Tid til forskning og utviklingsarbeid – en kartlegging av universiteter og høyskolers ordninger

Rapport  2  /  2020

Søyler på Universitetsplassen
Rapporten inneholder resultatene av en kartlegging i UH-sektoren. Foto: ellge

Ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger på universitet og høyskoler møter forventninger om å bidra med sin forskningsbaserte kunnskap. Det forutsetter at institusjonene legger til rette for tid til kjerneoppgavene forskning, utviklingsarbeid og undervisning.

Publisert 06.03.2020

Last ned Tid til forskning og utviklingsarbeid – en kartlegging av universiteter og høyskolers ordninger. Rapport 2/2020

Sammendrag

Kartleggingen av universitetene og høyskolenes tildeling av tid til forskning og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) til ansatt i undervisnings- og forskerstillinger, er en del av Utdanningsforbundets arbeid for å styrke forbundets kunnskapsgrunnlag om arbeidstid.

Det enkelte universitet og høyskole har selv det fulle ansvaret for egen faglig virksomhet innenfor rammene av lov om universiteter og høyskoler med tilhørende forskrifter, jf. universitets- og høyskoleloven § 1-2. Lovverket stiller ikke krav om at ansatte i undervisnings- og forskerstillinger skal tildeles tid til forskning og utviklingsarbeid. Det er opp til den enkelte institusjon å fastsette hvordan tid til forskning og utviklingsarbeid fordeles og hvor stor del av stillingen som skal benyttes til FoU.

I denne rapporten forsøker vi å svare på følgende problemstillinger:

  • Hvordan ser forholdet mellom forsknings- og undervisningstid ut på ulike universiteter og høyskoler? Hvor mye FoU-tid tildeles forskjellige stillinger?
  • Hvilke variasjoner finnes internt på den enkelte institusjon?
  • I hvilken grad bruker ulike institusjoner forskjellige former for søknadsbasert tildeling av forskningstid?

Kartleggingen har tatt utgangspunkt i universitetene og høyskolenes internettsider. Dette inkluderer blant annet informasjon til ansatte, møtereferat fra ulike utvalg, stillingsannonser, nyhetsartikler, og strategi-dokumenter. Utover dette har Utdanningsforbundet vært i kontakt med tillitsvalgte på universiteter og høyskoler, hvor enkelte har sendt inn informasjon om FoU-tid på egen institusjon.

Denne rapporten gir en oversikt over ulike ordninger for tildeling av tid til forskning og utviklingsarbeid til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Rapporten viser at det er vanskelig å finne informasjon om FoU-tid gjennom internettsøk alene, at det er stor variasjon mellom institusjonene, og at mengden av informasjon som er tilgjengelig også varierer. Tid til FoU-arbeid tildeles på ulike typer grunnlag. For eksempel kan andelen FoU-tid være fastsatt i stillingskategorien, etter søknad, på bakgrunn av tidligere oppnådde resultater, for å oppnå opprykk til høyere stillingskategori eller være del av et strategisk fastsatt forskningsarbeid. Rapporten ser nærmere på institusjonenes ulike ordninger.

Utdanningsforbundet ønsker å takke mastergradsstudentene i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Simona Bernotaite og Roshenek Bagharzadeh, som gjennomførte kartleggingen. Studentene hadde praksis i Utdanningsforbundet i 2019 og gjennomførte kartleggingen som del av praksisoppholdet.

1. Innledning

Forskningsbasert kunnskap er viktig, og ligger til grunn for videreutvikling av samfunnet. Ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger på landets ulike universitet og høyskoler møter forventninger fra samfunnet om å bidra med denne kunnskapen. En forutsetning for å kunne imøtekomme disse forventningene, er at institusjoner legger til rette for en hensiktsmessig og forutsigbar tildeling av tid til kjerneoppgavene forskning, utviklingsarbeid og undervisning.

Hensikten med denne rapporten var først å fremst å kartlegge tid til forskning og utviklingsarbeid (FoU-tid) på universitet og høyskoler som tilbyr ulike typer lærerutdanning. De fleste institusjonene skiller ikke mellom FoU-tid i lærerutdanningene og andre studietilbud og rapporten endte dermed opp med å handle om FoU-tid på et utvalg institusjoner.

I denne rapporten forsøker vi å svare på følgende problemstillinger:

  • Hvordan ser forholdet mellom forsknings- og undervisningstid og andre arbeidsoppgaver ut på ulike universitet og høyskoler? Hvor mye FoU-tid tildeles forskjellige stillinger?
  • Hvilke variasjoner finnes internt på den enkelte institusjon?
  • I hvilken grad bruker ulike institusjoner forskjellige former for søknadsbasert tildeling av forskningstid?

1.1. Utdanningsforbundets politikk

Lærerutdannere i alle stillingskategorier på universitet og høyskoler har rett og plikt både til å undervise og til å drive forskning og utviklingsarbeid. Alle lærerutdannere i høyere utdanning må sikres gode vilkår for forsknings- og utviklingsarbeid som danner grunnlag for karriereutvikling og opprykk til høyere stilling. Forskning og utviklingsarbeid skal bidra til oppdatert forskningsbasert undervisning og videreutvikling av lærerprofesjonens kunnskapsbase, og dermed profesjonsutøvelsen i barnehage og skole.

