tabell 11: Forventer du å skifte stilling etter endt spesialistutdanning? (n=73)

Respondentene som fortsatt er under spesialisering ble spurt om de forventet å bytte jobb etter endt spesialisering. Kun to av 73 tror de kommer til å skifte stilling. I undersøkelsen fra 2009 var det kun fire av 107 som forventet et jobbskifte. Dette viser at jobbskifte ikke er en motiverende faktor for å begynne på spesialiseringsordningen.

Tabell 12: Mener du at innholdet i jobben er endret som følge av spesialistutdanningen? (n=22)

Tabell 12 indikerer at det er noen flere som mener at innholdet i jobben er endret enn som har byttet jobb (jf. tabell 10). Dette viste også tallene fra undersøkelsen i 2009. Respondentene har også hatt mulighet til å utdype svarene. Hovedinntrykket er at økt kompetanse fører til at arbeidet løses på en bedre måte og at den økte kompetansen gir større trygghet i profesjonsutøvelsen. Mer spesifikt pekes det også på at noen har fått mer krevende arbeidsoppgaver og jobber mer med rådgivning og veiledning.

Lønn

Tabell 13: Ble lønnsnivået hevet som følge av at du var ferdig utdannet spesialist? (n=22)

Respondentene som ble ferdig med spesialistutdanningen i perioden 2009–2013 ble spurt om lønnsnivået ble hevet som følge av dette. 13 av 22 sier at dette ble tilfellet. I 2009 var det 36,5 prosent som sa det samme.

Tabell 14: Omtrent hvor mye utgjorde denne lønnsendringen per måned? (n=13)

Av tabell 14 kan vi lese at den gjennomsnittlige lønnsøkningen for dem som ble ferdig med spesialiseringen er ca. 2600 kr i måneden når alle beløpene er regnet om til 2013-kroner. Medianen er 2000 kr. I 2009 var gjennomsnittet for den tilsvarende gruppen 2217 kr og medianen 1950 kr. I likhet med undersøkelsen i 2009 er det store variasjoner i størrelsen på lønnsøkningen. Det er ikke noe som tyder på at utdanningen gir større lønnsmessig uttelling sammenlignet med forrige undersøkelse.

Tabell 15: Brutto årslønn/grunnlønn. Variable tillegg (eks. overtid) er ikke medregnet.
Beløp = kroner for hovedstilling. (n=120)

I spørreskjemaet ble respondentene bedt om å oppgi nåværende brutto årslønn eksklusiv variable tillegg, som eksempelvis overtid. Tabellen ovenfor viser brutto årslønn for hel stilling.

Nedenfor har vi sett nærmere på årslønnen avhengig av om en er ferdig utdannet spesialist eller ikke.

Tabell 16: Brutto årslønn/grunnlønn for de som ferdig utdannede spesialister og de som er under utdanning. (n=120)

Tabell 16 viser at forskjellen i gjennomsnittlig årslønn mellom personer som er ferdig utdannet spesialist og de som ikke er det, er på 49 139 kroner. Denne forskjellen er signifikant. Det er imidlertid mange faktorer som kan forklare forskjeller i lønn mellom disse to gruppene (Utdanningsforbundet 2010). Om man er ferdig utdannet spesialist eller ikke er én faktor. Alder, ulike former for personlige tillegg, geografiske forskjeller, annen utdanning, hvordan lokale lønnsforhandlinger gjennomføres er eksempler på andre faktorer som spiller inn.

Vi har også sett nærmere på om det er forskjeller i årslønn basert på hvilke kapitler respondentene er innplassert (jf. tabell 7). Innplasserte i kapittel 3.4, dvs. ledere, tjener noe bedre enn øvrige grupper.

Dette gjelder uavhengig om en er ferdig utdannet spesialist eller ikke. Mellom de øvrige gruppene er det ikke signifikante forskjeller.

Fagorganisering

Dersom respondentene ønsket det, kunne de også oppgi fagforeningstilhørighet. Nesten alle oppgir at de er medlem av en fagforening.

Tabell 17: Er du fagorganisert?

Tabell 18: Dersom du er fagorganisert, i hvilket forbund er du organisert? (n=120)

Vi ser av tabell 18 at de fleste er organisert i Utdanningsforbundet, mens Samfunnsviterne er nest største fagforening blant medlemmene i spesialiseringsordningen.

Oppsummeringer og drøftinger

Utdanningsforbundets spesialisering i pedagogisk-psykologisk rådgivning er ikke en videreutdanning som gir studiepoeng. Det er en profesjonsrettet, spesialisert etterutdanning der praksis, fagkurs og veiledning over en femårsperiode bidrar til hevet kompetansenivå. Som spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgiving er realkompetansen dokumentert.

Opptak i spesialiseringsordningen forutsetter minimum utdanning som master i pedagogikk, spesialpedagogikk eller psykologi, og relevant tilleggsutdanning, til sammen minimum 330 studiepoeng. I tillegg kreves minst to års praksis fra pedagogisk-psykologisk rådgivning.

Bakgrunnen for denne undersøkelsen var blant annet å få en pekepinn på lønnsnivået for dem som har gjennomført spesialiseringen, og hva som synes å være den lønnsmessige uttellingen ved å gjennomføre spesialiseringen. Det var også ønskelig å belyse eventuelle endringer i stillingsforholdet som følge av gjennomført spesialiseringsutdanning.

Det er fortsatt slik at en fullført spesialiseringsutdanning ikke automatisk fører til lønnsøkning. Det er forholdsvis få respondenter som har svart på spørsmålet om eventuell lønnsøkning, og vi kan derfor ikke si noe sikkert om det er flere nå enn tidligere som får slik lønnsmessig kompensasjon.
Lønnstilleggene som er gitt som følge av spesialiseringsutdanningen, er fortsatt beskjedne (et gjennomsnitt på 2600 kr, median 2000 kr pr måned).

