Klima- og miljøtiltak på arbeidsplassen – ressurshefte for Utdanningsforbundets tillitsvalgte

Hefte / veileder  3  /  2020

Tre barnehagebarn og en barnehagelærer høster poteter i kjøkkenhagen. Et av barna har en stor, blå fødselsdagskrone.
Foto: Tom Egil Jensen

Utdanningsforbundet arbeider for at klima- og bærekraftspørsmål skal inngå som en del av partssamarbeidet. Ditt viktigste bidrag som tillitsvalgt er å ta med deg klima- og bærekraftperspektivet inn i tillitsvalgtarbeidet og bruke arenaene du allerede har.

Publisert 20.03.2020

Innledning

Utdanningsforbundet arbeider for at klima- og bærekraftspørsmål skal inngå som en del av partssamarbeidet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Både på lokalt og sentralt nivå kan vi, i samarbeid med myndigheter og arbeidsgiver, være med på å bidra til en bærekraftig utvikling og reduserte karbonutslipp.

Målet med ressursheftet

Målet med dette ressursheftet er å gi deg kunnskap om miljø- og klimatiltak, og hvordan du som tillitsvalgt har mulighet til å bidra til å gjøre din arbeidsplass og din kommune mer klima- og miljøvennlig. Ditt viktigste bidrag som tillitsvalgt er å ta med deg klima- og bærekraftperspektivet inn i tillitsvalgtarbeidet og bruke arenaene du allerede har. Dette heftet skal vise eksempler på hvordan du kan medvirke til at det blir valgt bærekraftige løsninger innen transport, energi, avfall og innkjøp.

Ressursheftet er en oppdatert utgave av et liknende hefte fra 2018.

Ressursheftet er ment for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. I tillegg kan det også være nyttig for de som har tillitsverv i vernetjenesten eller som ansattrepresentant i styrer.

I Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2020 kan du lese om vår vedtatte politikk, ulike tiltak og hvilke områder vi arbeider innenfor. Arbeidet vårt innen temaet klima og bærekraftig utvikling er tredelt og har tiltak rettet mot utdanning for bærekraftig utvikling, arbeidslivet og mot egen organisasjon.


Klima og bærekraftig utvikling

Klima og miljø er en grunnleggende del av bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling defineres gjerne som:

«utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov» (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987).

I tillegg til klima og miljø, er det to andre dimensjoner det blir lagt vekt på i bærekraftig utvikling. Den ene er den økonomiske dimensjonen, og handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn. Den andre er den sosiale dimensjonen, og denne handler om å skape like muligheter for alle og minske de sosiale forskjellene. Disse dimensjonene finner vi igjen i de 17 bærekraftsmålene som ble vedtatt i FNs generalforsamling i 2015.

Det er et sentralt poeng at bærekraftig utvikling ikke bare handler om klima og miljø, men at også den økonomiske og sosiale dimensjonen må inngå. Det er sammenhengen mellom de tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig.

Hvordan kan tillitsvalgte medvirke til klimavennlige arbeidsplasser?

Du og klubben din kan bidra til å gjøre arbeidsplassen mer bærekraftig gjennom drøftinger og samarbeid med arbeidsgiver. Retten til medbestemmelse er hjemlet både i arbeidsmiljøloven og i hovedavtalen for ditt tariffområde.

Medbestemmelse for de tillitsvalgte

Du finner mer informasjon om de ulike tariffområdene på Utdanningsforbundets nettsider.

Som tillitsvalgt har du rett til å få informasjon om, og drøfte det som angår de ansatte. Det betyr at det på mange områder ikke kan fattes beslutninger uten at du som tillitsvalgt er informert og har fått uttale deg. Dessuten har du like stor rett som arbeidsgiver til å fremme forslag til drøftingssaker, og du kan dermed fremme forslag om miljø- og klimatiltak.


Hovedavtalebestemmelser om klima og bærekraft

Hovedavtalene i KS, Spekter og staten har slike bestemmelser:

KS

I formålsparagrafen til hovedavtalen i KS heter det at

«Partene er enige om at klima- og miljøtiltak som fremmer bærekraftsmålene inngår som en del av partssamarbeidet etter hovedavtalen.»

Spekter

Hovedavtalen mellom Spekter og Unio, § 28 om målet med hovedavtalen, sier at:

«Gjennom medinnflytelse og samarbeid skal de ansatte med sin erfaring og innsikt være med å skape de økonomiske forutsetningene for virksomhetens fortsatte utvikling og for trygge og gode arbeidsforhold, bærekraftig utvikling av virksomhetene, et godt fungerende arbeidsmiljø og resultatoppnåelse til beste for så vel virksomhet som ansatte.»

