Årsmelding 2019

Årsmelding  1  /  2020

Flere mennesker sitter rundt møtebord.
I 2019 forhandlet vi om ny hovedavtale i KS-området. Bildet er fra oppstarten av forhandlingene. Steffen Handal er forhandlingsleder for Unio kommune. Foto: Eli Kristine Korsmo

Lurer du på hvilke prioriteringer Utdanningsforbundet gjorde i 2019? Eller er du nysgjerrig på hvilke målsettinger vi nådde? Les sentralstyrets årsmelding her.

Publisert 02.07.2020

Sentralstyrets årsmelding 2019

Sentralstyrets årsmelding 2019

Innleiing

I 2015 hadde Utdanningsforbundet landsmøte. I etterkant av landsmøtet vart det laga ein strategisk plan for det politiske arbeidet i Utdanningsforbundet i landsmøteperioden 2016–2019. Planen er, saman med dokumentet frå landsmøtet, «Vi utdanner Norge», styringsdokument for sentralstyrets arbeid og for politisk arbeid i alle ledd i organisasjonen.

Denne meldinga er bygd opp etter dei fire hovudområda i «Vi utdanner Norge», slik også strategisk plan er. Den strategiske planen vart vedteke våren 2016, og starta først å virke hausten 2016. Her heiter det at «I meldingene til landsmøtet vil vi rapportere om gjennomføringen av strategisk plan. Meldingene må i tillegg fange opp arbeidet med alle innsatsområdene i landsmøtesaken Vi utdanner Norge.» Planen er oppdatert med nye strategiske satsingar som gjeld frå hausten 2018 til hausten 2019, og dei vil derfor også bli omtala. Denne årsmeldinga dekker perioden 1. januar–31. desember 2019.

Sentralstyrets melding fortel i hovudsak om dei politiske prioriteringane som har blitt gjort, det vil seie på kva vis forbundet har følgt opp landsmøtevedtaka.

Denne meldinga representerer berre sentralstyret og Utdanningsforbundet sentralt, ikkje fylkeslaga og lokallaga.

Politisk vurdering

For første gang siden 2013 var det en flertallsregjering som la fram en ny regjeringsplattform i midten av januar 2019. Begrepet bærekraftig har en svært framtredende plass i regjeringserklæringen. De politiske målene i plattformen knyttet til framtidige velferdsordninger, er preget av at bærekraftig brukes som argument for kostnadsreduksjon, svekkelse av rettigheter og økt innslag av private aktører i velferden.

Dette utfordrer Utdanningsforbundets politiske målsetninger, samtidig som det er et viktig bakteppe for at det har vært nødvendig å øke ambisjonene og trappe opp vårt eget arbeid med klima og bærekraftig utvikling.

I 2019 markerte både EI-kongressen og vårt eget landsmøte et klimapolitisk taktskifte i Utdanningsforbundet. Vi skal bli mer offensive i klimaarbeidet og intensivere arbeidet for et bærekraftig samfunn. Allerede ser vi resultater.

Gjennom forhandlingene om en ny hovedavtale i KS, ble det enighet om at klima og miljø nå skal være en viktigere del av partssamarbeidet.
Som Lærerprofesjonens etiske plattform sier, ligger lærerprofesjonens lojalitet hos barnehagebarn og elever for å fremme deres beste. Denne lojaliteten utfordres av styring og ledelse som ikke støtter opp under profesjonens etiske og faglige handlingsrom. I politikkdokumentet vårt Vi utdanner Norge, er vi tydelige på at barnehagen og skolens oppdrag er mangfoldig, og kan bare løses dersom lærere har profesjonelt handlingsrom og mulighet for skjønnsutøvelse. For Utdanningsforbundet har det derfor vært viktig å jobbe for at nasjonalt regelverk legger til rette for utøvelse av profesjonelt skjønn og profesjonsutvikling innenfra.

I opplæringslovutvalgets NOU 2019:23 Ny opplæringslov, er det mange positive signaler om at et framtidig regelverk i grunnopplæringen, nettopp vil legge til rette for bedring av vilkårene for utøvelse av profesjonelt skjønn og profesjonsutvikling innenfra. Utvalget understreker at profesjonsutøverne har en sentral rolle i utøvelsen av det faglige skjønnet. Det peker samtidig på at kommunen også har en viktig rolle med å legge til rette for faglig utvikling og dialog mellom aktørene og ved å etterspørre faglige begrunnelser.

Utvalget utfordrer oss også som profesjonsutøvere, ved å argumentere for at det handler vel så mye om å ta profesjonsansvar som å ha profesjonsfrihet. Det ansvaret skal vi ta, samtidig som det må være samsvar mellom rammevilkår og ansvar. Arbeidstidsavtalen for både barnehagelærere og skoleverket i KS-området ble videreført gjennom forhandlingene i 2019. Forsvarlig oppfølging av barnehagebarna og elevene krever tid, planlegging og kunnskap.

Det blir derfor fortsatt viktig for oss framover å jobbe for mer tid til planlegging, for- og etterarbeid og forhindre økt binding av arbeidstiden.

Overordnet sett handler det om å verne om faglige rettigheter, som er under press både nasjonalt og internasjonalt. Faglige rettigheter skaper en bedre barnehage og skole. Gjennom vårt medlemskap i EI, har vi satt søkelys på at fagforeningers rettigheter er under press og vi har bidratt til å støtte opp i solidaritet med fagforeningskolleger som er utsatt for menneskerettighetsbrudd på grunn av sitt engasjement for demokrati, fagforenings- og menneskerettigheter. I Norge er det andre utfordringer. Vi opplever at vold og trusler mot lærere er et økende problem.

Vi skal bruke vår innflytelse for at læreres rett til et forsvarlig arbeidsmiljø blir styrket. Det må omfatte en fullverdig beskyttelse mot vold.

Både vårt engasjement inn mot Liedutvalget, som blant annet har vurdert struktur og innhold i den videregående opplæringen, og arbeidet med fagfornyelsen i skolen er ett av flere felt hvor vi viser og tar profesjonsansvar. Lærerprofesjonen skulle ha og har hatt en sentral rolle i arbeidet med fagfornyelsen. Hele organisasjonen har, på ulikt vis, vært involvert og engasjert. Dette har styrket oss som profesjonsorganisasjon.
Men ansvaret er ikke over. Når kunnskapsministeren presenterte de nye læreplanene i november 2019, startet det viktige tolknings- og planleggingsarbeidet til lærerne og skolelederne.

De overordnede intensjonene med fagfornyelsen skal komme til syne i lærernes praksis. Derfor blir det lokale fortolkningsarbeidet viktig framover.

Å ta profesjonsansvar handler også om å verne om politiske seire som er under press. Kommune- og fylkestingsvalget i 2019 innebærer nye mandatsammensetninger og nye samarbeidskoalisjoner i kommunestyrene og fylkestingene. Bemanningsnorm og styrket barnehagelærernorm i barnehage og minstenorm for lærertetthet i grunnskolen har vært viktige politiske seire for Utdanningsforbundet. Det er viktig at lærerprofesjonen bruker og synliggjør mulighetene disse normene i barnehage og skole gir i det pedagogiske arbeidet i barnehagen og skolen.

Før lokalvalget ble det i organisasjonen lagt til rette for at Utdanningsforbundet skulle gjøre lærertetthet, bemanningsnorm og kvalifiserte lærere til viktige valgkampsaker. Bompengeopprøret preget valgkampen og satte den lokale barnehage- og skolepolitikken litt i skyggen. Paradoksalt nok er det slik at mens klimakrisen erkjennes av stadig flere og blir en sentral markør velgerne ser etter når de skal stemme, samler samtidig et mindretall i befolkningen (særlig rundt storbyene) seg i en motstand mot bompenger, som er utviklet for nettopp å medvirke til mer klimavennlige byer.

Dette illustrerer en vesentlig oppgave for oss. Vår deltakelse i samfunnsdebatten må være preget av å få fram at utdanningspolitikken favner bredt og at andre sentrale politikkområder griper inn i utdanningspolitikken, som dermed blir utformet i et spenningsforhold med andre sektorpolitiske forhold. Når vi viser fram disse sammenhengene, viser vi også fram alle tre dimensjonene ved bærekraftig utvikling: den økonomiske dimensjonen, den sosiale dimensjonen og klimadimensjonen.

Kvalitet og profesjonsutvikling

Det er vi som utdanner Norge. Vi bidrar til kompetanse og danning hos nye generasjoner, og former framtidas samfunn. Dette oppdraget er komplekst og krevende, og forutsetter et helhetlig blikk for barn, unge og voksne. Derfor må vi også ha en bred og helhetlig tilnærming til begrepet kvalitet i utdanning.

Vi utdanner Norge, s 12.

 

Strategiske satsinger 

I strategisk plan er det valgt ut én hovedsatsing under dette kapittelet for 2018/2019. Først i dette kapittelet kan du lese hvordan vi har jobbet med denne i 2019:

  • Vi skal arbeide for sterk profesjonspåvirkning både politisk og faglig i arbeidet med fagfornying i Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk.

 

Fornyelse av læreplanverket

Arbeidet med fagfornyelsen i første halvår av 2019 var i hovedsak konsentrert om å påvirke prosessen, og å gi innspill på utkastene til læreplaner som har vært på høring i perioden mars-juni 2019.

Vi opprettet en referansegruppe med høy kompetanse og bred sammensetning. Utdanningsforbundets interne nettverk for alle læreplanene har vurdert og kommentert skissene og utkastene som har vært på innspillsrunder og på høring.