Forrige undersøkelse viste at minstelønn for lektor med tillegg i skoleverket etter 16 år lå ca. 15 000 kr over gjennomsnittlig lønnsnivå for ansatte med spesialisering i pedagogisk-psykologisk rådgivning. Tallene fra denne undersøkelsen viser at samme lektorgruppe ligger ca. 18 000 kr under gjennomsnittlig lønn for ansatte med slik spesialisering. Sammenliknet med lektorene viser altså tallene en positiv utvikling når det gjelder lønnsnivå for spesialister i pedagogisk-psykologisk rådgivning.

Som det går fram av tabell 6, er spesialistene ansatt i ulike stillinger i det offentlige og hører til enten KS’ tariffområde, staten, Spekter eller Oslo kommune. Et stort flertall av respondentene tilhører KS’ tariffområde (104 av 131). Tariffområdene har ulike bestemmelser for hvordan kompetanseheving kan gi lønnsmessig uttelling, men ingen bestemmelser gir automatisk lønnsheving. Felles for alle tariffområder er at man ikke har sentrale bestemmelser for avlønning av spesialister. Lønnsøkning skjer ved lokale forhandlinger og ved skifte av stilling.

Ved skifte av stilling kan den enkelte fremme lønnskrav. Som det går fram av tabell 10 er det kun tre av 22 som har skiftet jobb etter endt spesialisering. Det er også kun et fåtall av dem som holder på med etterutdanningen som forventer å bytte jobb etter at de er ferdig utdannet. Undersøkelsen sier ingenting om hvorfor det er så få som bytter jobb. Det kan ha å gjøre med at arbeidsmarkedet er trangt eller at spesialistene helst ønsker å fortsette i samme jobb. Uansett årsak må vi konstatere at økt lønn som følge av skifte av jobb, ikke er et virkemiddel som benyttes av spesialistene.

Siden det ikke finnes sentrale bestemmelser for avlønning av spesialister, er lokale forhandlinger det virkemiddelet som må brukes for å få til økt lønn til denne gruppen. KS-området er det tariffområdet som har de mest spesifikke bestemmelser for at kompetanseheving skal gi lønnsmessig uttelling. Det finnes generelle bestemmelser om betydningen av kompetanseutvikling og egen forhandlingsbestemmelse for gjennomført etterutdanning for de som er innplassert i kapittel 4.

I det sentrale stillingsregulativet er stillingskodene for pedagogene i PP-tjenesten plassert i kapittel 4, sammen med blant andre lærere og barnehagelærere. Det er imidlertid ingenting i veien for at ansatte i PP-tjenesten kan innplasseres i stillingskode 8530 Rådgiver, som i stillingsregulativet er plassert i
kapittel 5.

I tabell 7 ser vi at flere enn halvparten er innplassert i kapittel 5. Innplassering i kapittel 5 og 3.4 (gjelder ledere) innebærer at lønnen i sin helhet fastsettes lokalt. I kapittel 4 blir lønn i hovedsak fastsatt i sentrale forhandlinger, og gis som generelle tillegg, økning av minstelønn (som ikke gjelder PPT) og avsetning av pott til lokale forhandlinger.

I lokale forhandlinger i kapittel 4, der det forhandles om en pott med penger, kan det være vanskelig for lokale tillitsvalgte å gjøre prioriteringer mellom for eksempel lærere, barnehagelærere og ansatte i PP-tjenesten. I lokale forhandlinger i kapittel 5 er det ikke avsatt en bestemt pott med penger. Man forhandler i prinsippet på fritt grunnlag. Det er lettere å gjøre direkte sammenligninger med stillingsgrupper man gjerne vil sammenligne seg med, for eksempel psykologer, og lokale tillitsvalgte får ikke de samme utfordringene det er å skulle prioritere noen grupper framfor andre.

I denne undersøkelsen finner vi ikke forskjeller i lønn mellom spesialister plassert i ulike kapitler, utenom ledere.

Det er viktig at hele organisasjonen har kunnskaper om spesialistenes unike kompetanse, utdanning og egenart. Samtidig må spesialistene selv ta initiativ til å informere lokale tillitsvalgte om egen situasjon. I et slikt samarbeid kan Utdanningsforbundet og andre fagforeninger bedre ivareta spesialistenes lønnsinteresser. Det er viktig at man lokalt har gode rutiner for å fange opp lønnskrav begrunnet i kompetanse. Det er også viktig at lokale tillitsvalgte – i samarbeid med spesialistene selv og gjerne med leder av PP-tjenesten – vurderer hvilket forhandlingskapittel som spesialistene er best tjent med å være innplassert i.

Antallet som begynner på spesialiseringen er økende. Registeret over medlemmer av spesialiseringsordningen viser at til sammen 99 personer har blitt tatt opp på etterutdanningen i løpet av årene 2009–2013.

Undersøkelsen viser at over halvparten av dem som har fullført utdanningen, har brukt lengre tid enn planlagt. Som det går fram av teksten under tabell 9 er dette et sammensatt problem. Men noen forhold som nevnes er manglende tilrettelegging fra arbeidsgiver med hensyn til økonomi, mangel på tid, mangel på veiledere og manglende lønnsmessig uttelling. Det å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for denne typen kompetanseheving, vil bidra til ytterligere motivasjon for oppstart og gjennomføring av etterutdanningen, og til at en beholder kompetansen der den trengs. Det må fagforeningene både sentralt og lokalt bidra med.