For å møte behovet for flere førstestillingskompetente, må det etableres nasjonale ordninger slik at lærere rekrutteres direkte inn i kompetansehevende løp som danner grunnlag for opprykk til høyere stilling. Universitets- og høgskolelektorer må sikres mulighet til faglig kvalifisering gjennom at minimum 25 prosent av arbeidstiden til den enkelte blir avsatt til forskning og utviklingsarbeid.

1.2. Metode

Metoden som er blitt brukt er hovedsakelig internettsøk. Dette inkluderer blant annet universitetene og høyskolenes nettsider, møtereferat fra ulike utvalg, stillingsannonser, nyhetsartikler og strategidokumenter. Vi har i denne rapporten forsøkt å presentere oppdatert informasjon fra de ulike institusjonene, men dette har ikke alltid latt seg gjøre. Flere institusjoner har ikke offentliggjort oppdatert informasjon om FoU-tid på sine nettsider. Vi har valgt å bruke tilgjengelig informasjon selv der denne er ufullstendig. Kilder hentet inn til denne rapporten daterer seg fra 2012–2019. Det kan også hende at noe av den informasjonen vi har rapportert, har blitt oppdatert etter vår siste datainnhenting. Utover dette har Utdanningsforbundet vært i kontakt med tillitsvalgte på universitet og høyskoler, hvorav enkelte har videresendt informasjon om FoU-tid på sine institusjoner. Informasjonen som har blitt sendt inn, har også blitt tatt med i rapporten. Innhenting av informasjon har blitt gjort i to omganger: mars 2019 og november 2019. Dette har gitt oss et innblikk i noen endringer i FoU-tildeling på enkelte institusjoner.

Gjennom våre nettsøk finner vi at det er stor variasjon mellom institusjonene med hensyn til mengden av informasjon som er offentlig tilgjengelig. Institusjoner som ikke har tilgjengelig informasjon om fordeling av FoU-tid finnes ikke på listen under. Utvalget vårt er alle høyskoler og universiteter i Norge som tilbyr lærerutdanning som vi har funnet relevant informasjon om.

Dette inkluderer fakulteter/institutter på

  • Universitetet i Oslo (UiO)
  • Nord universitet (NU)
  • Høgskolen i Østfold (HiØ)
  • Høgskolen i Innlandet (HINN)
  • Universitetet i Bergen (UiB)
  • Høgskolen i Volda (HVO)
  • Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO)
  • Universitetet i Stavanger (UiS)
  • Universitetet i Agder (UiA)
  • Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH)
  • OsloMet – Storbyuniversitetet (OsloMet)
  • Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT)
  • Samisk Høgskole (SH)
  • Norges Musikkhøgskole (NMH)

Noen universiteter og høyskoler har et felles FoU-system, mens det ved andre institusjoner er slik at fordeling av FoU-tid er fakultetene eller instituttenes anliggende. Hvilke FoU-tildelingssystemer som ligger til grunn for den informasjonen vi trekker fram, varierer dermed noe fra institusjon til institusjon.

2. Fordeling av tid til FoU og undervisning

Vi har tatt utgangspunkt i tre kategorier av ansatte. Disse er 1) professorer og dosenter, 2) førsteamanuenser og førstelektorer, og 3) andre vitenskapelig ansatte. Med andre vitenskapelig ansatte refereres det hovedsakelig til stillingskategoriene universitetslektor, høyskolelektor, universitetslærer, og høyskolelærer. Tiden som forutsettes brukt til forskning og utviklingsarbeid, oppgis som en prosentandel av den vitenskapelig ansattes totale arbeidstid. Ved noen institusjoner vil ansatte i undervisnings- og forskerstillinger få langt mindre tid til FoU enn til undervisning og andre studentrelaterte oppgaver. Det er viktig å understreke at prosentandelen tid til FoU-arbeid ikke bare varierer mellom institusjoner, men også mellom stillingskategorier og innenfor samme stillingskategori ved ulike enheter ved samme institusjon.

2.1. Professorer og dosenter

Ved noen institusjoner er arbeidstiden tilnærmet jevnt fordelt mellom FoU og undervisning for ansatte i professor- og dosentstillinger. Dette gjelder Universitetet i Oslo (UiO) med47 %, Nord universitet (NU) med 50 %, Høgskolen i Østfold (HiØ) med 50 %, Høgskolen i Innlandet (HINN) med 45 % og Universitetet i Bergen (UiB) med 44 %. Ansatte i professorstilling på Høgskolen i Volda (HVO) får derimot 35 % FoU-tid, mens ansatte i professorstillinger på Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) får 30 % FoU-tid.