Vi har også arrangert og strømmet flere kveldsseminar om fagfornyelsen. Målsetningen har vært å mobilisere hele organisasjonen for at en samlet profesjon skal kunne sette sitt preg på de endelige læreplanene.

I kontakten med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, og i arbeidet med høringen, har vi lagt vekt på at de vedtatte politiske målsetningene for fagfornyelsen må realiseres. Dette gjelder særlig vedtakene om at fagfornyelsen skal innebære et verdiløft i alle fag og på alle trinn i skolen, og at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og arbeidsmåter som skal benyttes for å nå kompetansemål og oppfylle skolens samfunnsmandat.

I tillegg har vi lagt vekt på andre intensjoner med fagfornyelsen, som bedre sammenheng mellom overordnet del og læreplaner for fag, reduserte læreplaner med færre kompetansemål, at læreplanene legger til rette for dybdelæring og tverrfaglige tema, og at fagfornyelsen blir en praksisreform med mer aktive og medvirkende elever.

Vi har ikke utformet forslag til endelig fordeling av tverrfaglige tema på fag. Samtidig har vi pekt på at læreplanene bør favne tverrfaglige tema i fag som norsk, engelsk og matematikk.

Særlig bør dette gjelde bærekraftig utvikling, hvor overordnet del understreker at bærekraftig utvikling skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de skal håndteres.

Utdanningsforbundet har pekt på at en god overgang fra barnehage, der leken er vektlagt, til skole, som en institusjon for mer formell læring, kan oppleves vanskelig for mange barn. Skal denne overgangen styrke elevenes evner til sosial læring og utvikling, krever det en bevisst og strukturert oppstart der barna kan kjenne seg trygge. Vi har argumentert for at det ikke bør være kompetansemål på første trinn.

Vi mener det er positivt at lek, utforsking og aktiv, skapende læring er omtalt i tekstene om underveisvurdering fram til 4. trinn. Samtidig er lek, skaperglede og aktiv læring i varierende grad inkludert i kompetansemålene i fagene.

Utdanningsforbundet har vist til overordnet del hvor det går frem at «gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter». Utdanningsforbundet støtter denne målsetningen, som likevel bør komme enda bedre til uttrykk i læreplanene for fag.

Utdanningsforbundet har gitt innspill på hvordan de tverrfaglige temaene bør komme til uttrykk i læreplanene, men uten å utforme forslag til fordeling av tverrfaglige tema på fag. Samtidig pekte Utdanningsforbundet på at særlig bærekraftig utvikling bør synliggjøres bedre i de endelige læreplanene.

I juni 2019 gikk fristen ut for høringen på læreplanene i grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring. De endelige læreplanene ble ferdigstilt i november 2019, med unntak av teksten om eksamensordninger som vil bli fastsatt i 2020. Samtidig var læreplanene i programfagene for videregående fremdeles under utvikling.

Dette innebærer at arbeidet med fagfornyelsen delvis var i en utviklings- og påvirkningsfase, men etter hvert ville gå over i en planleggings- og innføringsfase på arbeidsplassnivå.

Dette fikk også konsekvenser for Utdanningsforbundets prioriteringer. Vi drev påvirkningsarbeid overfor Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet helt inn mot ferdigstillingen i november. Samtidig mobiliserte vi organisasjonen til medvirkning i innspillsrunder og høringer om programfagene.

Den største innsatsen høsten 2019 var likevel knyttet til det interne arbeidet i organisasjonen hvor søkelyset ble rettet mot hvordan hele organisasjonen best mulig kunne legge til rette for høy aktivitet og godt samarbeid på skolenivå.

Det ble tatt initiativ til en intern gjennomføringsplan som involverte tillitsvalgte på alle nivå i organisasjonen. Målsetningen var å styrke og støtte tillitsvalgte, ledere og profesjonsfellesskapene på arbeidsplassen i det krevende arbeidet med å planlegge og innføre nye læreplaner. Planen inneholdt råd, tips og ideer om hvordan partsamarbeidet kan fungere og hvor fagfornyelsen kan innebære organisasjonsutvikling og profesjonsutvikling i praksis. Sentralstyret sluttet seg til et utkast til plan, Fra plan til praksis – om Utdanningsforbundets arbeid med fagfornyelsen. Planen vil bli videreutviklet og ferdigstilt i 2020.

Vi utdanner Norge

I tillegg til hovedsatsingene i strategisk plan arbeider vi i perioden med de andre innsatsområdene landsmøtet valgte ut i 2015. Under presenterer vi hvilke innsatsområder vi har jobbet med og hvordan vi har jobbet med disse i 2019.

Liedutvalget 

Det offentlige utvalget som har sett på videregående opplæring, overleverte sluttrapporten i desember. I over to år har utvalget, ledet av Unio-leder Ragnhild Lied, jobbet med struktur og innhold i videregående opplæring. For ett år siden ble det levert en delinnstilling som beskriver styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring. Utdanningsforbundet var representert i utvalgets referansegruppe. Vi har levert omfattende uttalelser til utvalget høsten 2019, og gitt innspill gjennom Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring (SRY).

Sentralt i våre innspill har vært å styrke kunnskapsgrunnlaget om videregående opplæring, viktighetene av fagene, fellesfagene og faglig fordypning, organisering og samarbeid om kvalitet og relevans, mulighetene til å fullføre med sluttkompetanse, samt overgangen fra videregående til høyere utdanning. 

I hovedinnstillingen NOU 2019: 25 Med rett til å mestre — Struktur og innhold i videregående opplæring finnes forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i fremtidens videregående opplæring. Utvalget foreslår blant annet at retten skal utvides fra en rett til tre års opplæring til en rett til fullføring med studie- eller yrkeskompetanse. Utvalget foreslår også at omfang og innretting av fellesfagene endres. I tillegg foreslår det flere grep for å tilrettelegge for voksnes deltakelse i videregående opplæring som svar på arbeidslivets økende behov for kompetanse. Innstillingen sendes på høring over nyttår.

Prinsipper for inntaksordning i videregående opplæring 

Inntaksordninger i videregående opplæring har vært gjenstand for frisk politisk diskusjon over lengre tid. I det siste har temaet fått forsterket aktualitet. Regjeringen har programfestet å innføre det den kaller fritt skolevalg (men som mer presist kan kalles karakter- og konkurransebasert skolevalg) i de videregående skolene i alle landets fylker. Samtidig pågår regionreformen, som presser fram nye diskusjoner om inntaksordninger i de fylkene som skal slå seg sammen.

Med denne bakgrunnen har det vært behov for at Utdanningsforbundet tar stilling til regjeringens forslag om «fritt skolevalg». Det er også vært behov for å utvikle et politikkgrunnlag som kan være til støtte når fylkeslagene våre involverer seg i de regionale diskusjonene om inntaksordninger, og når de skal utarbeide forslag til inntaksordning i egen region.

Sentralstyrets svar har vært å utarbeide åtte prinsipper for inntaksordninger i videregående opplæring. Prinsippene er overordnede og gir rom for at fylker kan utforme inntaksordninger etter lokale behov. Samtidig gir de en tydelig retning og slår blant annet fast at inntaksordninger i størst mulig grad skal gi likeverdige muligheter for alle elever til å velge utdanningsprogram og skole utfra interesser og behov. Inntaksordninger bør også gi ungdommer som ønsker det, anledning til å gå på nærskolen. De bør motvirke unødig sterkt karakterpress i ungdomsskolen og bidra til å skape forutsigbare økonomiske rammer for skolene i samvirke med gode finansieringsmodeller.

I verdier og prinsipp for Utdanningsforbundet ligger prinsippet om betydningen av et likeverdig og inkluderende utdanningstilbud til alle elever. Inntaksordninger i videregående engasjerer bredt, og kan bli en viktig sak i kommune- og fylkestingsvalget høsten 2019. Fylkene som er i ferd med å slå seg sammen må bli enige om inntaksordninger for de nye regionene. Våre åtte prinsipper for inntaksordning i videregående opplæring er forhåpentligvis et viktig signal til lokalpolitikerne om å vedta ordninger som ivaretar alle elever, ikke bare de med best karakterer. Det er laget et ressurshefte til bruk for tillitsvalgte lokalt og sentralt i dette arbeidet.


Prinsipper for et helhetlig pedagogisk støttesystem

I arbeidet for styrking av ressurser, bemanning og kompetanse i det faglige og administrative støttesystemet, helsetjenesten og rådgivningstjenesten har sentralstyret vedtatt 12 prinsipper for et helhetlig pedagogisk støttesystem. 

Høringssvaret på rapporten om Inkluderende fellesskap for barn og unge ble levert i august 2018. Siden da har vi vært i en prosess hvor vi har jobbet for å finne tiltak for å møte utfordringene i det spesialpedagogiske tilbudet som blir gitt i barnehager og skoler i dag.

Tanken bak et helhetlig pedagogisk støttesystem er å styrke det ordinære tilbudet gjennom å etablere et lag rundt alle barnehagebarn og elever, og samtidig bevare den individuelle retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning for de som trenger den.

I et helhetlig pedagogisk støttesystem inngår lærere, ledere, spesialpedagoger, helsesykepleiere, sosiallærere og rådgivere, samt kommunale, fylkeskommunale, regionale og statlige hjelpetjenester rettet mot barn og unge. Støttesystemet skal styrkes gjennom normer for bemanning, krav til kompetanse, et formalisert flerfaglig og koordinert samarbeid og en tydelig rolle- og ansvarsfordeling.