Staten

Hovedavtalen i staten har i § 1 Formål og intensjoner både en bestemmelse i punkt 8 som sier at:

«De tillitsvalgte skal tas med i beslutningsprosessen i saker som gjelder de ansattes arbeidssituasjon, herunder også spørsmål knyttet til miljø og klima»,

samt et eget punkt om miljø og klima der det heter at

«Hensynet til miljø og klima skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse og skal bidra til en bærekraftig utvikling».

I § 18, som handler om hva de tillitsvalgt har rett til å drøfte, er følgende nevnt:

«virksomhetens planer og planer for hvordan vedtatt budsjett skal disponeres (virksomhetsplaner), herunder hensynet til miljø og klima».

Forankre klima- og miljøtiltak i klubben

Gjennom å ha støtte fra klubben kan krav om klima- og miljøvennlige tiltak få styrke og legitimitet blant de ansatte. Tillitsvalgte bør derfor drøfte forslag om klima og miljø på klubbmøter slik at medlemmene får anledning til å framføre sine synspunkter og involveres i avgjørelser.

Er medlemmene i klubben kjent med at Utdanningsforbundet har en handlingsplan for arbeid med klima og bærekraft? Dersom klima- og miljøtiltak skal drøftes på et klubbmøte kan en kort orientering om handlingsplanen være en del av innledningen.

www.utdanningsforbundet.no/klima finner du korte presentasjoner du kan bruke på klubbmøtet.

Du kan påvirke som styremedlem

I samarbeidsutvalg og styrer ved skoler og barnehager velges det inn ansattrepresentanter. Hvilket mandat, og hvilken myndighet og sammensetning styret har, avhenger både av sektor og eierforhold. Eksempelvis vil du som er ansattrepresentant i et samarbeidsutvalg ved en kommunal skole, eller i styret ved en privat skole, ha mulighet til å sette klima- og miljøtiltak på dagsordenen, og til å arbeide for å integrere klima- og miljøhensyn når avgjørelser skal tas. Som styremedlem har du i tillegg gjerne forslagsrett med hensyn til hvilke saker styret skal behandle. Typiske klimarelevante avgjørelser i styrer kan være om investeringer og innkjøp av nytt utstyr, og vedtak om hvorvidt virksomheten skal miljøsertifiseres.

Still spørsmål og etterspør handling. Foreslå at det blir en fast rutine at styret alltid gjør en vurdering av hvorvidt løsningen er bærekraftig og miljø- og klimavennlig.

Vernetjenesten: aktører og virkemidler

Også vernetjenesten, det vil si verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg (AMU), kan arbeide med å innføre klima- og miljøtiltak i en virksomhet.

Vernetjenestens oppgaver er lovfestede og knyttet til HMS-arbeid. HMS står for helse, miljø og sikkerhet. Begrepet er en samlebetegnelse for det arbeidet virksomheten er pålagt å gjøre angående helsevern, miljøvern, arbeidsmiljø og trygghet for de ansatte, det vil si pålagt i form av lover og regelverk. Vernetjenestens lovpålagte arbeid med miljøvern handler hovedsakelig om å hindre forurensing av nærmiljø.

Les mer om HMS-arbeid på Arbeidstilsynets nettsider.

Arbeidsmiljøsaker er ofte saker som berører flere aspekter, og én og samme sak kan både handle om helsevern, arbeidsmiljø og klima. Det å sykle til jobb er f.eks. både helsefremmende og gir reduserte CO2-utslipp. I arbeidsmiljøsaker har tillitsvalgte og vernetjenesten til dels overlappende oppgaver, og det samme gjelder dermed også saker som kan regnes som «klimasaker».


Klimavennlige forslag

Eksempler på klimavennlige forslag som tillitsvalgte i medbestemmelsesmøter og AMU kan fremme:

  • Bruke byggematerialer, oppvarming og ventilasjonssystem som er klimavennlige når man bygger nytt eller ved ombygging
  • Bedre rutiner for kildesortering
  • Bedre rutiner for temperaturregulering og bruk av belysning
  • Ta miljø- og klimahensyn ved innkjøp av nytt utstyr og tjenester
  • Gå- og sykkelaksjoner for å bedre folks helse og redusere klimautslippene
  • Miljøsertifisering av virksomheten


Samarbeid med barnehagebarn og elever

I skoler og barnehager er arbeid med klima- og miljøtiltak noe som også berører barnehagebarna og elevene. På skoler betyr dette at også de elevtillitsvalgte bør tas med på råd og få delta i planleggingen. Innføring av klima- og miljøtiltak vil kunne inngå i det som kalles utdanning for bærekraftig utvikling.