Innhentet informasjon om Universitetet i Tromsø (UiT) viser at både professorer og dosenter har en 50/50-fordeling av arbeidstiden mellom undervisning og FoU. Et annet interessant funn er at UiB har slått fast at 44 % FoU-tid ikke bare er en rett, men også en plikt. At dette er en plikt kan vise til at institusjonen er pliktet til å tilrettelegge for FoU, samtidig som ansatte på sin side også er forpliktet til å utføre forskning og utviklingsarbeid og levere forskningsresultater.

Enkelte institusjoner skiller seg ut ved betydelig skjevdeling mellom FoU og undervisning for ansatte i professor- og dosentstillinger. Dette gjelder Universitetet i Stavanger (UiS) hvor professorer og dosenter får 25 % FoU-tid, og Universitetet i Agder (UiA) og Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) med minst 10 % FoU-tid i disse stillingskategoriene.

Tabell 1: FoU-tildeling til ansatte i professor- og dosentstillinger. Prosent.*

  UIO NU HiØ HINN UiB HVO KHiO UiT UiS UiA DMMH
Professor 47% 50% 50% 45% 44% 35% 30% 50% 25% 10% 10%
Dosent - 50% 50% 45% 44% - - 50% 25% 10% 10%

*Tabellen tar for seg institusjoner hvor vi har funnet informasjon knyttet til disse stillingene. Institusjoner som er med i denne kartleggingen, men som vi ikke har funnet informasjon om, er ikke inkludert i tabellen.

2.2. Førsteamanuenser og førstelektorer

FoU-tid som andel av stilling for ansatte i førsteamanuensisstillinger ved norske universiteter og høyskoler som vi har innhentet data om, varierer fra 47 % til 30 %. På UiO er det 47 %, på NU 40 %, HINN har 40 %, HVO 35 %, og HiØ har 30 %. Ved UiT kan vi anta at ansatte i førsteamanuensisstillinger – i likhet med professor- og dosentstillinger – får 50 % FoU-tid. Dette er på bakgrunn av at UiT uttrykker at også førsteamanuensisstillinger får tildelt like mye tid til FoU-arbeid og undervisning som professorer og dosenter.

FoU-tid som andel av stilling for ansatte i førstelektorstillinger ved norske universiteter og høyskoler varierer fra 35 % til 0 %. Førstelektorer ved HINN og HVO får mest FoU-tid, med 35 %. Ansatte i førstelektorstillinger ved UiT, NU, OsloMet, KHiO, og HiØ får 30 % FoU-tid. Ved UiB vil ansatte i førstelektorstillinger normalt kunne benytte 25 % av arbeidstiden sin til FoU. Ved UiS får ansatte i førstelektorstillinger 10–20 % FoU-tid. FoU-tid som andel av stilling til ansatte i førstelektorstillinger ved UiO varierer fra institutt til institutt, noe som tydelig framkommer ved at ansatte førstelektorer ved Institutt for spesialpedagogikk (ISP) får 20 % FoU-tid, mens ansatte ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ikke får FoU-tid. Derimot får ansatte ved ILS 15 % tid til faglig utvikling. Hva som legges i begrepet faglig utvikling spesifiseres ikke på ILS sine nettsider. Det er interessant at det på UiO sine institutter er en variasjon i bruken av begrepene «FoU» og «faglig utvikling».

Tabell 2: FoU-tildeling til ansatte i førsteamanuensis- og førstelektorstillinger. Prosent.*

  UiO NU HiØ HINN HVO UiT KHiO UiS
Førsteamanuensis 47% 40% 30% 40% 35% 50% - -
Førstelektor

ISP: 20%

ILS: 0%**

30% 30% 35% 35% 30% 30% 10-20%

* Tabellen inkluderer kun institusjoner der vi har funnet informasjon om stillingene. Institusjoner som er med i denne kartleggingen, men som vi ikke har funnet informasjon om er ikke inkludert i tabellen.
**Ansatte ved førstelektorstillinger på ILS på UiO får 15 % tid til faglig utvikling

2.3. Andre vitenskapelige ansatte

Med «andre vitenskapelige ansatte» mener vi hovedsakelig stillingskategoriene universitetslektor, høyskolelektor, universitetslærer og høyskolelærer. Vi fant at universitet og høyskoler som regel gir betydelig mindre FoU-tid til ansatte i disse stillingene enn til ansatte i professor- og dosentstillinger. Ved UiS får ansatte i universitetslektor- og lærerstillinger 10–20 % FoU-tid. Ved OsloMet får ansatte i høyskolelektorstillinger 20 % FoU-tid. Alle faglig ansatte ved HINN som ikke er tilsatt i professor-, dosent-, førstelektor- eller førsteamanuensisstillinger, får 15 % FoU-tid. Ved UiT får ansatte i universitetslektor-stillinger 20 % FoU-tid, mens ansatte i universitetslærer-, høyskolelærer- og øvingslærerstillinger får 10 % til faglig oppdatering.

