Storskoler

Temanotat  8  /  2004

Media betegner skoler med over 1000 elever som store. Noen steder er betegnelsen gigantskoler også brukt. Storskoler har tidligere representert et unntak og bidratt til et mangfold snarere enn å forme en standard.

Publisert 20.08.2004

Temanotat 8/2004 Storskoler (pdf)

Den største videregående skolen i skoleåret 2003/04 var Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik med 1627 elever. Sandefjord videregående skole fulgte tett på med 1570 elever. I alt hadde 10 videregående skoler mer enn 1000 elever.

Utviklingen med flere storskoler er på vei. Med forventet økt elevtall de kommende årene vil antall skoler med mer enn 1000 elever også av den grunn øke. Storskoler har tidligere representert et unntak og bidratt til et mangfold snarere enn å forme en standard. I dag ser imidlertid store sammenslåtte skoler ut til å ha blitt en trend i fylkeskommunene. 13 av 19 fylkeskommuner har allerede foretatt eller planlegger vesentlige sammenslåinger av skoler.

Enkelte tillitsvalgte og medlemmer i Utdanningsforbundet har etterlyst en tydeligere holdning fra organisasjonen når det gjelder sammenslåing og størrelse på skoler. I USA går omtrent 70 prosent av elevene i "high school" på skoler med mer enn 1000 elever. Nesten 50 prosent går i skoler med mer enn 1500 elever. Er trenden med økt antall storskoler gunstig eller uheldig?

I Norge har særlig følgende momenter vært trukket inn i debatten om storskoler:

  • tilbudsstruktur
  • læringsmiljø
  • faglig miljø/arbeidsmiljø
  • økonomisk innsparing
  • organisering av fylkeskommunen.

I dette temanotatet tas disse momentene opp.

Et temanotat er en publikasjon på mellom 10-30 sider. Noen saksområder blir fulgt gjennom flere år og resulterer i årlige utgivelser. Andre saker er mer enkeltstående. 

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.