I et helhetlig pedagogisk støttesystem spiller PP-tjenesten en viktig rolle, som et bindeledd mellom barnehage/skole og hjelpetjenestene; en fri og faglig uavhengig PP-tjeneste med krav om bemanningsnorm og kompetanse for å komme med tilrådninger til det beste for barn, unge og voksne.


Minstenorm for lærertetthet

Inneværende skoleår gjennomføres andre del av innføringen av minstenorm for lærertetthet. Normen ble skjerpet i august 2019 og de øremerkede midlene til reformen skal innlemmes i rammetilskuddet fra 2020. Utdanningsforbundet kom med innspill til denne innlemmingen til Utdannings- og forskningskomiteen.

GSI-rapporteringen for inneværende skoleår, viste positive resultater med hensyn til vekst i lærerårsverk og antall skoler som oppfyller minstenormen. Graden av ukvalifiserte lærere er også redusert.

Minstenormen for lærertetthet evalueres av NIFU, hvor blant annet etterlevelse av regelen, bruken av lærerressursene og resultater inngår. Utdanningsforbundet har overlevert ulike innspill til NIFU sitt løsningsforslag til hvordan evalueringen skal gjennomføres. Vi er også representert i en referansegruppe som skal følge arbeidet til sluttrapporten er ferdigstilt i 2022.

Rekruttere og beholde lærere

Innføringen av minstenorm for lærertetthet, førte blant annet til økt oppmerksomhet rundt utvikling av tiltak for å rekruttere og beholde lærere i skolen. 

En bred prosess i organisasjonen som blant annet inkluderte råd, utvalg og representantskapet, førte til en prioritering av rekrutteringstiltak som Utdanningsforbundet mener er særlig viktige. Disse ble spilt inn til Kunnskapsdepartementet, som jobber med en oversikt over tiltak for å rekruttere til lærerutdanningene og beholde lærere i yrket. 

Valgarbeid

Utdanningsforbundet legger vekt på politisk påvirkningsarbeid på alle plan. Derfor jobbet organisasjonen aktivt inn mot velgere, partier og mediene i forbindelse med kommunevalget høsten 2019. Sentralstyret blinket ut to hovedtemaer som hele organisasjonen skulle konsentrere seg om:

Lærertetthet i barnehage og skole, og kvalifiserte lærere i barnehage og skole. I tillegg ble en bedre bemanningsnorm i barnehagen løftet spesielt fram.

Utover disse temaene var tanken at forbundet lokalt kunne trekke fram aktuelle saker og tema. 

En egen nettside med valgkampmateriell og faktagrunnlag for de prioriterte sakene ble lansert allerede på vårparten 2019, slik at organisasjonen kunne starte valgarbeidet sitt i god tid før sommeren. Reklamebyrået TRY ble engasjert til å lage en liten Facebook-film for å synliggjøre læreryrkets kompleksitet og de grunnleggende kompetansene en lærerutdanning gir, med Espen Beranek Holm som høyst ukvalifisert ordfører. Denne ble spredd i ulike varianter på Facebook og Instagram. Også to barnehagefilmer med budskapet «Barnas utdanning starter i barnehagen – gi dem flere barnehagelærere» ble spredd i sosiale medier. 

Siden Utdanningsforbundet var medarrangør på hoveddebatten om utdanning under Arendalsuken i august, valgte vi å droppe et eget valgarrangement sentralt i Oslo denne gangen. En rekke lokallag arrangerte imidlertid vellykkede debattkvelder med lokalpolitikere ukene før valgdagen. 

 

Skoledebatten under Arendalsuka tok for seg flere tema, blant dem lærernormen. Fra venstre: statsråd Jan Tore Sanner (H), Oslo-byråd Inga Marthe Thorkildsen (SV), Marit Arnstad (Sp), Hans Fredrik Grøvan (KrF) og leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet. Foto: Utdanningsforbundet

NORCAN – et profesjonsdrevet FoU-partnerskap 2015-2018

Satsing på profesjonsdrevet, praksisnær og relevant forskning er en sentral del av Utdanningsforbundets arbeid med forskningspolitikk og profesjonsutvikling. 

Derfor initierte Utdanningsforbundet i 2015 et profesjonsdrevet forskningssamarbeid sammen med lærerorganisasjoner i Ontario (OTF) og Alberta (ATA) – the Norway – Canada partnership (NORCAN).

Målet har blant annet vært å etablere et nettverk av skoler i Norge og Canada som arbeider for å gjøre undervisningen i matematikk mer inkluderende og likeverdig for alle elever, med støtte av eksterne forskere. 

Den nasjonale sluttrapporten fra Norge er nå publisert. Analysene viser at NORCAN-partnerskapet har medført endringer for skolene og deltakerne – på ulike plan. Både personlige endringer, faglige og didaktiske endringer, men også kulturelle endringer på skolene som angår samarbeid og ledelse av utviklingsarbeid. Et av de viktigste resultatene er betydningen av at elevene inkluderes i utviklingen av undervisningen. 

«The Nordic Way» 

I mars 2019 arrangerte Utdanningsforbundet sammen med Kunnskapsdepartementet og Nordisk ministerråd en internasjonal konferanse om den nordiske barnehagetradisjonen. 

Konferansen samlet 300 deltakere fra 48 ulike land: Beslutningstakere, politikere, representanter fra departementer, lærerorganisasjoner og forskere. På scenen sto 16 professorer fra barnehageforskning, nordiske statsråder, Nordisk ministerråds generalsekretær, det svenske Barneombudet, to nordiske lærerorganisasjonsledere, generalsekretæren i «Education International» (EI), generalsekretær i ETUCE (Europa-delen av EI), representanter fra EU-kommisjonen, OECD og ISSA. The Nordic Way serverte også 16 posterpresentasjoner fra nyere nordiske forskningsprosjekter. Deltakerne ble invitert til gruppediskusjoner og studiebesøk til ulike barnehager og institusjoner.

Det var Utdanningsforbundet som tok initiativ til konferansen.

Ved å invitere nordiske myndigheter og lærerorganisasjoner til sammen å løfte fram den nordiske barnehagetradisjonen med et helhetlig syn på lek og læring, ønsket sentralstyret å styrke den nordiske barnehagetradisjonen både nasjonalt og internasjonalt.

Samtidig ønsket vi å være en motvekt til internasjonale trender, som trekker barnehagen i en retning med økt vekt på barns prestasjoner og læringsutbytte.

Programmet ble utformet i samarbeid med lærerorganisasjoner og departementer i hele Norden. Konferansen har fått overveldende gode tilbakemeldinger om at den har bidratt til å gi en viktig referanseramme for å diskutere videreutvikling av barnehagepolitikk både nasjonalt og internasjonalt, og at den er et godt eksempel på konstruktivt samarbeid mellom myndigheter og lærerorganisasjoner. 

Integrering og mangfold

Sentralstyret vedtok i juni en strategisk plan for mangfold og integrering. Strategien gir føringer for alle ledd i organisasjonen både innenfor organisasjonsbygging og i utdanningssystemet.

Bakgrunnen for saken er migrasjonens innvirkning på utdanningssystemet og arbeidslivet. Utdanningsforbundet har en viktig rolle som pådriver for nyankomnes rettigheter i utdanningssystemet, nyankomne læreres muligheter for å praktisere, og inkluderingen av dem i vår organisasjon.

Den vedtatte planen dekker innsatsområder både innenfor organisasjonsutvikling og utdanningspolitikk. Disse er:

  • Hurtigsporet – kvalifisering av lærere med innvandrer- og flyktningbakgrunn
  • Inkludering av nyankomne lærer og lærere med flerkulturell bakgrunn i organisasjonen
  • Styrking av arbeidet med å rekruttere og inkludere lærere med flerkulturell bakgrunn til verv i organisasjonen
  • Utdanning som selvstendig rett og som bidrag til integrering – profesjonens rolle


Landsmøtet i november 2019 ga videre føringer for arbeidet. Dette er nedfelt i Vi utdanner Norge blant annet som overordnede mål om et samfunn preget av tillit, toleranse og respekt for ulikhet og mangfold. Landsmøtet konkretiserte ved å nevne retten til særskilt språkopplæring, enslige mindreårige asylsøkeres situasjon, kompletterende lærerutdanning, inntaksordninger som fremmer integrering og sosial utjevning, kvaliteten i voksenopplæringen og arbeidsvilkårene for lærerne der, målrettet rekruttering og inkludering av medlemmer med ulik bakgrunn. Strategien skal bidra til å synliggjøre og koordinere dette viktige arbeidet i ny landsmøteperiode.

Utdanningsforskning.no

Utdanningsforskning.no er Utdanningsforbundets portal for formidling av profesjonsrettet utdanningsforskning.

I 2019 har antall lesere på nettstedet vokst med over 26 prosent i forhold til foregående år og i oktober nådde vi en million unike brukere totalt.

Artikkeldatabasen nærmer seg 2 100 tilgjengelige artikler. Dette tyder på at de ulike lærerprofesjonene både ønsker forskning og at de gjør seg kjent med forskningen når den er tilgjengelig. 

Styring, ledelse og partssamarbeid

Et styringssystem som sikrer likeverdige ressurser, og som legger utdanningsledelse, og profesjonens kunnskap, erfaring og faglige skjønn til grunn når beslutninger skal fattes, vil gi bedre arbeidsmiljø, mindre frafall og bedre utdanningskvalitet.