Tabell 3: FoU-tildeling til ansatte i universitetslektor-, universitetslærer-, høyskolelektor- og øvingslærerstillinger. Prosent.*

  UiS OsloMet HINN UiT
Universitetslektor 10-20% - 15% 20%
Universitetslærer 10-20% - 10%**
Høyskolelektor   20%
Øvingslærer      


* Tabellen inkluderer kun institusjoner som gir informasjon om stillingene. Institusjoner som er med i denne kartleggingen, men som vi ikke har funnet informasjon om, er ikke inkludert i tabellen.
**Ansatte i universitetslærer-, høyskolelærer- og øvingslærerstillinger ved UiT får 10 % tid til faglig oppdatering.

2.4 Tildeling av tid til FoU og undervisning

Slik kapitlene 2.1, 2.2 og 2.3 viser, er det stor variasjon i FoU-tid ved ulike institusjoner og for de enkelte stillingskategoriene. For det første viser det seg at toppkompetente – som her defineres som ansatte i professor- og dosentstillinger – oftere har tilnærmet 50/50 fordeling av tid til forskning og utviklingsarbeid og tid til undervisning i sine stillinger. Vi finner at normen er at toppkompetente får mellom 44 og 50 % FoU-tid. For ansatte i øvrige stillingskategorier finner vi at tildelingen av tid til forskning og utviklingsarbeid ofte er lavere enn tid til undervisning og andre studentrelaterte arbeidsoppgaver. Jo lavere stillingskategori, jo mindre tid til forskning og utviklingsarbeid.

Stillingskategorien førsteamanuensis er interessant, fordi det er vanskelig å se et mønster i tildelt FoU-tid basert på selve stillingskategorien. Dette vil si at tid til undervisning og tid til forskning og utviklingsarbeid ikke tar utgangspunkt i selve stillingskategorien, men snarere er sterkt avhengig av hvilken institusjon førsteamanuensene er ansatt på. Ved UiO, UiB og UiT får ansatte i førsteamanuensisstillinger 44–50 % FoU-tid, noe som er på linje med toppkompetente. Førsteamanuenser på disse universitetene får tildelt like mye FoU-tid som professorer og dosenter. Derimot kan vi se at førsteamanuenser ved andre institusjoner får mindre FoU-tid sammenliknet med toppkompetente ved samme institusjon.

Stillingskategorien førstelektor skiller seg også ut fra andre stillingskategorier med tanke på FoU-tid. Her er det interessant at ulike institusjoner tildeler relativt lik andel FoU-tid til ansatte i førstelektorstillinger. Våre funn viser at førstelektorer ved de fleste institusjonene får 25–35 % FoU-tid.

3. Søknadsbasert tildeling av tid til forskning og utviklingsarbeid

Kartleggingen viser at noen universitet og høyskoler skiller seg ut gjennom å tildele lite tid til FoU til ansatte i alle eller noen stillingskategorier. Ved mange av disse har de faglig ansatte imidlertid mulighet til å øke andelen arbeidstid til forskning og utviklingsarbeid gjennom søknadsbaserte ordninger. Det er stor variasjon mellom institusjonenes søknadsbaserte ordninger. Vi har delt dem inn i tre kategorier;

  • søknad om FoU-midler-, -tid og -ressurser
  • søknad om FoU-stipend
  • fritak fra undervisning i form av FoU-termin, undervisningsfri og utdanningstermin

3.1. Søknadsbaserte ordninger

Flere av institusjonene vi har undersøkt gir ansatte i undervisnings- og forskerstillinger mulighet til å øke sin FoU-tid. Ved HiØ opplyses det om at FoU-tid i arbeidsplanen ikke er en rettighet, og at arbeidstid til forskning og utviklingsarbeid tildeles etter søknad. Ansatte i undervisnings- og forskerstillinger kan få tildelt FoU-tid opp til en angitt norm for sin stillingskategori. Ved UiS og Samisk Høgskole (SH) gis det muligheter for å søke om tid til FoU-arbeid. UiS tildeler 150 timer til faglig oppdatering. Ved innvilget tid til FoU vil imidlertid de tildelte timene til faglig oppdatering falle bort. Ved SH kan ansatte i undervisnings- og forskerstillinger bli tildelt ekstra tidsressurser til forskning og utviklingsarbeid. Et grunnleggende krav er at søknaden om økt FoU-tid samsvarer med prioriteringer i strategien for forskning og utdanning ved institusjonen.

3.1.1. Søknad om FoU-ressurser-, -midler, og -tid

Ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved UiA, HINN, OsloMet og Norges Musikkhøgskole (NMH) kan søke om FoU-midler. UiA ønsker å stimulere til økt fokus på forskning og utviklingsarbeid blant sine faglige ansatte ved lærerutdanningene gjennom å sette av midler til forskning og utviklingsarbeid som er relevant for lærerutdanningene og praksisfeltet. FoU-midler tildeles prosjekter innen lærings- og undervisningsformer, fagdidaktikk, profesjonsfaglig digital kompetanse, barnehagepedagogikk med fokus på barns hverdagsliv i barnehagen, og lærerutdanning.

