TALIS Starting Strong 2018 – barnehageansattes syn på barnehagen

Faktaark  6  /  2020

Gutt ved matbordet i barnehagen klemmer kaviar ut av en tube
Dette faktaarket presenterer OECD-undersøkelsen TALIS Starting Strong (foto Linda Cartridge)

Store barnegrupper og mangel på personell er en kilde til stress. Dette er noe av det som blir trukket fram av barnehageansatte i undersøkelsen TALIS Starting Strong. Også det å mangle ressurser i form av økonomisk støtte, materiell og ansatte, blir oppgitt som stressende.

Publisert 15.05.2020

Om TALIS Starting Strong

TALIS Starting Strong er den første internasjonalt sammenliknende undersøkelsen som baseres på informasjon fra de som arbeider i barnehagen. Det er OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) som organiserer undersøkelsen, der Norge har deltatt som ett av ni land.

TALIS står for Teaching and Learning International Survey, og er en spørreundersøkelse OECD har gjennomført innenfor skoleområdet i 2008, 2013 og 2018.

TALIS Starting Strong (OECD 2019) bygger på denne undersøkelsen, og er tilpasset barnehageområdet, der den ble gjennomført for første gang i 2018.

Høsten 2019 la OECD frem den første av to hovedrapporter fra studien. Her rettes oppmerksomheten primært mot barnehagenes praksis, relatert til barnas læring, utvikling og trivsel. Den andre hovedrapporten skal etter planen lanseres høsten 2020, og denne vil hovedsakelig omhandle rekruttering, utvikling og det å beholde gode barnehageansatte.

TALIS Starting Strong er i utgangspunktet rettet mot de som arbeider med barn i aldersgruppen 3–5 år, men Norge har sammen med tre av de øvrige deltakerlandene også gjennomført undersøkelsen blant ansatte som arbeider med barna under tre år. OECD har planlagt å lansere en temarapport om de yngste barna, sommeren 2020.

 

Fotnote: sammen med tre av de øvrige deltakerlandene

Disse landene er Danmark, Israel og Tyskland

Gjennomføringen av TALIS Starting Strong

Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvaret for TALIS Starting Strong i Norge, mens Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har fått oppdraget med gjennomføring av studien i form av datainnsamling, analyse og rapportering av resultater til OECD. NIFU har også utformet en kortrapport som oppsummerer OECDs første hovedrapport (NIFU 2019), samt en dybderapport som ser resultatene fra TALIS Starting Strong i sammenheng med nasjonal barnehage statistikk (BASIL) og Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse (NIFU 2020).

Informasjonen i TALIS Starting Strong samles inn gjennom spørreskjemaer, som blir sendt ut til et representativt utvalg barnehager i hvert deltakerland. For aldersgruppen 3–5 år svarte drøyt 800 ansatte og 150 styrere i Norge, noe som innebærer at til sammen 144 barnehager inngår i datagrunnlaget (svarprosent, 79 %). For undersøkelsen rettet mot barn under tre år, inngår 161 barnehager (svarprosent, 90 %). Det er svært lite som skiller svarene til det norske barnehagepersonalet, uavhengig av om de arbeider med barn over eller under tre år.

Det blir benyttet to ulike spørreskjemaer i TALIS Starting Strong; et for barnehagens leder og et for øvrige ansatte. Styrernes spørreskjema inneholder snaut 40 spørsmål, mens de som har sitt daglige arbeid i direkte kontakt med barna besvarer i underkant av 50 spørsmål. Spørsmålene er organisert innenfor ulike temaer, med mål om å få kunnskap om hva det blir lagt vekt på i den pedagogiske praksisen, de ansattes syn på barns utvikling, egen faglige utvikling, trivsel og arbeidsmiljø. Undersøkelsen baseres med andre ord på barnehagepersonalets egenrapportering, og presenterer dermed deres oppfatninger, meninger og tanker om egen barnehage og pedagogiske praksis.

Deltakerland i TALIS Starting Strong:

  • Chile
  • Danmark*
  • Island
  • Israel
  • Japan
  • Korea
  • Norge
  • Tyrkia
  • Tyskland

* Danmarks svarprosent er for lav til å kunne brukes til sammenligning med de øvrige landene.

Hovedfunn fra TALIS Starting Strong

OECD presenterer en del av funnene fra studien i sammenlikningstabeller, der landene blir gitt fargekoder avhengig av om de er blant de tre som skårer best, de to i midten eller de tre landene som skårer dårligst. Det opereres ikke med terskelverdier for hva som er godt, middels eller dårlig, så plasseringen blir kun gitt i forhold til de øvrige deltakerlandene. På 40 hovedindikatorer fra studien, finner vi Norge blant topp tre på 19 av indikatorene. Vi er i midtsjiktet på 7, og blant de tre lavest presterende landene på 14 av indikatorene.

 

Fotnote: eller de tre landene som skårer dårligst

Danmarks svarprosent er for lav til å kunne inngå i sammenlikninger på tvers av land.

Barnehagepersonalet trives, men er misfornøyd med lønna

Norge er det landet i undersøkelsen med lavest andel ansatte som har sluttet i løpet av de siste 12 månedene. Så å si alle trives i jobben sin. Hele 97 prosent svarer at de «alt i alt er fornøyd med jobben», og enda flere rapporterer at både barna og foreldrene «verdsetter dem som barnehageansatte». Samtidig faller dette tallet ned mot 50 prosent, når det blir spurt om de føler seg verdsatt i samfunnet.