Vi utdanner Norge, s. 21


Strategiske satsinger

I strategisk plan er det valgt ut én hovedsatsing under dette kapittelet for 2018/2019. Først i dette kapittelet kan du lese hvordan vi har jobbet med denne i 2019: 

  • Vi skal være pådrivere for å utvikle en ny og bedre styring av utdanningssektoren som bygger på medvirkning fra profesjonen.

Opplæringslovutvalget

Opplæringslovutvalget overleverte sin NOU i desember 2019. Utvalget har to års arbeid bak seg. Blant mange tema, er lærerprofesjonens posisjon og handlingsrom for profesjonsutøvelse grundig behandlet.

For Utdanningsforbundet har det vært et viktig mål at det offentlige utvalget som fikk i oppgave å gjennomgå opplæringsloven, på en grundig måte drøfter forholdet mellom kommunalt handlingsrom, arbeidsgivers styringsrett og lærerprofesjonens autonomi.

Vi har kommet med flere innspill til utvalget underveis.

Utvalget har vurdert dette spørsmålet grundig og legger tydelig til grunn at det skal tas hensyn til tilstrekkelig handlingsrom både for den enkelte lærer, for den kollektive skjønnsutøvelsen på den enkelte skole og for profesjonen som sådan. Utvalget peker blant annet på at det er mulig at den totale styringen, både nasjonalt og kommunalt, og med ulike verktøy, samlet sett er for inngripende.

Videre sier utvalget at det profesjonelle handlingsrommet i noen tilfeller blir begrenset ved at andre hensyn enn faglig-pedagogiske blir styrende på områder som naturlig hører inn under profesjonsutøvelsen. Opplæringslovutvalget understreker at profesjonsutøverne i skolen har en sentral rolle i utøvelsen av det faglige skjønnet. Det peker samtidig på at kommunen også har en viktig rolle med å legge til rette for faglig utvikling og dialog mellom aktørene og ved å etterspørre faglige begrunnelser.

Utvalget kom også med flere forslag til endringer innen det spesialpedagogiske feltet og når det gjelder retten til spesialundervisning. Blant annet foreslår utvalget at universell opplæring, forsterket innsats og individuell tilrettelagt opplæring skal erstatte de tidligere betegnelsene tilpasset opplæring og spesialundervisning. Mandatet til PP-tjenesten skal også utvides.

Utvalgets utredning skal på høring, og det legges opp til en bred organisasjonsmessig behandling i Utdanningsforbundet. Kunnskapsdepartementet tar også sikte på å sende ut et høringsnotat med regjeringens forslag til ny opplæringslov våren 2021.

Når det gjelder bakgrunnsnotatet om tilpasset opplæring og spesialundervisning, understreket vi blant annet at endringer i regelverket ikke må medføre svekking av elevenes rettssikkerhet. Reglene i opplæringsloven om tildeling, planlegging og oppfølging av spesialundervisning er avgjørende for å sikre at den enkelte elevs behov blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Vi viste videre til at svakheter knyttet til regelverksfortolkningen lokalt, fører til bruk av ufaglærte til undervisningsoppgaver og at økonomiske hensyn tas av rektor ved vurdering av spesialundervisning.

Det store handlingsrommet for tolkning av kriteriet «tilfredsstillende utbytte» fører til at ulikhetene i andelen elever som mottar spesialundervisning er større enn det som lar seg forklare med naturlig variasjon i antall elever med spesielle behov. Disse utfordringene bør møtes med å redusere det store handlingsrommet for tolkning av hva som skal til for at elevene skal tildeles spesialundervisning.


Vi utdanner Norge

I tillegg til hovedsatsingene i strategisk plan arbeider vi i perioden med de andre innsatsområdene landsmøtet valgte ut i 2015. Under presenterer vi hvilke innsatsområder vi har jobbet med og hvordan vi har jobbet med disse i 2019.

Kommersialisering og privatisering 

Arbeidet mot kommersialisering og privatisering har i 2019 vært konsentrert rundt bedre regulering av private barnehager. Kunnskapsdepartementet har et forslag til ny regulering av private barnehager på høring. I forbindelse med dette har Utdanningsforbundet deltatt i flere høringer på Stortinget og møtt ulike politikere. Vi har også kommet med innspill til Velferstjenesteutvalget som gjennomgår private aktører i alle velferdstjenester.

Sentralstyret er i gang med å drøfte og utvikle Utdanningsforbundets videre arbeid med privatskoler.

Utdanningsforbundet har også deltatt i det internasjonale arbeidet mot økt privatisering og kommersialisering gjennom EIs kampanje Global Response. I Samarbeid med EI har Utdanningsforbundet arbeidet aktivt for å hindre at kommersielle aktører blir inkludert i Global Partnership for Education (GPE – verdens største utdanningsfond)s strategi for involvering av private aktører.
Utdanningsforbundet er medlem av nettverket GCE-Norge.

Nettverket har blant annet bidratt til å påvirke norsk politikk, for at norske bistandspenger ikke skal gå til å støtte kommersielle aktører i utdanningssektoren. I denne sammenheng har GCE sendt brev til norske myndigheter med innspill til blant annet FN-møtet «High Level Political Forum» om finansieringsmodeller for utdanning i utviklingsland. Videre har det blitt arrangert faglunsj om retten til gratis utdanning for alle.

I alle disse sakene har Utdanningsforbundet og GCE arbeidet for viktigheten av nasjonale utdanningssystemer, nasjonal finansiering og retten til gratis utdanning av god kvalitet for alle.


Education Internationals kongress 2019

Education International (EI)s åttende kongress ble arrangert i Bangkok, Thailand, i juli 2019. Utdanningsforbundet var representert med en delegasjon på 11. I tillegg deltok Steffen Handal som medlem av EI-styret. 
Kongressens hovedtema var «Lærere og deres fagforeninger leder an» («Educators and their unions taking the lead»). Demokrati, videreutvikling av lærerprofesjonen og gratis utdanning av høy kvalitet for alle, var valgt som undertemaer.

Flere resolusjoner tok opp hva demokrati er og bør være, fagforeninger og læreres betydning for å trygge demokratiet og demokratiske verdier. EI skal ta en enda tydeligere rolle og lede an i forsvaret av demokratiet, menneskerettigheter, likestilling og sosial rettferdighet. Andre tema på kongressen var utdanning for et bærekraftig klima og miljø, diskriminering, migrasjon, kampen mot kommersialisering av utdanning og profesjonens rolle. 

Utdanningsforbundets tillitsvalgte var sentrale aktører. Flere holdt innledning om sentrale tema for kongressen, de deltok i debatter, ledet seminarer og holdt innlegg i plenum på tema som migrasjon, barnehage, profesjonsstandarder, budsjett og IKT i utdanningen. De ledet og deltok også i paneldiskusjoner om unge lærere, kommersialisering av og i utdanning i Norden, utdanning for bærekraftig utvikling og urfolk. En viktig del av delegasjonens oppdrag var å arbeide for at Steffen Handal, som var kandidat til EI-styret, ble valgt. Han fikk bred støtte og ble gjenvalgt til styret.

Steffen Handal ble gjenvalgt til styret i Education International på kongressen sommeren 2019. Foto: Rune Fimreite

Kommuneproposisjonen 2020 og Revidert nasjonalbudsjett 2019

I forbindelse med Stortingets arbeid med statsbudsjettet for 2019 og 2020 deltok Utdanningsforbundet på høring i Utdannings- og forskningskomiteen. Det ble gitt skriftlig innspill i tillegg til muntlig framføring av vårt hovedbudskap.

I Utdannings- og forskningskomiteen la vi særlig stor vekt på å understreke at arbeidet med å implementere nye læreplaner og utvikling av nye læremidler, er svært ressurskrevende for både skolene og de lokale skolemyndighetene.

Vi pekte på at regjeringen i forbindelse med framleggelsen av budsjettet for 2020 må kompensere kommunene og fylkeskommunene for utgiftene til fagfornyelsen. 

Det ble videre lagt stor vekt på at mange kommuner har betydelige utfordringer med å skaffe til veie kompetansen de trenger for å løse oppgavene sine. Dette gjelder også for barnehage- og skolesektoren i kommunene. I høringen viste Utdanningsforbundet til at behovet for å rekruttere barnehagelærere og lærere i grunnskolen og videregående opplæring ikke er nevnt i kommuneproposisjonen for 2020. Det ble med den bakgrunn etterlyst en større offensiv fra regjeringen når det gjelder rekrutteringspolitikken.

Påvirkningsarbeid knyttet til budsjettprosessene på Stortinget skjer i nært samarbeid med Unio. I forbindelse med framleggelsen av kommuneproposisjonen i mai, la vi særlig vekt på at regjeringen måtte bevilge midler til gradvis opptrapping til fullfinansiering av bemanningsnormen i barnehagene.

At det er et framtidig behov for kvalifiserte lærere i grunnskolen og videregående opplæring, betyr at regjeringens bevilgning til lærerrekruttering må økes.

Statsbudsjettet 2020

I forbindelse med framleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020, deltok Utdanningsforbundet på høring i Utdannings- og forskningskomiteen og i Utenriks- og forsvarskomiteen. Det ble gitt skriftlige innspill i tillegg til muntlig framføring av våre hovedbudskap i begge komiteene.