Ved HINN kan ansatte i undervisnings- og forskerstillinger øke sin forskningstid gjennom ekstern finansiering eller søknad på interne midler vurdert etter fastsatte kriterier. Vi har i vår datainnsamling ikke fått tilgang til disse kriteriene. HINN har en øvre grense på 55 % FoU-tid, og en nedre grense på 45 % undervisningstid. Tildeling av FoU-tid vurderes ut fra den ansattes tidligere oppnådde resultater, i tillegg til framtidige mål.

Ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) på OsloMet, kan faglig ansatte søke om intern finansiering av FoU-tid, men finansieringsordningene er kun tilgjengelige for fast ansatte.

I NMHs FoU-strategi for 2018–2025 heter det at fagpersonalet normalt har en viss andel FoU i sine stillinger, men at ytterligere FoU-ressurser kan tildeles til særskilte prosjekter. Ekstra FoU-ressurser kan søkes til kunstneriske utviklings- og/eller forskningsprosjekter som kan være en del av NMHs ulike sentre, hvor CERM – Senter for utdanningsforskning i musikk – er en av disse.

3.1.2. FoU-stipend

Ved DMMH og HVO er det mulig å søke om FoU-stipend. Alle ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved DMMH har 10 % FoU-tid, og kan søke om FoU-stipend som kan øke den enkeltes FoU-tid til opptil 50 % av stillingen. For skoleåret 2020/21 kan høyskolelektorene søke på tre typer FoU-stipend; inntil ett ph.d.-stipend som utgjør tre årsverk, inntil seks stipender som utgjør 15 %-stilling, eller inntil to stipender som utgjør 40 %-stilling. Søknadene vurderes av et vitenskapelig utvalg.

Faglig ansatte i minimum 50 % fast stilling ved HVO kan søke om FoU-stipend. Ved HVO innebærer FoU-stipend et frikjøp fra andre arbeidsoppgaver som inngår i stillingen. Ved innvilget FoU-stipend skal den ansatte få mulighet til å bedrive forskning og faglig utvikling i ett semester for å gjennomføre et faglig basert program for videre kvalifisering. Den ansatte skal ved hjelp av FoU-stipendet gis mulighet til å drive målrettet kompetanse- og kunnskapsutvikling, forskning og utviklingsarbeid. Vedkommende kan også bruke FoU-stipendet på annen virksomhet så lenge det bygger opp den enkeltes og institusjonens faglige, pedagogiske og administrative kompetanse. Denne kompetanseutviklingen gjelder i første omgang ikke høyskolelektor og førsteamanuenser. Søknader vurderes ut fra avdelingenes prioriteringer og midlene til disposisjon deles ut av Forskingsutvalget ved høyskolen. Tilbudet om FoU-stipend ved HVO forutsetter at den enkelte har fått innvilget frikjøp fra andre oppgaver i egen stilling, og at det ansettes en faglig kompetent vikar for den aktuelle tidsperioden.

3.1.3. Fritak fra undervisning: FoU-termin, undervisningsfri og utdanningstermin

Ved UiB, UiT og HiØ kan faglig ansatte søke om økt tid til FoU-arbeid i form av FoU-termin, undervisningsfri, friår/frisemester og utdanningstermin. Ved UiS kan ansatte i undervisnings- og forskerstillinger få innvilget fritak fra deler av undervisningsstillingen på grunnlag av eksterne FoU-midler. Forskningspermisjon praktiseres ved ILS på UiO, og forskningspermisjon med lønn anses som en stipendiatperiode. Dermed inngår det ikke i den ordinære fordelingen av arbeidspliktene.

HiØ har søknadsordning om friår, frisemester og delvis fritak fra undervisning. Faglig ansatte som har vært i fast stilling i minst tre år og som er i full stilling på søknadstidspunktet, kan søke om friår eller frisemester. Ordningene gjelder alle stillingskategorier. I tilfeller hvor det i samme semester er flere søkere i samme fagområde, vil søknadene bli vurdert opp mot hverandre. I vurderingen blir publiseringskanal, faglig innhold, søkerens resultater fra tidligere FoU-arbeid, samt internasjonaliseringsperspektiv vektlagt. Vurderingen vil også ta hensyn til tidsrommet for forrige friår / frisemester / delvis undervisningsfri. I denne sammenheng forutsettes det som regel en karantenetid på fem semester, og ved delvis undervisningsfri vil karantenetiden være minst tre semester.

Ved UiT kan fast ansatte i stillingskategoriene professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor søke om FoU-termin. Også ansatte i midlertidige stillinger kan søke FoU-termin dersom den ansatte har hatt et langvarig ansettelsesforhold ved institusjonen. FoU-termin på UiT er et virkemiddel for å styrke kvalitet og omfang av FoU-virksomhet ved institusjonen gjennom å gi faglige tilsatte en reell mulighet til å drive sammenhengende FoU-arbeid; enten det er fordypning i egen forsknings- og innovasjonsvirksomhet, utvikling av prosjekter, utvikling av metoder eller etablering av FoU-samarbeid med andre miljøer, nasjonalt og internasjonalt. FoU-termin på UiT beskrives som et strategisk tiltak for å nå institusjonens mål, tillegg til at det skal styrke kvaliteten på FoU-arbeidet som gjøres.

