Nøkkeltall for videregående opplæring 2019

Faktaark  4  /  2020

En gruppe elever i samtale fotografert i en sofa overnfra
Dette faktaarket presenterer oppdaterte nøkkeltall for videregående opplæring. Foto: Aksel Jemstad

Statistisk sentralbyrå har publisert foreløpige nøkkeltall for videregående opplæring for 2019. I dette faktaarket blir et utvalg av disse nøkkeltallene presentert, i tillegg til tall fra søkerstatistikken og lærlingstatistikken til Utdanningsdirektoratet.

Publisert 14.04.2020

Last ned Nøkkeltall for videregående opplæring 2019. Faktaark 4/2020

Statistisk sentralbyrå har publisert foreløpige nøkkeltall for videregående opplæring for 2019. I dette faktaarket blir et utvalg av disse nøkkeltallene presentert, i tillegg til tall fra søkerstatistikken og lærlingstatistikken til Utdanningsdirektoratet.

Hovedtrekk

Overordnet sett viser tallene at det store flertallet av elever går på en offentlig videregående skole, men at elevtallet ved private skoler har økt kraftig de siste 15 årene.

Om lag 98 prosent av alle 16-åringer begynner i videregående opplæring samme år som de avslutter grunnskolen. Totalt deltar 93,4 prosent av alle 16–18-åringer i videregående opplæring skoleåret 2019/20.

Det er fem studieforberedende utdanningsprogram, og fra høsten 2020 utvides antall yrkesfaglige utdanningsprogram fra åtte til ti. Det er et lite flertall søkere til yrkesfag – for første gang siden medier og kommunikasjon ble flyttet fra yrkesfag til studieforberedende. Det er også flere muligheter til å bytte mellom utdanningsprogrammer underveis i løpet.

Stadig flere blir lærlinger. I 2019 ble det inngått 23 000 nye lærekontrakter. Det er 550 flere enn i 2018. 78 prosent av de som søkte læreplass fikk lærekontrakt innen utgangen av 2019, den høyeste andelen siden målingen ble innført.

Elever og lærere i videregående opplæring

Videregående opplæring er den desidert største oppgaven til fylkeskommunene. I 2019 brukte fylkeskommunene nesten 35 milliarder kroner på videregående opplæring, herav 3,9 milliarder kroner på fagopplæring i arbeidslivet.

Kostnadene til fagopplæring i arbeidslivet økte med 7 prosent, noe som både skyldes flere lærlinger og økte tilskudd. I tillegg bevilget staten 1,6 milliarder kroner til tilskudd til videregående friskoler i 2019.

Fylkeskommunene brukte om lag 630 millioner kroner på tilbud særskilt tilpasset voksne.

Skoleåret 2019/20 er det 421 videregående skoler i Norge, og de har i gjennomsnitt 465 elever. 23 prosent av de videregående skolene er private, og de har betydelig færre elever i gjennomsnitt enn de offentlige.

I 2019 var det registrert i underkant av 22 400 lærerårsverk i videregående opplæring. Dette er en økning på om lag 70 årsverk sammenliknet med 2018.

I videregående opplæring er det ikke mulig å følge utviklingen med hensyn til lærertetthet gjennom offentlige statistikk og rapportering. Indikatoren som har vært brukt for videregående opplæring er tallet på elever per lærerårsverk. Telleren i brøken er tallet på elever i videregående opplæring. Nevneren i brøken er tallet på avtalte lærerårsverk, eksklusive lange fravær. Størrelsen blir ofte kalt «brutto lærerinnsats».

Landsgjennomsnittet med hensyn til antall elever per lærerårsverk er 8,6, og har falt noe siden 2017. Det er noen forskjeller mellom fylkene. Oslo har et noe større antall elever per årsverk enn de andre fylkene, med 11,0 elever per årsverk. Finnmark og Nordland er de to fylkene med lavest antall elever per årsverk, med henholdsvis 6,1 og 7,1.

Flere elever går på private videregående skoler

Samlet sett går nesten 8 prosent av elevene på private videregående skoler. Nærmere 15 400 elever gikk på en privat videregående skole høsten 2019. Dette er en økning på 85 prosent siden 2001. Omlag 12 300 av disse gikk på studieforberedende utdanningsprogram, mens i overkant av 3000 gikk på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er samtidig store forskjeller mellom fylkene. Hordaland har størst andel elever i private videregående skoler, med 14,5 prosent. Dette fylket har også størst økning sammenliknet med 2001, med 7,1 prosentpoengs økning, jf. figur 1 under.

Alle fylker, med unntak av Oslo, har hatt en økning i andelen elever som går på privat videregående skole.

Figur 1: Andel elever som går på privat videregående skole

Fig_1_faktaark_04.2020.png

Fylkeskommunale videregående skoler har i gjennomsnitt 560 elever, mens de private har 161. Høsten 2019 var det 95 godkjente private videregående skoler i Norge. Alle unntatt én er godkjent etter friskoleloven. De vanligste grunnlagene for godkjenning er henholdsvis toppidrett og livssyn. Rundt halvparten av de videregående friskolene er godkjent på et av disse to grunnlagene.

Elevens fagvalg

Omlag halvparten av elevene som begynte på Vg1 høsten 2019 valgte et yrkesfaglig utdanningsprogram. Andelen elever som starter på et yrkesfaglig utdanningsprogram har økt gradvis siden 2014/15.

Om lag tre av fire elever som startet på et studieforberedende utdanningsprogram startet på studiespesialisering, mens helse- og oppvekstfag er det største yrkesfaglige utdanningsprogrammet. 28 prosent av de som startet på et yrkesfaglig utdanningsprogram startet på helse- og oppvekstfag.

På Vg2 velger elevene hvilket programområde de vil ta innenfor utdanningsprogrammet de går på. På Vg2 er helsearbeiderfag det største programområdet på yrkesfag, 4000 elever tar dette. På studiespesialiserende utdanningsprogram velger 56 prosent av elevene programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. På bygg- og anleggsfag og elektrofag er 94 prosent av elevene gutter, mens på helse- og oppvekstfag er 81 prosent jenter. På studiespesialisering er 44 prosent av elevene gutter.

Spesialundervisning

Fylkeskommunene rapporterer netto driftsutgifter til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring i KOSTRA, men det finnes ikke statistikk i KOSTRA som viser andelen elever i videregående opplæring med vedtak om spesialundervisning.

Andelen elever med spesialundervisning går ned i overgangen mellom grunn- og videregående opplæring. Det er ulike grunner til dette. En evaluering av spesialundervisning i videregående opplæring, viser at struktur, organisering og det øvrige innholdet kan bidra til å forklare hvorfor færre elever har spesialundervisning i videregående skole.

 

Fotnote: hvorfor færre elever har spesialundervisning i videregående skole

Markussen mfl. (2019): «… respekten for forskjelligheten …»: En studie av spesialundervisning i videregående opplæring i Norge skoleåret 2018–2019. NIFU-rapport 2019:12

I Utdanningsspeilet 2019 viser Utdanningsdirektoratet til at fire prosent av elevene i videregående opplæring har spesialundervisning skoleåret 2018/19, noe som er betydelig lavere enn på 10. trinn, der andelen er 10,6 prosent.

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.