Hvis du vil vite mer om dette temaet, har Utdanningsforbundet skrevet et temanotat om utdanning for bærekraftig utvikling, som du finner på våre nettsider.

Utdanning for bærekraftig utvikling handler om å gi framtidige generasjoner kunnskaper om, og de ferdigheter og holdninger som trengs for å oppnå bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er et sentralt tema i rammeplanen for barnehagen. I grunnopplæringen er bærekraftig utvikling ett av tre tverrgående tema.

Bærekraft i praksis

Arbeidet med å gjennomføre klimatiltak på arbeidsplassen er en god anledning til å bruke barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner som læringsarenaer som bidrar til bærekraft i praksis. I rammeplanen for barnehagen heter det at barna skal gjøre seg erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen.

Å gjennomføre klima- og miljøtiltak ved skoler er også i tråd med intensjonene i læreplanene. Her heter det blant annet at elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg, og til å handle etisk og miljøbevisst. Læreplanene legger også vekt på at elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning.

 

  • Utdanning om bærekraftig utvikling, om den relevante fagkunnskapen.
  • Utdanning for bærekraftig utvikling, i den forstand at barn og unge skal settes i stand til å leve sine liv på en bærekraftig måte og kunne bidra til at samfunnsutviklingen er bærekraftig.
  • Utdanning i miljøet, ved at nærområdet eller verden utenfor utdanningsinstitusjonen brukes som læringsarena.
  • Utdanning som bærekraftig utvikling, ved at barnehagen eller skolen blir en læringsarena som bidrar til bærekraft i praksis, for eksempel i valg av transportmidler eller avfallshåndtering og ved at elever opplever at de har påvirkningskraft i sitt miljø eller lokalsamfunn.

Fra Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2020


Utdanningsforbundets klimapris

Utdanningsforbundets ønsker at norsk utdanning i enda større grad skal engasjere barn og unge i klimaspørsmål – og gi økt kunnskap om både klimaproblemer og klimaløsninger.

I 2012 etablerte Utdanningsforbundet sin egen klimapris, som deles ut årlig til verdige vinnere i utdanningsnorge. Alle barnehager, skoler og lærerutdanningsinstitusjoner i Norge kan søke om prisen.

Les mer om prisen og tidligere vinnere på nettsidene.


Nyttige nettsider om utdanning for bærekraftig utvikling

  • Den grønne skolesekken: www.natursekken.no

  • Global skole: www.globalskole.no
    En digital samling undervisningsressurser på globale utviklingsspørsmål for grunnskolen og videregående skole.

  • LOOP Miljøskole: www.miljøskole.no
    Gratis undervisningsopplegg om kildesortering, gjenvinning, kretsløp og miljø. Materiellet finnes på bokmål og nynorsk, og for alle alderstrinn.

  • Klimavakten: www.energiogklima.no/klimavakten
    Oppdatert kunnskap om klimaendringer og energiomstilling

  • Energiutfordringen – Enova: www.enovasenergiutfordring.no
    Digitalt læringsverktøy fra Enova tilpasset 5.–7. trinn. Gjennom et ferdig laget undervisningsprogram vil elevene få grunnleggende kunnskap om energi, energibruk og dagens utfordringer i klimaspørsmål. Undervisningen er laget med fokus på refleksjon, kritisk tenkning og løsninger for framtiden

  • FN-sambandet: www.fn.no/Undervisning
    Aktiviteter og undervisningsopplegg om FN og verden vi lever i

  • Klimaskolen: www.klimaskolen.no
    Oppgaver og aktiviteter for undervisning om klima, miljø og bærekraftig utvikling. Nettsiden drives av Utdanningsetaten og Klimaetaten i Oslo kommune

  • Lærer og blogger Martin Johannessen har samlet lenker med undervisningsopplegg om bærekraftsmålene: https://martinjohannessen.blogspot.com/p/fns-brekraftsmal.html 

  • Klimafilm: www.kunnskapsfilm.no/series/klimafilm
    Filmer og tilhørende ressurser med oppdatert og forskningsbasert kunnskap om klima. For elever og lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole

  • Miljølære: www.miljolare.no
    Et verktøy for opplæring i bærekraftig utvikling. Nettstedet inneholder aktiviteter som kan gjennomføres i skolens nærområder

  • Miljøagentene – barnas miljøvernorganisasjon: www.miljoagentene.no
     
  • Naturfagsenteret: www.naturfagsenteret.no
    Undervisningsopplegg og informasjonsmateriale

  • Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) – utarbeidet av RORG-samarbeidet (RammeavtaleORGanisasjoner): www.rorg.no/RORG_samarbeidet/Skole__UBU_/index.html

Har du et verv som gir medbestemmelse på kommunenivå?