Ved UiB tilbys det både en særlig tidsordning for FoU-tiltak og forskningstermin. Tidsordning for FoU-tiltak tilbys til fast ansatte i minst 50 % stilling i stillingskategoriene dosent, førstelektor, og førsteamanuensis. En forutsetning for at ansatte i førsteamanuensisstillinger skal kunne benytte seg av ordningen, er at FoU-tiltaket skal bidra til personlig opprykk. Det stilles krav om at søkeren har fullført minst tre års sammenhengende fast tjeneste i de gjeldende stillingskategoriene for å søke inntil tre måneder særlig tidsordning for FoU-tiltak. Ved søknad om inntil seks måneders særlig tidsordning må søkeren ha gjennomført seks års sammenhengende tjeneste.

Ved UiB kan ansatte i undervisnings- og forskerstilling med forskerkompetanse i minst 50 % fast stilling som professor eller førsteamanuensis, søke om forskningstermin. Hensikten med ordningen er å styrke og utvikle forskning, forskningsbasert undervisning og innovasjon. En forutsetning for å søke om ett års forskningstermin er at søkeren har seks års ansiennitet som professor eller førsteamanuensis i 50 % stilling. Ved søknad om et halvt års forskningstermin, forutsettes det ansettelse ved institusjonen i minst tre år. I noen tilfeller vil det være mulig å søke om å få innvilget kortere forskningstermin, som da resulterer i lavere krav om opptjeningstid. Karantenetiden ved UiB er på sju år.

4. Dokumentasjon og resultater

Effektivitet, resultatorientering og redegjørelse for ansvar (accountability) har fått en framtredende rolle ved mange av samfunnets institusjoner, inkludert universitets- og høyskolesektoren (Langfeldt, 2008). Ved flere av universitetene og høyskolene kommer dette til uttrykk ved at ansatte i undervisnings- og forskerstillinger må gjennomføre samtaler med ledere om eget arbeid, dokumentere FoU-resultater, samt levere planer om framtidig forskning og utviklingsarbeid.

4.1. Krav til dokumentasjon

Ved Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Bergen (UiB) uttrykkes det et eksplisitt krav om at ansatte i undervisnings- og forskerstillinger må sende inn dokumentasjon på gjennomført forskningsarbeid og framtidige forskningsplaner. Dokumentasjonen er en forutsetning for tildeling av ny FoU-tid. Ved UiA tildeles forskningstid på grunnlag av resultater, den ansattes ambisjonsnivå og planer for karriereutvikling. UiB krever at ansatte i undervisnings- og forskerstilling med FoU-tid har en plan for FoU-arbeidet, i tillegg til at resultatene av arbeidet publiseres. Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) krever at førstelektorer, førsteamanuenser, professorer og dosenter sender inn dokumentasjon på eget FoU-arbeid, planer og ambisjoner to ganger i året. I begynnelsen av studieåret skal planer for FoU-arbeid for det kommende året innrapporteres, og ved slutten av kalenderåret skal den ansatte sende inn en rapport om sitt rapportpliktige FoU-arbeid.

Ved Høgskolen i Østfold (HiØ), Nord universitet (NU), og Høgskolen i Innlandet (HINN) vurderes tildeling av FoU-tid i lys av den ansattes publikasjonspoeng og dokumenterte resultater. Ved HiØ stilles det krav om at ansatte med 20 % FoU-tid eller mer (høyskolelektor; 20 %, førsteamanuensis og førstelektor: 30 %, professor og dosent: 50 %) publiserer hvert år. Ved NU er kravene for FoU-tid i gjennomsnitt ett publikasjonspoeng per år, eller 2–4 poeng over tre år, avhengig av stillingskategori. Også ved HINN vurderes framtidig tildeling av FoU-tid i lys av tidligere oppnådde resultater, i tillegg til framtidige mål. Fordelingen blir gjort i dialog mellom den ansatte og arbeidsgiver.

4.2. Sanksjoner og belønninger

Ved flere av universitetene og høyskolene kan ansatte enten motta sanksjoner eller belønninger i form av redusert eller økt FoU-tid. Med dette menes at ansatte som følge av utilfredsstillende FoU-arbeid kan få redusert FoU-tid. På den andre siden betyr dette at ansatte kan belønnes med mer FoU-tid på grunnlag av svært tilfredsstillende FoU-arbeid. Arbeidet vurderes av ledelsen eller et dedikert utvalg.

HINN, UiB, Universitetet i Tromsø (UiT), og NU skiller seg i vår datainnsamling ut i form av at utilfredsstillende FoU-arbeid resulterer i mindre FoU-tid for den ansatte. Ved HINN, UiB og UiT kan manglende oppfyllelse av FoU-forpliktelser resultere i at arbeidstiden kan endres i form av at tid avsatt til FoU-arbeid blir overført til studentrelaterte aktiviteter. Med andre ord vil den ansattes FoU-tid kunne reduseres som et resultat av manglende måloppnåelse. Ansatte ved HINN kan også trekkes i FoU-tid dersom de i liten grad bidrar i søknader om eksterne forskningsprosjekter. Ingen ansatte skal ha mindre enn 10 % FoU-tid etter trekk.

