Fagfornyelsen: – Vi utdanner fremtidens borgere

Lokallagsleder Tore Skaslien i Oppdal står lent inntil en vegg.
– Vi må innse at vi ikke trenger å være «eksperter» på fagfornyelsen til 1. august, mener lokallagsleder Tore Skaslien i Oppdal.

Nok tid til endringene i de ulike fagene, og nok økonomiske midler. Det er avgjørende suksessfaktorer for fagfornyelsen, mener lokallagsleder Tore Skaslien i Oppdal.

Skaslien har nettopp stått på talerstolen på et hotell på Gardermoen der tillitsvalgte i vinter var samlet til SEK-kurs om blant annet fagfornyelsen.

Han startet sitt innlegg med å vise et innslag fra et av NRKs distriktskontor der elever ved Aune skole i Oppdal er på reinsdyrsjakt. De er med å slakte dyrene, så tar de prøver av dyrenes lever og hjerne før de forbereder det som skal serveres foreldrene etterpå.

Skaslien, som selv ikke jobber ved denne skolen, mener dette er et godt eksempel på hvordan flere skoler allerede jobber etter fagfornyelsens prinsipper i overordnet del.

– Her handler det om naturfagglede og tverrfaglighet. Dette er bærekraft i praksis.

Flere grep

Han trekker frem andre grep Aune barneskole har gjort. Sløyd er nå like populært som gym ved skolen, sier han, og forklarer:

– Før lå sløydsalen gjemt i et hjørne i kjelleren. Nå står høvelbenker, symaskiner, vever og maleutstyr i hjertet av skolebygningen.

I andreklasse får elevene egne kniver. De får spikkesertifikat, etter iherdig innsats.

– Da har noen gjerne plaster på fingrene. Poenget mitt er at vi trenger å finne på kruttet helt på nytt med fagfornyelsen. Vi utdanner fremtidens borgere, og det er vi allerede i gang med.

Lokallagslederen sier hele grunnskolen i Oppdal er kommet langt med fagfornyelsen.

– En allerede godt innarbeidet teamstruktur ved skolene gjør at samarbeid fungerer godt. Skolene har lyktes i å skape god arbeidsmotivasjon og samarbeidsklima.

Økonomi til læremidler vil bli en utfordring fremover, mener han.

– Vi må kunne forvente at det både fra sentralt og lokalt hold kommer midler til å fortsette implementeringen i årene som kommer. Å få fagfornyelsen til å «sette seg» er ikke gjort i en fei.

En annen utfordring er tid.

– Tid er alltid et dilemma. Spesielt når noe nytt kommer inn. Samtidig går den ordinære driften «sin gang», og fagfornyelsen handler jo om nye, bedre og mer tidsriktige måter å planlegge opplæringen på, sier Skaslien.

Underveis

Det er enighet om at planleggingsdagene til høsten må prioritere innføringen av fagfornyelsen. 

– Ved å implementere innføringen i daglig drift blir det ikke nødvendigvis ekstraarbeid. Samtidig må vi erkjenne at vi gjerne skulle hatt mer tid for å komme til bunns i tematikken.

Etter hvert som overordnet del har etablert seg hos lærere vil det være naturlig frem mot august å gå mer konkret til verks, mener den tillitsvalgte. Han sier planlegging av de tverrfaglige temaene vil ta plass, og lærerne må også sette seg inn i nye læremidler – noe som også er tidkrevende.  

Skaslien minner om at arbeidet med de nye læreplanene ikke må være ferdig før oppstart. Veien blir også til mens man går.

– Med rammene Udir og skoleeier har satt må vi erkjenne at det vil ta noe tid før vi er 100 prosent oppegående. Det vil gi oss mulighet til å reflektere og korrigere kursen underveis.