Til tross for høy jobbtilfredshet er det ikke mer enn 30 prosent av de spurte som er fornøyd med egen inntekt. Likevel er ikke alternativet om å øke barnehagepersonalets lønn blant de tre høyest prioriterte, når det spørres om hva de ville brukt pengene på om budsjettet hadde økt med 5 prosent. Her skiller Norge seg fra de øvrige deltakerlandene.

Store barnegrupper og mangel på personell er en kilde til stress

Blant de tre høyest prioriterte områdene de spurte kunne tenke seg å bruke ekstramidler på, finner vi det å «redusere størrelsen på barnegruppene ved å øke antallet barnehageansatte». Hele 63 prosent av de barnehageansatte oppgir at for mange barn i barnegruppene er en kilde til stress. Også det å mangle ressurser i form av økonomisk støtte, materiell og ansatte, oppgis som stressende for over halvparten av de spurte. Det samme gjelder stress i form av å ha ekstra oppgaver grunnet fravær i personalet.

De ansatte deltar i faglig utvikling, men ønsker mer kompetanse

Omtrent ni av ti barnehageansatte svarer at de har deltatt i en eller annen form for faglig utvikling i løpet av det siste året. Faglig utvikling defineres i spørreskjemaet som «aktiviteter som har som formål å utvikle dine ferdigheter, kunnskaper og kompetanse som barnehageansatt». Dette kan forstås som både etter- og videreutdanning, kurs, workshops, profesjonell nettverksdeltakelse og mer formelt samarbeid mellom barnehageansatte.

Flest ansatte har deltatt i faglig utvikling som omhandler barns utvikling, tilrettelegging for lek eller kreativitet og problemløsning.

Når det gjelder videre faglig utvikling, ønsker de barnehageansatte hovedsakelig mer kunnskap og kompetanse for å ivareta behovene til spesifikke grupper barn. Snaut 30 prosent svarte at de har stort behov for faglig utvikling når det gjelder arbeidet med barn med rett til spesialpedagogisk hjelp. Én av fem ansatte rapporterer også at kompetansebehovet for arbeidet med flerspråklige barn er stort. Om lag like mange svarer at de har stort behov for faglig utvikling når det gjelder arbeid med barn med ulike bakgrunn (OECD eksemplifiserer disse som flerkulturelle barn, barn fra ressurssvake hjem eller religiøse grupperinger).

Barnehagepersonalet i Norge oppgir for øvrig at mangel på «ansatte til å kompensere hvis jeg er borte» som den største hindringen for å delta i faglig utvikling. I tillegg trekkes det frem at det koster for mye, og at mangel på tid grunnet familieforpliktelser står i veien.

Vektlegging av sosioemosjonell utvikling og aktiviteter tilpasset barnegruppen

En relativt stor del av spørreskjemaene omfatter spørsmål rettet mot hva barnehagepersonalet gjør og legger vekt på i sin daglige interaksjon med barna. På tvers av deltakerlandene blir det særlig lagt vekt på barnas sosiale og språklige utvikling. Blant annet løftes det å oppmuntre barna til å hjelpe, trøste og dele med hverandre fram som noe barnehagepersonalet i stor grad legger vekt på. Når det gjelder barnas språkutvikling, svarer flest at de vektlegger sang, rim og regler, i tillegg til å oppmuntre barna til å snakke med hverandre.

Når det gjelder de ansattes arbeid med egen barnegruppe, peker svaralternativene med høyest tilslutning i retning av et ønske om best mulig tilpassing av den pedagogiske praksisen. Dette dreier seg om å igangsette aktiviteter som er tilpasset barnas interesser og deres utviklingsnivå, samt å foreslå aktiviteter som kan bidra til å utvide barnas evner.

NIFUs dybderapport

I dybderapporten Trivsel, læring og utvikling i barnehagen setter som påpekt NIFU resultatene fra TALIS Starting Strong i sammenheng med nasjonal barnehagestatistikk og resultater fra Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse. Det blir konkludert med at mye fungerer godt i den norske barnehagen, før NIFU også løfter fram tre forhold det er behov for mer kunnskap om i den videre utviklingen av sektoren:

  1. Det synes som om de pedagogiske lederne skårer noe dårligere enn øvrige ansatte når det gjelder stress og trivsel, men analysen gir ingen inngående svar på hvorfor det er slik.

  2. Det ser ut til å være små forskjeller mellom barnehager med ulik eierform, men det er behov for mer systematisk kunnskap blant annet for å forstå hvilke betydning større kjede- og konsernbarnehager har for sektoren.

  3. Foreldre virker noe mer fornøyde i små og mellomstore barnehager. Også tidligere forskning har påpekt dette, men det synes vanskelig å gi sikre svar på hvorfor.

NIFU skal etter planen lansere en ny dybderapport våren 2021, og her vil data fra TALIS Starting Strong kompletteres med kvalitative intervjuer av et utvalg ansatte og styrere i norske barnehager.

Lenker til rapportene fra TALIS Starting Strong

OECD (2019): Providing Quality Early Childhood Education and Care. Results from the Starting Strong Survey 2018

NIFU (2019): TALIS Starting Strong Survey: Første hovedfunn

NIFU (2020): Trivsel, læring og utvikling i barnehagen.Resultater fra TALIS Starting Strong Survey, Foreldreundersøkelsen i barnehage (FUBA) og BASIL

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.