Kommunene skal bidra til en bærekraftig utvikling og kutt i klimagassutslipp gjennom sin rolle som planmyndighet og samfunnsutvikler. I tillegg kommer bidrag gjennom tiltak i kommunens egen driftsorganisasjon, og da særlig gjennom innkjøp og forbruk av tjenester og varer. For tillitsvalgte på kommunenivå er det relevant å kjenne til bestemmelser som styrer klima- og miljøtiltak i kommunene.

Alle kommuner og fylkeskommuner er pålagt å ha en energi- og klimaplan, og denne kan inngå som en del av en samlet kommuneplan. Planer for energi og klima – som kommuneplanen for øvrig – må i tillegg inneholde en handlingsdel som skal revideres årlig.

Mange kommuner har innført miljøstyring og lager eksempelvis klimaregnskap. Innføring av miljøstyring innebærer at virksomheten etablerer et opplegg for systematisk gjennomgang og reduksjon av, og rapportering om, virksomhetens klima- og miljøbelastning.

  • En oversikt over lov- og regelverk som gjelder for kommunene finner dere på nettsiden www.miljokommune.no. Dette er en veiviser for ansatte og politikere i kommunene, og her finner dere også informasjon om statlige tilskuddordninger som Klimasats og Enova.

Rett til medbestemmelse

Kommuneloven og hovedavtalen i KS sikrer ansatte rett til medbestemmelse i saker som angår de ansatte. Hovedavtalens formålsparagraf slår fast at klima- og miljøtiltak som fremmer bærekraftsmålene inngår som en del av partssamarbeidet. Planlegging av miljø- og klimatiltak i kommuner bør derfor være gjenstand for medbestemmelse.

I tillegg til medbestemmelse gjennom avtaleverk har også de tillitsvalgte og klubbens medlemmer, på linje med kommunens øvrige innbyggere, en generell rett til å være politisk aktør opp mot folkevalgte organer.


Lovpålagte klimahensyn i kommunen

Kommunen skal ta klimahensyn i all planlegging etter plan- og bygningsloven, jf. lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71.

I lovens formålsparagraf heter det at

«Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner».

Miljøsertifisering

Stadig flere virksomheter velger å bli miljøsertifisert. Miljøledelsessystemet hjelper virksomheten å systematisere sitt klima- og miljøarbeid, samtidig som oppnådd sertifisering forteller omverdenen at man oppfyller fastsatte miljøkrav.

Områder som omfattes av sertifisering er hovedsakelig energibruk, avfall, transport og innkjøp av varer og tjenester.

Sertifiseringsordninger

Det finnes flere ulike sertifiseringsordninger.

To norske sertifiseringsordninger er

Svanen retter særlig søkelyset på varer, tjenester og enkelte bransjer. Skole- og barnehagebygg som fyller svanemerkets krav til byggematerialene i byggeprosessen kan bli Svanemerket. Den vanligste miljøsertifiseringen for både private bedrifter og offentlige virksomheter i Norge er Miljøfyrtårn.

  • For barnehager og skoler er miljøsertifiseringsordningen Grønt flagg også utbredt: www.grontflagg.fee.no

Dette er en ordning som både handler om å innføre miljøledelse og å gjøre tiltak som en del av miljøundervisning.

Du kan lese mer om de ulike ordningene under.

Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn er et verktøy for sertifisering og miljøledelse for både små og store, og offentlige og private virksomheter. Temaene som inngår i felleskriteriene for alle typer virksomheter handler om arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.

I tillegg kommer bransjespesifikke kriterier tilpasset ulike typer virksomheter. Det finnes egne kriterier for skoler og barnehager.

