To identiteter – to fagforeninger

Allerede i 1860 begynner historien til det som i dag er Utdanningsforbundet. Rundt i landet opprettes det små lokale lag, hvor man samles og diskuterer faglige spørsmål. På den tiden var det to veier til læreryrket i Norge.

Den ene var seminarveien – en kortere utdannelse, i høy grad for dem som reiste rundt og drev omgangsskole. Den andre var universitetsveien, for dem som underviste en liten del av befolkningen i de høyere utdannelsene.

Seminaristene og universitetslærerne hadde på mange måter ulike læreridentiteter, og i 1892 stiftet de hver sin forening. Seminaristene opprettet Norges Lærerforening i Trondheim, mens lærerne i den høyere skolen stiftet Filologenes og realistenes landsforening.

Alle vil ha egen fagforening

Fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til 1950 dukket det opp stadig nye foreninger for mer eller mindre spesialiserte grupper. Blant dem var Norges Lærerindeforbund som ble stiftet av kvinnelige lærere i 1912, som et motsvar på at kvinnene ikke fikk stemmerett i seminaristenes forening.

Sammen er vi sterkere

Men det store mylderet av organisasjoner gir ikke nok gjennomslagskraft. Fra 1950 velger derfor flere å fusjonere, og i 1993 står man igjen med de to organisasjonene man startet med. Men Norsk Lærerlag og Lærerforbundet, som de nå heter, ser fordelen av å stå sammen, og vedtar begge å arbeide mot én felles utdanningsorganisasjon. 2. oktober 2001 stifter de Utdanningsforbundet.

Hvem er Utdanningsforbundet?

Organisasjonen skal være en partipolitisk uavhengig fagforening for pedagogisk personale innenfor alle utdanningsnivåer. Målet er å ivaretamedlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår og når det gjelder utdanningspolitiske spørsmål, og å arbeide for at barn, unge og voksne får et kvalitativt godt opplæringstilbud, og at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet.