TALIS 2018 – om lærere og skolelederes arbeidssituasjon

Faktaark  5  /  2020

En blid lærer foran tavla.
Dette faktaarket presenterer noen av funnene i TALIS 2018. Foto: Ole Walter Jacobsen

Norske lærere og skoleledere er stort sett tilfredse i jobben. Men mange opplever stress, og det er først og fremst mengden administrativt arbeid og arbeidet med elevvurdering som er stresskilder. Dette er noe av det som kommer fram i TALIS 2018-undersøkelsen.

Publisert 30.04.2020

Last ned TALIS 2018 – om lærere og skolelederes arbeidssituasjon. Faktaark 5/2020

Generelt om TALIS

Norge deltar i mange internasjonale undersøkelser innenfor utdanningsområdet, deriblant OECDs Teaching and Learning International Survey (TALIS). Det er en internasjonal sammenliknende undersøkelse innenfor viktige områder som kjennetegner arbeidshverdagen til lærere og skoleledere på ungdomstrinnet. Resultatene bygger ikke på tester, kun på at lærere og rektorer har besvart hvert sitt spørreskjema. Resultatene oppgis ikke på skole- eller kommunenivå, kun på landnivå. Studien kaster lys over temaer som OECD anser som sentrale for undervisning og læring. Slik norske myndigheter ser det bidrar TALIS-undersøkelsen med viktige innspill til kunnskapsgrunnlaget knyttet til kvaliteten på norsk skole. TALIS-undersøkelsen ble gjennomført i 2008, 2013 og for tredje gang våren 2018.

Generelt om TALIS 2018

I 2018 deltok 48 land, deriblant alle de nordiske. I Norge deltok 162 rektorer og 4154 ungdomsskolelærere i undersøkelsen. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for TALIS-undersøkelsen, mens Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo hadde oppdraget med å gjennomføre datainnsamling, analyse av data og rapportering av resultater. ILS samarbeidet med Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) om TALIS 2018. To norske kortrapporter og en omfattende internasjonal rapport har så langt blitt publisert. I dette faktaarket trekkes de viktigste funnene fra TALIS 2018 fram.

Gode relasjoner og høy trivsel

De aller fleste lærerne er enige i at lærere og elever vanligvis kommer godt over ens, og at lærerne ved skolen har tillit til hverandre. Ni av ti lærere er tilfredse med arbeidsplassen sin, og kun én av ti ville byttet til en annen skole dersom det var mulig.

Tilfredshet i jobben

Lærere og skoleledere er stort sett fornøyde med jobben. 95 prosent av lærerne uttrykker at de liker å jobbe ved skolen sin, 93 prosent at de er fornøyd med jobben, og 73 prosent at de ville valgt læreryrket på nytt. 87 prosent av lærerne er enige i at fordelene med å være lærer er klart større enn ulempene, men det er mer tvil knyttet til yrket blant de yngre lærerne. Det er kun 8 prosent som svarer at de angrer på at de ble lærere/skoleleder.

Mange lærere opplever stress i jobben. Yngre lærere opplever betydelig mer stress i jobben enn eldre lærere. Det er først og fremst mengden administrativt arbeid og arbeidet med elevvurdering som er kilder til stress. Også blant rektorene er mengden administrativt arbeid det som i størst grad oppleves som kilde til stress i jobben.

TALIS 2018 viser også at nesten halvparten av norske ungdomsskolelærere er misfornøyde med lønnen. De med få års erfaring er mer fornøyde enn de med lang erfaring. Over halvparten av norske skoleledere på ungdomstrinnet er fornøyd med lønnen.

Mange lærere opplever at yrket ikke er verdsatt i samfunnet. Kun hver tredje norske ungdomsskolelærer er enig i at lærerprofesjonen er verdsatt i samfunnet, mens seks av ti skoleledere mener det samme. En større andel yngre lærere er enige i at lærerprofesjonen er verdsatt i samfunnet sammenliknet med eldre lærere. 24 prosent av lærerne er enige i at lærere blir verdsatt i media.

God klasseledelse og arbeidsro

Det er god arbeidsro i norske klasserom. I gjennomsnitt går 82 prosent av en typisk undervisningsøkt med til undervisning og læring, mens 10 prosent av tiden går til å holde ro i klasserommet. Dette skiller seg fra situasjonen i flere andre land som ikke har en like positiv utvikling. Ifølge norske ungdomsskolelærere kommer også undervisningen raskt i gang når timen begynner. I TALIS 2008 svarte over halvparten av lærerne at det tar ganske lang tid å få roet ned elevene når timen begynner. Til sammenlikning rapporterer kun 17 prosent av lærerne om at dette er et problem i TALIS 2018. Norge er det landet som kan vise til størst positiv endring på dette området.

Sterk samarbeidskultur

Hele 95 prosent av norske lærere er enige i at det er en kultur for å støtte hverandre og samarbeide ved deres skole. Samarbeidet handler først og fremst om praktiske og koordinerende aktiviteter som deltakelse på teammøter, utveksling av undervisningsmateriell, og å diskutere utviklingen til bestemte elever. Samarbeid direkte knyttet til undervisningssituasjonen forekommer langt sjeldnere. Norge skiller seg likevel ut i positiv retning internasjonalt når det gjelder antall ungdomsskolelærere som har deltatt i faglig kompetanseutvikling sammen med kolleger. Norge er også det landet som har høyest andel lærere som samarbeider med kolleger for å sikre felles standarder for elevvurdering.

Sammenliknet med tidligere undersøkelser er det en reduksjon i andelen norske lærere som rapporterer å undervise i team. Ifølge den norske rapporten virker det ikke å være en felles kultur for å gi tilbakemelding på undervisningen i noen av de nordiske landene.

Autonomi og ansvar

Lærerne opplever stor grad av kontroll over kjerneoppgaver. 97 prosent mener de har kontroll over valg av fagstoff i planlegging og gjennomføring av undervisningen. 98 prosent oppgir at de har kontroll over valg av metoder. 97 prosent har kontroll over vurdering av elevenes læring. 94 prosent opplever at de har kontroll over måter å irettesette elevene på, og en like stor andel mener de selv kan bestemme hvor mye lekser som skal gis.

At lærere oppfatter at de har tilstrekkelig grad av profesjonell autonomi og kontroll over arbeidet sitt, handler også om mulighet for medbestemmelse og kultur for å håndtere felles oppgaver utover den individuelle autonomien. Resultatene viser at det virker å være en felles ansvarsfølelse i norsk skole. 86 prosent av norske lærere oppfatter at skolen gir personalet muligheter til å ta del i beslutninger som angår skolen. 80 prosent av lærerne mener at det hos dem finnes en kultur for delt ansvar i saker som angår skolen. En like stor andel mener de ansatte ved skolen deler et felles sett av oppfatninger om undervisning og læring, mens 84 prosent av skolelederne mener det samme. Det er noe mindre enighet blant norske lærere og skoleledere om ansatte ved egen skole håndhever regler for elevatferd likt for alle elevene ved skolen.

Læreryrket som karrierevei

60 prosent av ungdomsskolelærerne i alle de nordiske land svarer at læreryrket var deres førstevalg. Motivasjon for å bli ungdomsskolelærer handler for mange i stor grad om muligheten til å påvirke barn og unges utvikling, og muligheten til å gjøre noe samfunnsnyttig. Hver sjuende lærer under 35 år og hver femte lærer i alderen 35–39 år ser for seg at de vil jobbe som lærer i maksimum fem år til. På grunn av det store lærerbehovet i norsk skole, er det bekymringsfullt at såpass mange lærere i de yngste aldersgruppene kan tenke seg å forlate læreryrket i løpet av de nærmeste årene. Nærmere halvparten av norske skoleledere under 45 år ønsker å fortsette i jobben som rektor kun inntil fem år til, mens dette gjelder for hver tredje rektor i aldersgruppen 45–54 år.

Svak oppfølging av nyutdannede lærere

Kun hver fjerde lærer med fem års erfaring eller mindre svarer at de som nyutdannet deltok i et introduksjonsprogram som nytilsatt i skolen. Hele sju av ti nyutdannede lærere har ikke deltatt i innføringsaktiviteter i sin første jobb i skolen. Ifølge lærerne har kun hver femte nyutdannet lærer en veileder til å støtte seg. De nyutdannede og ofte yngste lærerne er de som har svakest oppfølging, og det er de som opplever størst grad av stress i arbeidssituasjonen. Når hele 31 prosent av lærere under 30 år er i midlertidig stilling, bidrar dette antakelig ikke til at de finner seg raskt til rette i nytt yrke.

Kompetanseutvikling

93 prosent av lærerne har de siste 12 måneder deltatt i aktiviteter for faglig og yrkesmessig utvikling. Her ligger Norge på snittet i OECD. Én av fire av norske ungdomsskolelærere har i løpet av det siste året tatt videreutdanning som gir studiepoeng. Omtrent halvparten viser til at den største hindringen for å delta i kompetanseutvikling er at det kolliderer med arbeidsplanen deres.

Hver femte lærer melder om stort behov for bedre kunnskap om å integrere IKT i undervisningen. 18 prosent av lærerne melder om stort behov for å bedre sin kunnskap om undervisning av elever med særskilte opplæringsbehov. Dette har vært en gjenganger i TALIS. Nærmere åtte av ti lærere mener at tiltakene for kompetanseutvikling har hatt betydning for undervisningen deres. 43 prosent av lærerne mener at det er for dyrt å delta på tiltak for kompetanseutvikling. Hver tredje lærer er enig i at mangel på insentiver ved å delta på kurs eller liknende er med på å begrense slik deltakelse.

Norske skoleledere virker å ha en høy deltakelse i aktiviteter for faglig og yrkesmessig utvikling. Og Norge er ett av de landene hvor flest ledere deltar på kompetanseutvikling eller kurs knyttet til fag, undervisningsmetoder eller pedagogiske tema. Likevel oppgir hver femte skoleleder at de har et stort behov for bedre kompetanse innenfor lokalt læreplanarbeid.

Rektorenes arbeidsrammer

Rektorer i alle nordiske land bruker en relativt stor del av arbeidstiden sin på administrative oppgaver. Dette inkluderer pedagogiske ledelsesoppgaver og møter knyttet til strategisk planlegging, ledelse og styring av aktiviteter som utarbeiding av kompetanseutviklingsplaner og personalsaker som ansettelse av personale. Bildet nyanseres noe ved at det er en stor andel rektorer som forsikrer seg om at lærerne føler ansvar for elevenes læringsresultater. Likedan er det en ganske stor andel som oppgir at de støtter opp om samarbeid mellom lærerne med tanke på å utvikle ny undervisningspraksis og som samarbeider med lærerne for å løse problemer med uro i klasserommet.

En mer læringsfremmende vurderingspraksis

Hele åtte av ti ungdomsskolelærere svarer at de ofte eller alltid gir skriftlig tilbakemelding på elevenes arbeider i tillegg til å sette karakter. Gode skriftlige tilbakemeldinger har en viktig funksjon ved at de kan gi elevene bedre innsikt i hvor de står faglig, og hva de bør legge vekt på i det videre arbeidet. Norge er blant landene hvor en slik vurderingspraksis forekommer hyppigst. Det ble også registrert at lærerne i større grad enn tidligere involverer elevene i vurderingsarbeidet.

Forventning om å lykkes

I spørreskjemaet blir lærere spurt om å vurdere i hvilken grad lærere er i stand til å lykkes med klasseledelse, undervisning og elevengasjement. Dette kalles mestringsforventning i rapporten. Andelen som svarer i stor grad eller svært stor grad er høyere innenfor klasseledelse og undervisning enn for elevengasjement. Prosentandelen som svarer i stor eller i svært stor grad er for noen av de konkrete spørsmålene slik:

  • være tydelig på mine forventninger til elevenes adferd: 90
  • håndheve forstyrrende adferd i klasserommet: 84
  • lage gode spørsmål til elevene: 72
  • bruke flere former for vurderingspraksis: 73
  • få elevene til å tro at de kan gjøre det bra i skolearbeidet: 80
  • hjelpe elever til å verdsette læring: 61
  • hjelpe elevene til å tenke kritisk: 67
  • motivere elever med svak interesse for skolearbeidet: 39

Utdanningsforbundet mener

Utdanningsforbundet mener det er positivt med en undersøkelse som gir innblikk i hvordan lærere og skoleledere selv opplever sin arbeidshverdag på ungdomstrinnet. Vi har etter TALIS 2018 spesielt merket oss hvordan unge lærere opplever sin egen arbeidssituasjon samt behovet for en sterkere satsing på støtte til og veiledning av nyutdanna lærere. Dette blir også sentralt i det videre arbeidet med å rekruttere og beholde lærere.

Lenker til de to norske rapportene:

TALIS 2018: Første hovedfunn fra ungdomstrinnet

TALIS 2018: Flere hovedfunn fra ungdomstrinnet (andre delrapport)

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.