  • Miljøfyrtårn tilrettelegger for å jobbe systematisk med miljøtiltak i hverdagen. For å oppnå sertifisering må virksomheten først gjennomføre en miljøanalyse, som gjøres ved hjelp av konsulenter fra Stiftelsen Miljøfyrtårn.
    Sertifisering skjer når virksomheten kan dokumentere at de oppfyller felleskriterier i tillegg til bransjebestemte krav, og at det er etablert nødvendige rutiner. For fullstendig liste over krav se: www.miljofyrtarn.no

Sertifiseringen gjelder for tre år av gangen. Etter å ha blitt sertifisert vil virksomheten måtte lage en årlig miljørapport med handlingsplan.

Miljøsertifisering krever at arbeidsrutiner blir lagt om. I barnehager og skoler innebærer det i tillegg at barna og elevene blir involvert. Bevisstgjøring og involvering er viktig for å lykkes. Sertifiseringsprosessen bør være tema både for samarbeidsmøter, møter i arbeidsmiljøutvalg og informasjonsmøter for alle ansatte.


Eksempler på Miljøfyrtårns kriterier særlig tilpasset barnehager og skoler

  • Skolen skal en gang i året bruke miljø som tema på aktivitetsdag eller fagdag.

  • Barnehagen/skolen skal årlig informere foreldre om miljøsatsingen og foreslå miljøtiltak som kan følges opp hjemme.

  • Barnehagen/skolen skal bruke grønne uteområder i nærmiljøet i sitt miljøpedagogiske opplegg.

  • Elevtillitsvalgte skal engasjeres og delta aktivt i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid ved skolen.

  • Skolen skal årlig gjennomføre et miljøprosjekt for minimum et av skoletrinnene, der et av miljøtemaene til Miljøfyrtårn anvendes og relateres til lærerplanen.

  • Barnehagen skal ha en person med ansvar for at et miljøpedagogisk opplegg blir implementert i årsplanen.

Grønt flagg – miljøsertifisering for barnehager og skoler

Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager og alle typer skoler. Ordningen er en del av det internasjonale Eco-Schools-nettverket som blir drevet av Foundation for Environmental Education (FEE): https://fee.no/.

Formålet med Grønt Flagg er å styrke bærekraftig utvikling gjennom miljøundervisning. Grønt Flagg er et verktøy for å innføre miljøledelse og for kontinuerlig miljøundervisning.

Gjennom sju kriterier og en tematisk tilnærming bidrar Grønt Flagg-programmet til at både barn og unge, lærere, andre ansatte og nærmiljøet blir involvert aktivt i tiltak.

Miljøtemaene Grønt Flagg-barnehager og skoler kan velge å jobbe med er: avfall, energi, natur og biologisk mangfold, kjøkkenhage, klima, uteskole, vann, marin forsøpling og global utvikling.

Trondheim kommune er norgesmester i Grønt flagg. Alle barnehager og skoler i Trondheim har nå Grønt Flagg.


Sju kriterier for å bli sertifisert

Grønt Flagg-programmet bygger på sju kriterier som skal være oppfylt før en barnehage eller skole kan bli sertifisert:

  1. Deltakelsen skal besluttes av styret. Et miljøråd skal opprettes.

  2. Det skal utføres en miljøgjennomgang.

  3. Miljøtema skal velges og en miljøhandlingsplan for periodens prosjekt skal utarbeides.

  4. Prosjektet skal evalueres, rapporteres og følges opp.

  5. Prosjektet skal i størst mulig grad relateres til læreplanene ved de ulike trinnene, eller til barnehagens rammeplan.

  6. Informer og involver hele skolen, barnehagen og lokalmiljøet.

  7. Miljøregler skal utarbeides.

Innkjøp

I hvert innkjøp som gjøres finnes det en mulighet til å ta et bærekraftig valg. Som tillitsvalgt kan du i drøftinger om innkjøpsrutiner bidra til at bærekraftig utvikling, klima og miljøaspektet blir viktige kriterier for valg av løsninger. Dette gjelder både tillitsvalgte på kommunenivå og tillitsvalgte på virksomhetsnivå.

Miljømerker

Et miljømerke bekrefter at et produkt eller en tjeneste har bestemte miljøegenskaper. Svanemerket, det offisielle nordiske miljømerket, og Blomsten, som er EUs miljømerke, er de to offisielle miljømerkene i Norge.

Svanen

En vare eller tjeneste som er svanemerket har gjennomgått en objektiv miljøvurdering. For å kunne få svanemerket må hele livsløpet til produktet eller tjenesten være så miljøtilpasset som mulig, hele veien fra råvare – til produksjon – via bruk – til avfallshåndtering. Svanemerket stiller strenge krav til energieffektivitet, til materialer og kjemikalier som brukes, og til god holdbarhet.

Blomsten

Blomsten, eller EU Ecolabel, fungerer på samme måte som Svanemerket. Produsentene må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav.

Oversikt over miljømerker


Klimavennlige tips ved innkjøp til barnehagen og skolen

  • Legg vekt på at produktene skal ha lang levetid, lavt energiforbruk, langsiktig tilgang til reservedeler og at materialene kan gjenvinnes.

  • Skal det f.eks. kjøpes inn leker til barnehagen, legg vekt på solid materialbruk og kjøp kun giftfrie tusjer og fargestifter.

  • Sørg for at det ikke brukes kjemiske/syntetiske plantevernmidler på virksomhetens område.

  • Husk at mye kan kjøpes brukt.

  • Velg elektriske artikler med lavt energibehov – bærbare pc-er bruker f.eks. mindre strøm enn stasjonære pc-er.

  • Etterspør miljømerkinger og miljøsertifisering av produkter, tjenester og prosesser.

Innkjøp i kommunene

Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for over 500 milliarder kroner hvert år. På handlelisten står alt fra byggematerialer og kontorrekvisita til drift av skoler. Kommunene har en stor forbruksmakt og dermed også stor mulighet til å påvirke leverandører og markeder i en bærekraftig retning.

1. januar 2017 trådte ny lov om offentlige anskaffelser i kraft. Kommunene er nå pålagt å fremme klimavennlige løsninger og redusere skadelig miljøpåvirkning gjennom anskaffelsene sine. Loven sier at offentlige oppdragsgivere skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger der dette er relevant. Som tillitsvalgt kan du spørre arbeidsgiver hvordan dette blir fulgt opp på din arbeidsplass.

Kanskje kan de tillitsvalgte foreslå at miljøsertifisering skal inngå som krav i kommunale anbudsrunder? Oslo kommune, og flere andre offentlige innkjøpere, krever ofte en form for miljøsertifisering i anbud.

Veiledningsmateriale for innkjøp

  • Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har på sine fagsider om offentlige anskaffelser laget veiledningsmateriale om klima og miljø i offentlige anskaffelser. Her finner du veiledning, eksempler og nyheter: www.anskaffelser.no/klima-og-miljo

Bærekraftige innkjøp – den sosiale dimensjonen

Å ha et bærekraftperspektiv på innkjøp innebærer, i tillegg til hensyn til miljø, også en vurdering av sosiale og økonomiske aspekter ved innkjøpet. Innkjøpspraksis som bidrar til å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene.

Slavearbeid, barnearbeid, forbud mot fagforeninger og andre kritikkverdige arbeidsforhold kan finnes i leverandørkjeder til produkter som for eksempel tekstil og klær, ikt, bygg- og anleggsmaterialer og kontorrekvisita. Loven om offentlige anskaffelser som trådte i kraft 1. januar 2017 sier at offentlige oppdragsgivere skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er risiko for brudd på slike rettigheter.

Mange norske kommuner er medlemmer i Etisk handel Norge, en medlemsorganisasjon og et ressurssenter for bærekraftig handel. Etisk handel Norge har som formål å fremme ansvarlig forretningspraksis i leverandørkjeder slik at handel bidrar til å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter, samfunn og miljø.


Plastdekke på lekeplasser – Naturvernforbundet roper varsko

Over hele landet legges det plastdekke på idrettsplasser, lekeplasser, i barnehager og på skoler. Slik plast og gummi sprer miljøgifter og mikroplast, og kan være en helserisiko, spesielt for barn. Naturvernforbundet har levert en uttalelse til myndighetene der de utrykker sterk bekymring for manglende regulering. De peker på bruk av plastdekke som spesielt truende for utslipp til elver og hav så vel som for helsen til brukerne, jordsmonnet og dyrelivet lokalt.

Les mer om bruk av plastdekke på Naturvernforbundets nettsider.

Avfall

Avfall står for en stor andel av klimagassutslippet til en virksomhet. Virksomheten kan bidra til å redusere utslippet ved gjenbruk, gjenvinning og resirkulering.