Ved UiT og UiB finnes det muligheter for tilpasning og tilrettelegging dersom FoU-forpliktelsene ikke oppfylles. Dersom en ansatt ikke oppfyller forpliktelsene om å utføre FoU-arbeid, kan arbeidsgiver sammen med den ansatte velge å kartlegge årsaker til manglende FoU-innsats. Basert på kartleggingen som gjøres, vil tilrettelegging og tilpasning for økt FoU-innsats iverksettes.

Gjennomgangen av NUs nettsider viser at institusjonen fra høsten 2019 ønsker å redusere FoU-tiden til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger til 10 %. Dette gjelder førstelektorer, førsteamanuenser, professorer og dosenter som ikke har avlagt tilstrekkelig mange publikasjonspoeng i perioden 2016–2018. NU begrunner dette med trang økonomi med behov for innsparing.

Ved UiA kan ansatte som påtar seg mer undervisning, veiledning og sensur enn fastsatt for stillingskategorien, motta belønning. Den ansatte kan avtale at produksjonsgevinsten overføres til Konto for faglig utvikling (KFU-konto) og midlene kan brukes på utgifter knyttet til forskning og utvikling for den enkelte ansatte. I denne rapportens kapittel 3.1.2, som omhandler søknad om FoU-stipend, kommer det fram at ved Høgskolen i Volda (HVO) og DMMH kan høy måloppnåelse og høy publiseringsgrad tas med i vurderingen av søknaden om FoU-tid.

Ved HVO kan ansatte motta en FoU-pris for fremragende innsats. Målet med prisen er å rette oppmerksomheten mot ansatte som har utmerket seg med sitt FoU-arbeid. I tillegg skal prisvinnerne fungere som rollemodeller for fagmiljøet, og dermed bidra til at både kvaliteten og omfanget på FoU-arbeidet øker. Prisen er på 30 000 kroner.

5. Konkurranse – mellom institusjoner og mellom ansatte

På bakgrunn av kartleggingen vil vi hevde at tildeling av FoU-tid kan skape tilsiktet og utilsiktet konkurranse mellom institusjoner. I tillegg kan det resultere i konkurranse mellom ansatte innad i den enkelt institusjon. Institusjonene kan konkurrere i publiseringspoeng, rekruttering, status, og kvalitet. På den andre siden kommer konkurranse mellom ansatte innad i hver enkelt institusjon særlig til uttrykk gjennom karriereutvikling. Dette kan ses i lys av det vi i kapittel 3 har betegnet som søknadsbaserte ordninger for tildeling av FoU. Ved UiA uttrykkes det for eksempel at tid til forskning og utviklingsarbeid er et viktig virkemiddel for ansattes karriereutviklingsmuligheter. Det er i tillegg en viktig konkurransefaktor for å rekruttere professorer og dosenter til universitetet. Et annet eksempel er at FoU-termin ved UiT skal fungere som et virkemiddel for å tiltrekke og rekruttere ansatte til undervisnings- og forskerstillinger ved institusjonen. Dette viser at forskningstid tidvis blir brukt som et verktøy for å rekruttere søkere til undervisnings- og forskerstillinger.

Studiekvalitetsforskriften § 3-6 (1) krever at utdanningsinstitusjoner har utdanning, stabil forsknings-virksomhet eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og faglig utviklingsarbeid av høy kvalitet. NOKUT som akkrediteringsinstitusjon sier i sin veileder Akkreditering som høyskole. Veiledning for institusjoner som søker institusjonsakkreditering (2019, s. 7) at stabilitet i forskningsarbeid dokumenteres gjennom utviklingen i publikasjonspoeng de siste fem årene.
Institusjonene må dokumentere hvordan publikasjonspoeng fordeler seg mellom ulike fakulteter / institutter / avdelinger og hvordan poengene sammenliknes med andre institusjoner. En slik tolkning av stabilt forskningsarbeid ved institusjoner gjør at institusjoner må sammenlikne sine forskningsresultater med andre institusjoner.

Også nettbaserte rapporteringsløsninger som Cristin gjør sammenlikninger mellom institusjoner både enkelt og tilgjengelig for alle. For eksempel viser rapporten NVI : publikasjoner, publikasjonspoeng og forfatterandelen per institusjon (2018), som er publisert på Cristins nettsider, at publisering øker i Norge, og at forskere ved universiteter og høyskoler bidrar mest til denne økningen. Vår kartlegging viser på den ene siden at de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger på bakgrunn av FoU-tildeling har ulike forutsetninger for å drive forskning og utviklingsarbeid. På den andre siden er det et press på at ansatte ved universiteter og høyskoler skal øke publiseringen.