I Utdannings- og forskningskomiteen la vi særlig stor vekt på å vise til at mange kommuner har betydelige utfordringer med å skaffe til veie kompetansen de trenger for å løse oppgavene sine. Dette gjelder også for barnehage- og skolesektoren i kommunene.

I høringen understreket Utdanningsforbundet at behovet for å rekruttere barnehagelærere og lærere i grunnskolen og videregående opplæring er betydelig.

Påvirkningsarbeid knyttet til budsjettprosessene på Stortinget skjer i nært samarbeid med Unio. I forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet la vi i våre innspill særlig vekt på at regjeringen måtte bevilge midler til gradvis opptrapping til fullfinansiering av bemanningsnormen i barnehagene. Det ble videre også her framhevet at framtidig behov for kvalifiserte lærere i grunnskolen og videregående opplæring, betyr at regjeringens bevilgning til lærerrekruttering må økes.

I tillegg til skriftlige innspill og deltakelse på komitehøringer, ble det gitt skriftlige innspill til alle opposisjonspartienes alternative budsjetter. Gjennomgående tema var også her å understreke behovet for rekruttering av kvalifiserte lærere til barnehage og skole.

Lønn og arbeidsvilkår

Utdanningsforbundet er opptatt av at lønns- og arbeidsvilkår, inklusive pensjonsvilkår, må være likeverdige i hele landet, både i private og offentlige virksomheter. Dette er viktig for å sikre en likeverdig utdanningskvalitet for alle barnehagebarn, elever og studenter.

Vi utdanner Norge, s. 28

Strategiske satsinger 

I strategisk plan er det valgt ut to hovedsatsinger under dette kapittelet for 2018/2019. Først i dette kapittelet kan du lese hvordan vi har jobbet med disse i 2019:

  • Vi skal arbeide for arbeidsvilkår, arbeidstidsordninger og livsfasetiltak som gjør det reelt mulig å stå lenger i jobb.
  • Vi skal arbeide for lønns- og arbeidsvilkår som sikrer økt rekruttering til læreryrket.

Arbeidsmiljø

Utdanningsforbundet jobber kontinuerlig og fortløpende med arbeidsmiljø. Dette arbeidet omfatter også kurs og skolering i aktuelle temaer.

Vold og trusler

Utdanningsforbundet har hatt fokus på utfordringene lærere står opp i når det gjelder vold- og trusselsituasjoner. Dette har vært tema på kurs og i møter, utvalg og fora. Arbeidstilsynets tilsynspilot i 93 skoler viser at vold og trusler i arbeidshverdagen er en kjent problemstilling. Samtidig viste det seg at skolene manglet kunnskap om regelverket på dette området og at kartleggingen og risikovurderingen ikke var god nok. 

Utdanningsforbundets nettressurs om dette temaet er et verktøy for tillitsvalgte og medlemmer, der de finner hjelp og råd til hvordan etterspørre og bidra i arbeidet med å forebygge og håndtere vold- og trusselsituasjoner. Tall viser at nettressursen har blitt brukt av mange.  

IA og Bransjeprogram barnehage

Høsten 2018 ble det forhandlet ny IA-avtale der et av virkemidlene var å rette innsatsen mot utsatte bransjer, med tiltak som bygger på kunnskap og forskning. Barnehage ble valgt ut som en bransje med potensiale til å redusere sykefravær og frafall. Utdanningsforbundet er representert i både styringsgruppen og arbeidsgruppen.

I løpet av høsten har partene i bransjeprogrammet kommet frem til tre satsingsområder og tre gjennomgående temaer. IA-avtalen og IA-bransjeprogram barnehage har vært tema på vårt årlige arbeidsmiljøkurs og i aktuelle fora, utvalg og møter i Utdanningsforbundet. 

Utdanningsforbundet er fornøyd med at partene i kommunal sektor ble enige om at kunnskapsbasert samarbeid på arbeidsplassnivå for et mer inkluderende, helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljø er viktig, og har fått plass i formålet i hovedavtalen.


Arbeidstid skole

Arbeidstidsavtalen for skoleverket, SFS 2213, ble sagt opp av KS i høst. KS begrunnet hovedsakelig ønskede endringer med profesjonsfaglig utvikling i tråd med nytt læreplanverk. Nettopp mulighet til profesjonsfaglig utvikling i tråd med nytt læreplanverk er grunnen til at Utdanningsforbundet ønsket ro rundt arbeidstidsavtalen denne gangen. 

 

Hege Mygland, forhandlingsleder KS og Steffen Handal, forhandlingsleder Utdanningsforbundet, ved oppstart av arbeidstidsforhandlingene for skolen.
Foto: Eli Kristine Korsmo

Tiden som er avsatt til kontaktlærerfunksjonen i arbeidstidsavtalen for skoleverket har vært uendret i flere tiår, selv om oppgavene, også de lovpålagte, er blitt stadig flere og mer krevende.

Utdanningsforbundet ønsket en reduksjon i årsrammene for undervisning, med særlig fokus på kontaktlærer. Dette kravet ble avvist. Avtalen ble forlenget med to år, og gjelder til 31. desember 2021. 


Arbeidstid barnehage

Om lag halvparten av Utdanningsforbundets medlemmer i barnehagesektoren er i kommunal sektor. Deres arbeidstidsordning skiller seg fra de private barnehagenes og Oslo kommunes ordninger. I de private barnehagene og i Oslo kommune har ikke arbeidstid vært en del av årets forhandlinger da det er et mellomoppgjør i år. Partene i Oslo kommune er enige om å nedsette et partssammensatt utvalg om arbeidstid, men utvalgsarbeidet har ikke kommet i gang enda.

Særavtalen i kommunal sektor, SFS 2201 for barnehagelærere, ble en del av hovedtariffoppgjøret 2018. I den forbindelse ble partene enige om å nedsette et partssammensatt utvalg. Det partssammensatte utvalget skulle ta utgangspunkt i en rapport fra et ekspertutvalg regjeringen har nedsatt om barnehagelærerrollen. Mandatet til utvalget var å se på utfordringer og muligheter når det gjelder utvikling av denne rollen. 

Etter hovedtariffoppgjøret i 2018 utarbeidet forbundet et hefte med materiell som ble sendt til alle barnehager i tariffområdet KS. Hensikten var å legge til rette for gode prosesser rundt praktisering av arbeidstidsavtalen, og å vektlegge godt samarbeid mellom styrer og arbeidsplasstillitsvalgt. Oppsummeringen av drøftingene på arbeidsplassene ga økt innsikt i praktiseringen av dagens arbeidstidsavtale, og var nyttig informasjon i reforhandlingen av særavtalen høsten 2019.

KS ble informert om vårt utsendte materiell. Etter en nærmere gjennomgang valgte de å sende ut en presisering til sine medlemmer hvor hovedbudskapet er at avtalens punkt 3.2 i ikke er et drøftingstema etter hovedavtalen. Denne forståelsen deler ikke Utdanningsforbundet.

Særavtalen i kommunal sektor, SFS 2201 for barnehagelærere, ble reforhandlet før jul i 2019.

Medlemmene ønsker flere timer til planlegging, og det har Utdanningsforbundet krevd ved reforhandling av avtalen de siste årene. Ute i barnehagene er det også et stort behov for å styrke grunnbemanningen. Mer tid til planlegging er vanskelig å realisere når dette ikke er på plass. Derfor var kravet i år en prolongering av eksisterende avtale, og dette ble partene enige om. 


Avtalen er forlenget i to år, og er videreført med et tillegg i protokollteksten der det blant annet er understreket at fire timer i uken til planlegging, for- og etterarbeid er et minimum, og at planleggingstid som av ulike årsaker går tapt, skal erstattes på et senere tidspunkt. 

Vi utdanner Norge

I tillegg til hovedsatsingene i strategisk plan arbeider vi i perioden med de andre innsatsområdene landsmøtet valgte ut i 2015. Under presenterer vi hvilke innsatsområder vi har jobbet med og hvordan vi har jobbet med disse i 2019.

Mellomoppgjøret

I forbindelse med lønnsoppgjørene arbeides det kontinuerlig med flere av de målene som er nedfelt i «Vi utdanner Norge». Disse fire målsettingene er særlig relevante:

  • Økonomiske rammer for tariffoppgjørene i offentlig sektor som minst er på nivå med den samlede lønnsveksten i industrien.
  • Prosentvis lønnsøkning for yrkesgrupper med høyere utdanning i offentlig sektor som minst er på linje med lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i industrien.
  • Minske lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor for ansatte og ledere med høyere utdanning.
  • Sentralt avtalte lønnssystemer som sikrer objektive, forutsigbare og etterprøvbare kriterier for lønnstillegg basert på utdanning, kompetanse og ansvar.


KS

Mellomoppgjøret 2019 i KS-området gikk til mekling etter at mange av Unios medlemmer med 3- og 4-årig høyere utdanning hadde fått et godt oppgjør, samtidig som lærerne i skolen ble tilbudt en lavere ramme enn frontfaget.

Meklingen endret ikke på fordelingen av lønnsmidlene, men Unio fikk gjennomslag for utvalgsarbeid som skal bidra til mer felles virkelighetsbeskrivelse om lærernes lønnsutvikling og om bruken av lærere uten godkjent utdanning i skolen.

Unios medlemmer i lønnsgruppe 2 fikk samlet en ramme på 3,46 prosent, hvorav skoleverket fikk en ramme på 3,03 prosent. Dette innebærer også en forskjell i overheng til 2020 internt i lønnsgruppe 2. For kapittel 4 ble resultatet en samlet ramme på 3,25 prosent, det vil si litt i overkant av frontfagets ramme på 3,2 prosent.