Tips for å få mindre avfall og mer kildesortering:

  • Planlegg innkjøp og sett innkjøpskriterier (se kapittel om innkjøp over)

  • Avfallsbøtter skal merkes med symboler/tegninger, slik at barnehagebarn og elever kan delta i kildesorteringen

  • Papirbruk: Skriv bare ut det som er nødvendig og bruk tosidig utskrift

  • Grontpunkt.no gir oversikt over avfall og returordninger

  • Unngå engangsprodukter som papptallerkener, plastkrus, engangsgriller, engangskameraer, plastbæreposer og engangskluter. Det finnes gode alternativer for de fleste anledninger

  • Barnehagen kan gjenbruke melke- og eggekartonger, eggeskall etc., som barna kan bruke i sine formingsaktiviteter

  • Forsøke å unngå matsvinn. Vi kaster 230 000 tonn spiselig mat årlig. Sjekk knepene for mindre matsvinn på nettsiden matvett.no


Flere tips om avfallshåndtering


Hva kan barnehagebarn og elever lære om matsvinn?

Et tema som egner seg godt til tverrfaglig læring om bærekraft er matsvinn.

Her er noen tips til hva du som er lærer i barnehage eller skole kan sette i gang:

  • En tredel av all mat som produseres i verden blir ødelagt eller kastet. Kan barnehagebarna/elevene finne ut hvor mange steder i kjeden det er mulig å kutte klimagassutslipp om vi slutter å kaste mat? Noen stikkord: på jordene, i kjølelagre og under transport.

  • Mange barnehager dyrker egne grønnsaker og jobber også med kompost. Hva kan barna lære av å lage maten selv eller følge med på forråtnelse i komposthaugen?

  • Både FN og Norge har satt seg som mål å halvere matsvinn med 50 prosent innen 2030. Hvordan kan hver elev bidra til mindre matsvinn ved å kaste mindre selv og påvirke egen familie og venner? Hvor mye penger kan det være mulig å spare?

  • Matsvinn er spesielt relevant i mat og helse, samfunnsfag og naturfag, men er et naturlig tema også i fag som matematikk og KRLE. For eksempel kan en etikkdiskusjon handle om ressursfordeling mellom rike og fattige land.

  • For inspirasjon kan du sjekke matvett.no, «Reduced food waste» på drawdown.org, og prosjektet «Waste Invaders» hos Loop miljøskole.

Energi

Ved å effektivisere energiforbruket kan virksomheten bli mer klimavennlig og samtidig spare penger. En start kan være å gjennomføre en analyse av energiforbruket som går med til belysning, ventilasjon, oppvarming, kjøling og liknende.

 

Tips for energitiltak

  • Installer vannmåler og registrer vannforbruket.

  • Bruk energisparingsmodus på kontormaskiner. Pc-er og kopimaskiner kan stilles inn på energisparingsfunksjon som gjør at de slår seg av når de ikke er i bruk.

  • Oppgrader belysningen. Strømforbruk kan reduseres ved å bruke lysstoffrør og sparepærer.

  • Skru av utstyr og lys når det ikke er i bruk.

  • Benytt alternative energikilder: vannkraft, biobrensel og solcelleenergi, varmepumper

  • Ikke bruk oljefyring.

  • Oppgradering av ventilasjonsanlegg kan redusere strømregningen. Sørg for at ventilasjonsanlegg kan slås av når bygget ikke er i bruk.

  • Bruk smart varme: Dersom dere har et programmerbart varmeanlegg kan varmen slås av på ettermiddagen, for så å slås på igjen før arbeidsdagen starter.

  • Lag styringssystemer som gjør at varmeanlegg kan kobles sammen med ventilasjon og persienner. Slik kan man spare energi ved at systemene samarbeider for et optimalt inneklima.

  • Bytt til energivinduer: Vinduer som ikke er tette medfører store varmetap. Vinduer med energiruter holder tre ganger bedre på varmen enn vanlige termoruter.

  • Etterisoler: Isolering er den mest effektive måten å spare energi på. Etterisolering og utskifting av gamle vinduer og dører vil gi stor effekt på energiforbruket.

  • Sjekk ut støtteordninger: Det finnes støtteordninger for energisparing og miljøtiltak ved arbeidsplasser, se for eksempel www.enova.no.

  • Når virksomheten din skal bygge nye lokaler eller pusse opp, kan bygget bli miljøsertifisert. Dette kan eksempelvis skje gjennom en BREEAM-sertifisering. Undersøk hva byggmester eller entreprenør kan tilby av miljøløsninger. Det krever investeringer som vil gi avkastning på sikt gjennom lavere energikostnader.