6. Hovedfunn og forslag til videre arbeid

Kartleggingen viser at det er relativt stor variasjon i FoU-tildeling mellom institusjonene. På den ene siden er det noen institusjoner som har en tilnærmet 50/50-fordeling av arbeidstiden mellom FoU-arbeid og undervisning for noen stillingskategorier. UiO, NU, HiØ, HINN, og UiB er institusjoner som tilbyr sine ansatte i professor- og dosentstillinger en slik fordeling av arbeidstiden. På den andre siden finner vi institusjoner som tilbyr sine ansatte i professor- og dosentstillinger langt mindre tid til FoU-arbeid. Dette gjelder hovedsakelig UiS, UiA, og DMMH. Det er relevant å påpeke at det ved noen institusjoner er relativt store forskjeller i tildeling av FoU-tid mellom stillingskategorier, mens det på andre institusjoner er tilnærmet samme FoU-tid uavhengig av stillingskategori.

Førsteamanuensisstillingen har i vår kartlegging vist seg å være den stillingskategorien som er preget av størst variasjon med tanke på tid tildelt til forskning og utviklingsarbeid. Ved enkelte institusjoner får førsteamanuenser tildelt FoU-tid tilsvarende ansatte i professor- eller dosentstilling, mens ved andre institusjoner tildeles førsteamanuenser mindre FoU-tid enn toppkompetente. HiØ er et eksempel på dette. Ansatte i førsteamanuensisstilling får 20 prosentpoeng mindre FoU-tid enn professorer. Førsteamanuenser ansatt ved UiO får 47 % FoU-tid, hvilket er det samme som for professorer.

De fleste høyskoler og universitet tilbyr ansatte muligheter til å øke sin FoU-tid. Det finnes ulike søknads-baserte ordninger på institusjonene. Til tross for variasjon i ordninger og navn på ordningene, deler de noen fellestrekk:

  • Det stilles krav til den ansatte om å vise til tidligere resultater fra forskningsrelatert arbeid og framtidige forskningsplaner.
  • Innvilgede søknader om økt FoU-tid gir ansatte mulighet til å få en relativt lik fordeling av arbeidstiden til henholdsvis undervisning og til forskning og utviklingsarbeid.
  • Søknadsbaserte FoU-ordninger ser ut til å være relativt vanlige i UH-sektoren. Til videre arbeid med denne tematikken, anbefaler vi å kartlegge ordninger for frikjøp fra arbeidsoppgaver i ulike stillinger på ulike høyskoler og universiteter.

Kartleggingen viser på den ene siden at de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger på bakgrunn av FoU-tildeling har ulike forutsetninger for å drive forskning og utviklingsarbeid. På den andre siden er det et press på at universiteter og høyskoler skal øke publiseringen. Hvordan sammenlikning av publiseringspoeng påvirker de ansatte ved universitet og høyskoler har ikke vært en del av denne kartleggingen. Til videre arbeid kan det dermed være aktuelt å undersøke hvordan krav om publisering og ulik tildeling av tid til FoU-arbeid påvirker publiseringspoeng og arbeidsmiljøet blant ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved forskjellige universitet og høyskoler i Norge.

Kartleggingen viser også et mønster der ansatte ved noen institusjoner stilles til ansvar for fravær av forskningsresultater selv der den ansatte er en aktiv forsker. Der hvor søknadsbaserte ordninger fungerer som en slags belønning for tidligere forskningsarbeid og framtidige forskningsplaner, i tillegg til å fungere som et motivasjonsverktøy, kan ansatte få redusert tid til forskning og utviklingsarbeid på bakgrunn av manglende resultater. I denne sammenheng kan de ansatte utsettes for konkurranse om forskningstid.

Gjennom kartleggingsarbeidet har vi erfart at det er utfordrende å finne informasjon om hvordan tid til forskning og utviklingsarbeid fordeles på universiteter og høyskoler. Dette kan være et uttrykk for mangel på transparens om temaet. Dette er et framtredende funn i kartleggingsarbeidet. Samtidig er det interessant at UiO, som et av Norges mest prestisjefylte og eldste universiteter, har utmerket seg som svært åpen om fordeling av tid til forskning og utviklingsarbeid for sine ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Informasjonen er lett tilgjengelig gjennom enkle internettsøk på institusjonens nettsider. Ved de øvrige universitetene og høyskolene var ikke dette tilfellet. I dagens samfunn hvor det stilles høye krav til forskningsbasert kunnskap er transparens om arbeidstiden til ansatte i UH-sektoren og fordeling av tid til undervisning, forskning og utviklingsarbeid nødvendig. 

Litteraturliste

Langfeldt G. (2008) Ansvar og kvalitet. Strategier for styring i skolen. Oslo. Cappelen Damm.

Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15

NOKUT (2019) Akkreditering som høyskole. Veiledning for institusjoner som søker institusjonsakkreditering. Hentet fra https://www.nokut.no/

NVI (2018): cristineng og forfatterandelen per institusjon

UNIT (2019). NVI rapportering 2018: fortsatt økning i antall vitenskapelige publikasjoner.
Hentet fra: https://www.cristin.no/statistikk-og-rapporter/nvi-rapportering/index.html

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.