Alle fikk et sentralt tillegg fra 1. mai 2019 på mellom 14 000 og 20 000 kroner. Dette beløpet fikk den enkelte på toppen av sin inntekt. Ny garantilønn ble justert tilsvarende.

I tillegg ble garantilønna økt ytterligere for stillinger med 3- og 4-årig universitets- og høgskoleutdanning. Dette innebærer at dersom grunnlønna etter sentrale tillegg pr. 1.5 ligger under nivåene i den nye tabellen, gis et ytterligere lønnstillegg fra 1. juli 2019 slik at arbeidstaker kommer opp på de nye garantinivåene.

Alle ledere som hovedsakelig får sin lønn gjennom sentrale forhandlinger (kapittel 4) fikk pr. 1. mai et generelt prosentvis tillegg på 3,0 prosent av den grunnlønna de hadde per 30. april 2019.

Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger i år. Partene er enige om at det i 2020 skal settes av om lag en tredjedel av de disponible midlene til lokale forhandlinger. I tillegg skal partene i meklingen ta stilling til at undervisningspersonalet som et minimum sikres en pro rata andel av den lokale lønnspotten.

Steffen Handal under meklingen i KS-oppgjøret 2019. Foto: Eli Kristine Korsmo

Partene ble også enige om at det skal forhandles om opprettelse av en ny sentral generell særavtale om pensjonsordninger. Disse forhandlingene gjennomføres etter at Stortinget har behandlet ny offentlig tjenestepensjon, og det er streikerett på opprettelsen av denne særavtalen. Særavtalen vil gjelde ut tariffperioden til 30. april 2020.

Unio kommune og KS har i lengre tid hatt ulik oppfatning av hvordan lønnsutviklingen for undervisningspersonale har utviklet seg sammenliknet med andre kommuneansatte etter at KS overtok forhandlingsansvaret.

Partene ble enige om at det fram til neste hovedoppgjør i 2020 skal gjøres en analyse av lønnsstatistikken for undervisningspersonale, sammenliknet med andre kommuneansatte i et forsøk på å skape en felles virkelighetsoppfatning.

Mellomoppgjøret viste også at partene har ulik oppfatning av rekrutteringsutfordringene i skoleverket. Partene er enige om at det nedsettes et utvalg som skal skaffe kunnskap om bruk av lærere uten godkjent utdanning i skolen. Utvalget skal vurdere ulike årsaker til dette og målet er å foreslå tarifftiltak som kan bidra til å redusere bruken, samt for å rekruttere og beholde undervisningspersonale.


Oslo kommune

I Oslo kommune ble det et tradisjonelt mellomoppgjør, med alle lønnstillegg fordelt på lønnstabellen.

Alle arbeidstakere til og med lønnstrinn 31 fikk 12 000 kroner. Fra lønnstrinn 32 ble tillegget 2,62 prosent. Virkningstidspunktet var fra 1. mai. Den økonomiske rammen var på 3,2 prosent. Det innebar en reallønnsvekst for alle våre medlemsgrupper, som i seg selv var en viktig målsetting. 

Siden Oslo kommune ikke møtte våre krav om ekstra lønnstillegg for utvalgte grupper i Unio, ble det viktig for Unio Oslo å nedfelle en protokolltilførsel. Hensikten var å tydeliggjøre forventningene til neste års hovedtariffoppgjør. Forventningene er knyttet til at Oslo kommune i større grad tar på alvor rekrutteringsutfordringene og bruker lønn som virkemiddel for grupper med høyere utdanning som jobber innenfor utdanning og helse.

Spekter

Unio og Spekter ble raskt enige i de innledende forhandlingene om Overenskomstens del A som gjelder for hele Spekterområdet. I Spekter har vi blant annet medlemmer i barnehager, kliniske pedagoger i sykehus og ansatte i noen Studentskipnader. Partene ble videre enige om et forhandlingsforløp for A2-forhandlinger for henholdsvis område 10 og område 13.

For område 4 og område 12 ble det lagt et løp for B-delsforhandlinger ved de enkelte virksomheter. Medlemmene, med unntak av Norlandia, har fått et resultat på linje med frontfaget.

Etter brudd med Norlandia før sommeren gjensto oppgjøret for barnehagelærerne. Oppgjøret måtte til fase 3 før partene kom til enighet, uten mekling.  

Generelt tillegg ble satt til 3,02 prosent, og minimum 10 000 kroner fra 1. april 2019. Tillegg inkluderer tillegg gitt i A-dels forhandlingene. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.


PBL og FUS

Partene i PBL-oppgjøret ved forhandlingsstart. Fra venstre: Espen Rokkan og Anne Lindbo fra PBL. Terje Skyvulstad, Utdanningsforbundet, Trond Ellefsen, Delta og Anne Green Nilsen fra Fagforbundet. Foto: Stig Brusegard

Lønnsforhandlinger med PBL og FUS ble gjennomført i august 2019. Generelle lønnstillegg ble gitt fra 1. mai 2019, med minimum 12 000 kroner.

I tillegg er det gitt særskilte minstelønnshevinger fra 1. juli 2019 og 1. januar 2020, slik at minstelønnsnivåene i PBL og FUS blir forholdsvis likt lønnsnivåene for barnehageansatte i kommunal sektor. I tillegg er det i PBL avtalt minstelønnsnivå for pedagogiske ledere. I dette ligger en sikring på 18 000 til 30 000 kroner alt etter hvilken ansiennitet man har.


Pensjon i PBL

Gjennom en egen prosessavtale ble partene i PBL før jul enige om at pensjon skulle være tema i mellomoppgjøret i 2019. Målet var å komme fram til en samlet pensjonsløsning kalt «Barnehagepensjon». Den skulle utformes med utgangspunkt i fremforhandlet avtale for ansatte i offentlig sektor, men tilpasses gjennom bruk av tjenester og virkemidler som er tilgjengelige for privat sektor.

Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta ble 26. august 2019 enige med PBL om en ny og varig pensjonsavtale for de ansatte. Dette var en seier for oss og våre medlemmer i PBL.

Dette var den første store avtalen med hybridpensjon, noe som var viktig for at hybridordningen som produkt ville overleve i pensjonsmarkedet. Den var også avgjørende for barnehagesektoren. Pensjonsavtalen i PBL har et nivå som tilsvarer den nye ordningen for offentlig tjenestepensjon.

Pensjonsordningen gjøres gjeldende for alle ansatte som er født 1. januar 1968 eller senere, og for alle nyansatte etter samme dato. Alle andre fortsetter i dagens ytelsesordning. Det betyr at man fra 1. januar 2020 er sikret en hybridpensjon som er livsvarig og like god for kvinner og menn. I tillegg sikrer pensjonsavtalen:

  • Sparesats på 7 prosent (lovens høyeste sats).
  • Mulighet til å ta ut pensjon fleksibelt fra 62 år.
  • At man kan jobbe og ta ut pensjon samtidig.
  • Opptjening av pensjon alle år man jobber.
  • AFP-ordning som i dag, inkludert seniortiltak, og privat AFP på sikt (tidligst 2022).
  • Uførepensjon, etterlattepensjon og barnepensjon.
  • Mulighet til å endre spareprofil, hvis man selv ønsker.


Hovedavtaleforhandlinger 

Høsten 2019 var det hovedavtaleforhandlinger i flere av våre tariffområder.

KS

Unio kommune og KS ble enige om en ny hovedavtale i desember. Den nye avtalen gjelder til 31. desember 2021. I avtalen er det flere viktige endringer, blant annet har klima og miljø fått en viktigere plass i partssamarbeidet, og pensjonsrettigheter ved streik er sikret.

Hovedavtalens formål er endret. Her heter det nå at: Partene er enige om at klima- og miljøtiltak som fremmer bærekraftsmålene inngår som en del av partssamarbeidet etter hovedavtalen.

Hovedavtalen fremhever at det er viktig med et kunnskapsbasert samarbeid på arbeidsplassnivå for et mer inkluderende, helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljø. Dermed kan arbeidsmiljøarbeidet rettes mot reelle behov på den enkelte arbeidsplass. 

Protokollen som følger hovedavtalen styrker tillitsvalgtordningen. Mellom annet står det at struktur og frikjøp skal utformes etter reelle drøftinger med de tillitsvalgte. Ordningen skal skriftliggjøres for den enkelte organisasjonen og arbeidsgiver, og det skal drøftes hvordan arbeidssituasjonen for tillitsvalgte i turnus kan tilpasses vervet. 

Videre er partene er enige om at det som hovedregel innvilges permisjon med full lønn for tillitsvalgte som deltar i tillitsvalgtopplæring i hovedavtale, hovedtariffavtale, og tilknyttede særavtaler og lovbestemmelser. «Lovbestemmelser» betyr at tillitsvalgte kan få permisjon til opplæring i alle aktuelle lover og forskrifter, for eksempel arbeidsmiljøloven eller opplæringsloven.

Arbeidstakernes pensjonsrettigheter ved streik er sikret: Arbeidsgiver dekker premie for fortsatt medlemskap i AFP og tjenestepensjonsordningen opp til 1 måned. Etter dette, og så lenge konflikten varer, kan arbeidsgiver kreve refusjon av premie fra den berørte arbeidstakerpart, slik at den streikende opprettholder sine pensjonsrettigheter også under langvarig konflikt.

Stat

Partene ble enige om å forlenge virketiden for dagens hovedavtale med ett år. Forhandlingene om en ny hovedavtale skal gjenopptas høsten 2020.

KA

Hovedavtalen videreføres i ytterligere to år uten endringer. Det betyr at den løper til 31. desember 2021.

I protokollen har partene samtidig uttrykt at de er enige om at hensynet til miljø og klima skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse, og skal bidra til en bærekraftig utvikling som fremmer FNs bærekraftsmål. De er også enige om at et kunnskapsbasert samarbeid på arbeidsplassnivå for et mer inkluderende, helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljø er viktig.

Et godt arbeidsmiljø har stor betydning for kvaliteten i tjenesten. Partene har et felles mål om å redusere sykefravær og forebygge tidlig frafall fra arbeidslivet. 


Arbeidet med tariffavtaler i private virksomheter

Utdanningsforbundet jobber hele tiden med å sikre tariffavtaler for våre medlemmer i private virksomheter. Utviklingen er positiv når det gjelder etablering av tariffavtaler ved at virksomhetene melder seg inn i arbeidsgiverorganisasjoner. Arbeidsgiverorganisasjonene med størst økning innen skole og barnehage de siste årene er Virke, Abelia, Spekter og PBL.

I 2017 fikk Utdanningsforbundet en overenskomst med NHO/Abelia for grunn- og videregående skoler godkjent etter friskoleloven. Ved inngangen til 2018 var kun Skagerak International School omfattet av overenskomsten. I løpet av 2018 er ytterligere åtte skoler blitt omfattet av overenskomsten. Alle disse skolene er medlem i Statens pensjonskasse. Tre av skolene har også fått på plass lokale særavtaler om pensjon, sykelønn og tillitsvalgtrettigheter.


Utredning om forhandlingsansvaret for lærere

Landsmøtet til Utdanningsforbundet i 2015 fattet vedtak om at det i perioden skulle utredes hvor forhandlingsansvaret for lærere bør ligge for å sikre nasjonale standarder for lønns- og arbeidsvilkår som er nødvendig for et likeverdig utdanningstilbud for barn, unge og voksne.

Resultatet av utredningen skulle legges fram for representantskapet. Oppdraget med å gjennomføre utredningen ble gitt til Fafo, som leverte sin endelige rapport i januar 2019. Fafo har vurdert og analysert de mange ulike problemstillingene som er knyttet til forhandlingsansvaret for lærere, på en grundig måte. Utredningen ble lagt fram for representantskapet i februar, og skal brukes som kunnskapsgrunnlag når organisasjonen skal diskutere dette spørsmålet videre.


Særaldersgrenser i offentlig tjenestepensjon

Det første forhandlingsmøtet om særalderspensjonene fant sted 19. oktober 2019. Avtalen om ny offentlig tjenestepensjon og AFP av 3. mars 2018 sier følgende om tilpasningen av særalderspensjonene til den nye folketrygden og påslagsmodellen:

  • Personer som forlater arbeidslivet tidlig på grunn av særaldersgrenser skal ikke komme urimelig ut sammenlignet med andre grupper.
  • De som har særaldersgrenser etter dagens regler skal sikres nødvendig forutsigbarhet.

Det er om lag 100 000 ansatte i Unios forbund som har særaldersgrense, de fleste jobber i politiet og i helsesektoren, for eksempel sykepleiere og fysioterapeuter.

 

Organisasjonen i utvikling

Våre omgivelser er i kontinuerlig endring. Våre utfordringer har stadig ny karakter. Dette krever at vi har evne til å utvikle organisasjonen i takt med både eksterne og interne utfordringer. En organisasjon med stor handlekraft krever god internkommunikasjon og god rolleforståelse hos alle aktører.

Vi utdanner Norge s. 34


Strategiske satsinger

I strategisk plan for 2018/2019 er det valgt ut en hovedsatsing. Først i dette kapittelet kan du lese hvordan vi har jobbet med denne i 2019:

  • Vi skal videreutvikle organisasjonen og styrke medlemsengasjementet for å kunne ta et større profesjonsansvar.

Arbeidet med fagfornyelsen har vært en sentral del av denne satsingen. Den kan du lese mer om i kapittel 1 Kvalitet og profesjonsutvikling.

Organisasjonen i utvikling

I tillegg til denne strategiske satsingen har «Vi utdanner Norge» lagt føringer for arbeidet med organisasjonsutvikling.

På bakgrunn av dialogkonferansene som ble som ble arrangert vinteren 2017 ble det identifisert syv kjerneområder. Disse legges fortsatt til grunn for det videre arbeidet med organisasjonsutvikling:

  1. Å bygge hele organisasjonen og videre organisasjonsutvikling på et tydelig medlemsperspektiv med medlemmenes interesser både som arbeidstakere og profesjonsutøvere som utgangspunkt.
  2. Å sikre et velfungerende medlemsdemokrati og gode organisasjonsdialoger med gjennomgående gode forankrings- og involveringsprosesser i hele organisasjonen.
  3. Å sikre tyngde og kraft til arbeidsplassen som arena for viktig organisasjonsarbeid og til arbeidsplasstillitsvalgte/klubbledere som aktører.
  4. Å videreutvikle forbundet som profesjonsorganisasjon for alle våre grupper av medlemmer.
  5. Å videreutvikle forbundet som fagforening/arbeidstakerorganisasjon gjennom helhetlig oppfølging av alle de tariffområder der vi har medlemmer og tillitsvalgte.
  6. Å tydeliggjøre alle de ulike organisasjonsleddenes og tillitsvalgtes roller og funksjoner sett i en sammenheng som grunnlag for helhetlig arbeid med felles mål.
  7. Å ta standpunkt til hvordan vi organisatorisk skal møte regionreformen på beste måte.


Fylkesstyrenes rolle og funksjon

En arbeidsgruppe nedsatt av sentralstyret leverte sin sluttrapport 1. mai. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra sentralstyret, fylkesledere og lokallagsledere. Rapporten, som ble lagt fram for sentralstyret, legger grunnlaget for en omforent rolle- og funksjonsbeskrivelse for fylkesstyrene i forbundet. Rapporten beskriver kjerneoppgaver for fylkesstyrene og fylkeskontorene, og peker på flere viktige utviklingsområder i forbundet.

Denne rollebeskrivelsen vil ligge til grunn for utviklingen av rollebeskrivelser for andre ledd og organer i forbundet og vil bli fulgt opp, ikke minst i opplæring av organisasjonstillitvalgte.

Rapporten ble også presentert og arbeidet med på et kurs for fylkesledelsene i juni. 

Det har videre blitt arbeidet med veiledende oppgavebeskrivelser for fylkes- og lokallagsstyrer. Sentralstyret behandlet et utkast i desember. Arbeidet med oppgavebeskrivelsene har sin bakgrunn i Organisasjon 2019 der en av ambisjonene har vært å tydeliggjøre de ulike organisasjonsleddenes og tillitsvalgtes roller og funksjoner.

Oppgavebeskrivelsene tar blant annet utgangspunkt i rapportene; Fylkesstyrenes rolle og funksjon og Tillitsvalgtrollen i lokallagsstyret. Sentralstyret vil sluttbehandle saken på nyåret.

Lokale forsøk

I 2018 ble 18 søknader om økonomiske midler til lokale forsøk innvilget, helt eller delvis. Målet med forsøkene er å bidra til å realisere ambisjonene i Vi utdanner Norge og til å realisere minst et av de syv punktene i Organisasjon 2019. 

I oppfølgingen av disse lokallagene, ble det i april 2019 arrangert to samlinger der representanter fra syv lokallag deltok, i tillegg til kontaktpersoner fra fem fylkeslag. Hovedmålet med samlingene var å danne nettverk og dele erfaringer med lokallag som gjennomfører likelydende forsøk.

Temaene for disse to samlingene var henholdsvis det å styrke det regionale samarbeidet på tvers av lokallag og det å styrke arbeidsplasstillitsvalgte og klubben, med særlig fokus på private barnehager.

Alle lokale forsøk som har fått økonomiske midler ble presentert og lansert på Utdanningsforbundets sider under Tillitsvalgt Pluss. Hovedmålet med presentasjonene på nettsidene var å inspirere andre til å planlegge tiltak som kan videreutvikle egen arbeidsplass og/eller eget lokallag.

På nettsidene er det lagt ut handlingsplaner og evalueringer knyttet til de enkelte forsøkene. Flere av forsøkene presenteres også med en kort filmsnutt.


Vi utdanner Norge

I tillegg til hovedsatsingene i strategisk plan arbeider vi i perioden med de andre innsatsområdene landsmøtet valgte ut i 2015. Under presenterer vi hvilke innsatsområder vi har jobbet med og hvordan vi har jobbet med disse i 2019.

Lederoffensiven

En av målsettingene våren 2019 var å komme over 9000 ledermedlemmer. Dette nådde vi i løpet av mai måned, etter iherdig innsats fra tillitsvalgte på alle nivåer! Den raskt stigende kurven de siste årene har nå flatet noe ut. Medlemstallet ved utgangen av desember 2019 var 9 089 ledermedlemmer. Antall ledermedlemmer i medlemsgruppe videregående har gått ned, en nedgang på 15 siden utgangen av juni 2019.