 

Humlehus og solcellepanel

• Rusvik naturbarnehage på Karmøy

Barnehagen var en av vinnerne av Utdanningsforbundets klimapris for 2019. Barnehagen har innkjøpsveileder, som blant annet skal sikre at alle produkter de kjøper er miljøsertifiserte, og at det faktisk er et behov for å handle inn.

Bildet: Å skape nærhet til og omtanke for naturen er et av hovedmålene til naturbarnehagen. Foto: Rusvik naturbarnehage

Rusvik naturbarnehage jobber med å reparere og gjenbruke fremfor å kjøpe nytt, og har fått en egen ordning med innlevering av plastemballasje og glass og metall siden kommunen kun har papirgjenvinning. Eget drivhus, kjøkkenhage og kompostering finner man også i barnehagen. Juryen trekker fram at barna lager humlehus, insekthotell og fuglekasser. De har også fått installert solcellepaneler på taket.

 

Kan den nye skolen eller barnehagen bli et plusshus?

Plusshus er bygninger som produserer mer energi enn de forbruker. Dette oppnås ved svært energieffektiv bygningskropp, energigjenvinning og lokalprodusert fornybar energi, som bl.a. solceller og varmepumper.

• Kistefossdammen barnehage – en plusshusbarnehage

Kistefossdammen barnehage genererer mer energi enn den forbruker, og er forsynt med 100 prosent lokal fornybar energi fra bergbrønner og solceller.
Barnehagen er bygget av miljø- og klimavennlig materiale, med utstrakt bruk av trevirke i konstruksjoner og overflater. Den har massive treelementer i takkonstruksjonen, stenderverk i veggene og kledningen består av ubehandlet malmfuru.

Byggets tak har «takhatter» som huser solceller og vinduer. Dette gir godt inneklima og solcellene gir drivkraft til husets energiproduksjon.

Barnehagen er lokalisert nær Heggedal stasjon i Asker kommune og har gode parkeringsmuligheter for sykkel og sykkeltraller.

Fra Budstikka 5. juni 2016:

2016.06.05_Budstikka_Kistefossdammen.jpg

Transport

En stor del av våre klimagassutslipp kommer fra transportsektoren. Om en virksomhet ønsker å minske sitt klimaavtrykk vil noe av det mest utslagsgivende være dersom man klarer å redusere bruken av bil og fly, samtidig som man legger til rette for bruk av kollektivtransport og sykkel.


Tips til transporttiltak

  • Velg klimavennlig transportmiddel. Tog er mer klimavennlig enn bil og fly. Skal du på jobbreise, vurder tog i stedet for fly og buss i stedet for bil.

  • Finnes det muligheter for å samordne transport og pendling? Hvis flere kjører samme vei samtidig, kan dere kanskje dele på kjøringen?

  • Er alle reisene som foretas nødvendige? Vurder om video-/skype- eller telefonmøter kan erstatte det å reise på møter.

  • Skal virksomheten du jobber ved kjøpe bil? Foreslå at den nye bilen skal være en el-bil.

  • Hva med å innføre insentiver for å fremme bruk av sykkel og kollektivtransport? Kan arbeidsgiver gi støtte til sykler, månedskort for kollektivtransport e.l.?

  • Dersom arbeidsplassen er lokalisert slik at bruk av kollektiv transport er tilgjengelig, kan det vurderes om penger brukt på å tilby gratis parkering heller skal brukes på tiltak som fremmer miljøvennlig transport.

  • Foreslå at arbeidsgiver legger til rette for el-biler ved å tilby parkering med lademulighet.

  • Skal det bygges ny skole eller ny barnehage? Gi innspill om at bygget bør lokaliseres nært et knutepunkt for kollektiv transport.

Sykkelhotell for ansatte

Akershus fylkeskommunes administrasjon (nå Viken fylkeskommune) har laget sykkelhotell for de ansatte. Her tilbys det sykkelparkering med sykkeldusj og reparasjonsutstyr. Det finnes også heis til tunge el-sykler. De ansatte får tilbud om gratis skift til vinterdekk og halv pris på piggdekk til syklene.

Bildet: Fra sykkelhotellet. Foto: Ine-Lill Hjelm Gabrielsen

Sykkelhotell_Akershus_fykomm.jpg

Nettsider om klima- og miljøtiltak

Her finner du lenker til etater, forskningsinstitusjoner, fagorganisasjoner og nettverk. Dette er en samling av lenker som kan være relevant for arbeidet med klima- og miljøtiltak på arbeidsplassen. Oversikten er ordnet alfabetisk.

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.