Lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom policy og profesjon

Forskere ved senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har sett nærmere på hvilken posisjon Utdanningsforbundet har i kampen om å definere begrepet lærerprofesjonalitet.

Forskerne har undersøkt forestillinger om lærerprofesjonalitet – blant annet på hvilken måte disse forestillingene varierer mellom politiske myndigheter, Utdanningsforbundet, lærere og lærerutdannere. Forskerne har også undersøkt på hvilken måte og i hvilken grad det skjer en forskyvning i forståelsen av lærerprofesjonalitet over tid.

Forskningsrapporten tar ikke mål av seg å besvare spørsmålet om hva lærerprofesjonalitet er, men vil gjennom analyser av tre Stortingsmeldinger, Stortingets innstillinger til meldingene og tekster fra Utdanningsforbundet, studere hvordan lærerprofesjonalitet blir beskrevet og oppfattet av de ulike aktørene. I tillegg blir det i rapporten også sett nærmere på hva slags kunnskap eller kunnskapsområder lærere og lærerutdannere synes er viktig i profesjonsutøvelsen. På denne måten blir det undersøkt hvordan det er variasjoner både over tid og mellom ulike grupper når det gjelder hva slags innhold som legges i lærerprofesjonalitet, både hvordan begrepet fremtrer i tekstene som blir analysert og hvordan lærerprofesjonalitet konstrueres basert på hva som kjennetegner profesjoner og profesjoners arbeid.

Ifølge forskerne bruker alle aktørene begrepet lærerprofesjonalitet i positiv forstand. Utdanningsforbundet bruker det for å betegne medlemmene, og alle deres oppgaver, og knytter begrepet til lærerens faglige og yrkesmessige kunnskap, til autonomi, skjønn og tillit.
Politikerne knytter i større grad profesjonsbegrepet til den yrkesrettede kunnskapen alene.

Rapporten er skrevet av Lise Granlund, Sølvi Mausethagen og Elaine Munthe ved senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og er utarbeidet på oppdrag for Utdanningsforbundet.

Les rapporten Lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom policy og profesjon