Tormod Korpås, leder av sentralt lederråd i Utdanningsforbundet, kunne feire da vi rundet 9000 ledermedlemmer våren 2019. Foto: Eli Kristine Korsmo

I februar sendte vi ut en spørreundersøkelse til fylkeslag og lokallag om tilbud til og organisering av ledermedlemmer. Dette er en oppfølging av tilsvarende undersøkelse i 2015. Alle fylkeslagene og 257 av lokallagene svarte. Resultatene er oppsummert i rapporten Organisasjonsnotat 2019. 

Svarene viser at det er flere fylkes- og lokallag som har egne informasjonstiltak rettet mot ledermedlemmer enn i 2015, og flere som har fått på plass rutiner for riktig registering i medlemsregisteret, men her er det fremdeles en del å gå på.  

Landsmøtet i 2012 vedtok at fylkes- og lokallag skulle opprette lederforum innen 1. januar 2013. Men over halvparten av lokallagene svarer at det ikke er avholdt møter, med ulike begrunnelser for dette. 

Ifølge forbundets retningslinjer er hovedtillitsvalgt tillitsvalgt for øverste leder på arbeidsplassen, og at det kan avtales lokalt at dette også skal gjelde mellomledere. 80 prosent svarer at dette gjelder alle ledermedlemmer på arbeidsplassen. 

Til forskjell fra undersøkelsen i 2015 ble det denne gangen spurt om det er opprettet formalisert kontakt mellom lederrepresentant i fylkesstyret og lederrepresentant i lokallaget, og mellom lederrepresentant og hovedtillitsvalgt på samme nivå.

Under halvparten av lokal- og fylkeslagene, henholdsvis 25 og 47 prosent, svarer at det er etablert et formalisert samarbeid mellom lederrepresentantene på de to nivåene. Når det gjelder samarbeidet mellom lederrepresentant og hovedtillitsvalgt oppgir 65 prosent på lokallagsnivå at det er en slik formalisert kontakt, mens 53 prosent av respondentene på fylkesnivå svarer det samme.

Sentralt lederråd har vært og er en viktig og nødvendig pådriver i arbeidet med lederoffensiven. På grunn av nyvalg i fylkeslagene og sammenslåing av fylkeslag ble sammensetningen av sentralt lederråd vesentlig endret med virkning fra 1. august. Antall representanter fra fylkeslagene ble derfor redusert fra 19 til 13, og kun fire fylkesrepresentanter fortsatte i vervet. Sentralt lederråd brukte derfor noe tid på å diskutere rolle og oppgaver i sine to første møter. 

Høsten 2019 er det gjort et viktig arbeid med å utarbeide retningslinjer for ivaretakelse av ledermedlemmer. Disse har som formål å samle bestemmelser, og definere og tydeliggjøre ønsket praksis for arbeidet med deltakelse, synlighet og ivaretakelse av ledermedlemmene.

Retningslinjene berører også ansvars- og /eller oppgavefordeling relatert til ledermedlemmer som ligger til fylkes- og lokallagsnivåene og hovedtillitsvalgte. Saken ble behandlet i sentralstyret i oktober, og Retningslinjer for ivaretakelse av ledermedlemmer ble endelig vedtatt i desember. 

Retningslinjene er et godt utgangspunkt for videre arbeid med å følge opp landsmøtevedtaket fra november 2019: «Vi vil videreføre satsingen på ledere, sikre god representasjon på alle nivå i organisasjonen og videreutvikle faglige og demokratiske arenaer for ledermedlemmene.» 
Landsmøtet vektla i saken «Vi utdanner Norge» betydningen av sterke profesjonsfellesskap, der ledere og lærere sammen utvikler gode skoler og barnehager.

Et annet viktig område fra landsmøtevedtakene 2019 er at det skal arbeides for gode rammevilkår for ledere. Spesielt må vedtaket om at nytilsatte ledere skal få tilbud om veiledning av erfarne ledere, nevnes.   

Sammenslåingsprosessene i fylkeslag og lokallag har tatt mye tid og har skapt spesielle utfordringer, herunder muligheter til å prioritere arbeidet med ivaretakelse av ledermedlemmer. Utdanningsforbundet er i tillegg sterkt utsatt for press fra andre organisasjoner når det gjelder rekruttering av ledermedlemmer.


Kommune – og regionreformen

Utdanningsforbundets organisasjonsstruktur følger forvaltningsnivåene i Norge, og som en konsekvens av kommune- og regionreformen har 119 av Utdanningsforbundets lokallag blitt til 47 nye. Fra 1. januar 2020 er antallet lokallag altså redusert fra 428 (2016) til 356 (2020). Antallet fylkeskommuner er redusert fra 19 til 11 pr. 1. januar 2020.

Gro Iren Abrahamsen får en god klem av nyvalgt fylkesleder Johannes Aagard i Viken da det ble klart at hun blir 1. nestleder. Fylkes- og kommunesammenslåinger preget arbeidet i Utdanningsforbundet i 2019. Foto: Eli Kristine Korsmo

De aktuelle fylkeslagene i Utdanningsforbundet har vært gjennom tilsvarende sammenslåinger med to unntak; fylkeslagene i Vestland, samt Troms og Finnmark. Disse slår seg sammen først 1. august 2020.

Færre lokal- og fylkeslag får konsekvenser for sammensetningene i flere beslutningsorganer i forbundet. Derfor har det vært nødvendig for sentralstyret og representantskapet å ta beslutninger om overgangsordninger som skal gjelde i perioden med sammenslåinger.

Landsmøtet i november 2019 gjorde flere vedtak for å rigge organisasjonen for færre antall fylkeslag. Særlig er det bestemmelser i vedtektene knyttet til representasjon i representantskapet og i landsmøtet som ble endret for å tilpasse representasjonen til endret antall fylkeslag. 

Sammenslåinger av lokallag og fylkeslag har krevd en iherdig og omfattende innsats både fra avtaletillitsvalgte, organisasjonstillitsvalgte og sentralt og desentralisert sekretariat.

Sentralt har det vært jobbet for å koordinere og effektuere arbeidet, og en administrativ gruppe i sekretariatet har sørget for rådgiving til fylkes- og lokallag og å finne hensiktsmessige tilpasninger knyttet til medlemssystem, økonomi, arkivsystem, e-postsystemer, kursadministrasjon og lokal- og fylkeslagenes sider på udf.no.

Det er opprettet en landingsside med nyttig og oppdatert informasjon om sammenslåingene. Sekretariatet har besvart henvendelser fra lokal- og fylkeslag både av praktisk/administrativ og organisasjonsmessig art.

Alle lokal- og fylkeslag med sammenslåingsdato 1. januar 2020, fikk høsten 2019 tilbud om å delta i videomøter for dialog og avklaringer rundt sammenslåingene. Enkelte lokallag som hadde sammenslåing 1. august 2019 deltok også i møtene, og i tillegg noen fylkeslag. Det ble avholdt fire videomøter i løpet av november og desember 2019.

Tillitsvalgtopplæringen

Den nye grunnskoleringen har blitt revidert før opptrykk av nye opplag med materiell. Grunnskoleringen er nå også tilpasset og utviklet til de øvrige tariffområdene. Arbeidet med utvikling og pilotering av sentralt kurs for nye lokallagsledere er avsluttet, og kurset skal nå arrangeres ordinært. 

Nye og unge medlemmer

Ett av innsatsområdene i strategiplan for medlemsvekst handler om å verve nye og unge medlemmer. Derfor har vi utviklet nettressursen Tiltak for å engasjere unge medlemmer, med konkrete forslag til tiltak på arbeidsplass-, i lokallag- og fylkeslag. Det er tiltak både for å verve og beholde medlemmer.

Det handler blant annet om å skape gode relasjoner til medlemmer gjennom samtaler og ved å skape engasjement på arbeidsplassen og i klubben. 

Det har også i år vært en kampanje rettet mot studentmedlemmer som avsluttet studiene og meldte seg inn som ordinære medlemmer. De fikk i løpet av sommeren utdelt en sekk. Det ble delt ut 1 546 sekker i årets kampanje. Det var ca 150 færre enn året før.

Totalt var det imidlertid 3 091 overganger fra Pedagogstudentene, noe som var ca 100 flere enn året før. Det var totalt 10 154 innmeldinger i Utdanningsforbundet i 2019 – av disse utgjorde Pedagogstudentene 5 440 medlemmer.


Digitale verktøy for tillitsvalgte

Vi tilbyr stadig flere digitale verktøy som et ledd i å styrke tillitsvalgte, hovedsakelig via udf.no. Tillitsvalgtverktøyet gir blant annet mulighet til å håndtere medlemslister og sende e-post til medlemmer. Tillitsvalgt Pluss er et eget område for arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet.

Hovedmålet med siden er å gjøre nye tillitsvalgte trygge og kompetente i vervene sine så fort som mulig. Tillitsvalgt Pluss er derfor et godt supplement til tillitsvalgtopplæringen (TVO) og den generelle erfaringsutvekslingen i forbundet.

Lønnskalkulatorene gir rask oversikt over minstelønn i de store tariffområdene. For medlemmer som er pålogget gir lønnskalkulatoren også oversikt over gjennomsnittslønn, på landsbasis og i enkeltkommuner, for de største gruppene i tariffområdet KS. 

I løpet av høsten 2019 har alle lokallag fått tilgang til et eget område i en sky-basert løsning for lagring av arkivverdige dokumenter. Dette skal bidra til å sikre oppbevaring av historisk dokumentasjon, gjøre det enklere å finne igjen dokumenter, samtidig som dokumenter blir skjermet for uønsket innsyn.