Vil øke kontaktlærerressursen etter koronaen

Fra høsten av har regjeringen som mål at skolene skal være på grønt nivå. Men hvordan skal skolehverdagen da se ut, og hvordan skal det som ble tapt i pandemien tas igjen?

Siden mars 2020 har mange elever i landet måttet forholde seg til en ny og helt annerledes skolehverdag. Skolen har vært gjennom en periode på halvannet år som ikke kan sammenlignes med noe annet i vår levetid. Selv om det er store variasjoner, har mange elever og lærere erfart: Hjemmeskole, digital undervisning, delte klasser, fraværende lærere og medelever. Selv om både skoler, elever og foreldre har strukket seg langt for å gjøre det beste ut av en meget krevende situasjon må det tas på alvor at mange elever nå opplever at de har tapt mye og er bekymret for hva dette vil ha å si for dem videre.

Regjeringen nedsatte derfor en arbeidsgruppe i mai som fikk i oppdrag å foreslå tiltak for å ta igjen tapt faglig og sosial læring. Les deres rapport her.

Utdanningsforbundet mener arbeidsgruppen har fremmet en rekke gode forslag. Spesielt er de fornøyd med at det foreslås å avsettes mer tid til kontaktlærerrollen.

– Dette er noe som vi vet er svært viktig for våre medlemmer. Kanskje er det det flest sier de ønsker endret når vi har forhandlet arbeidstidsavtalen med KS, sier nestleder Terje Skyvulstad.

For to år siden ble den gamle avtalen forlenget til tross for Utdanningsforbundets klare krav om endring i kontaktlærerfunksjonen.

– Det er først og fremst elevene som rammes når kontaktlærerne ikke har tid nok til dem. De får ikke den oppfølgingen de har krav på og bør ha. Særlig går dette utover elever som trenger ekstra tett oppfølging og hjelp. Det er bekymringsfullt at kontaktlærerne blir pålagt stadig flere oppgaver uten at de får tid til å utføre dem, sa en skuffet Steffen Handal den gangen.

Nå er det altså en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe, ledet av Grethe Hovde Parr (Utdanningsdirektør i Oslo og Viken), som peker på viktigheten av at det blir avsatt mer tid til kontaktlærerfunksjonen. Utdanningsforbundet støtter naturlig nok forslaget til tiltak.

I vårt innspill til Kunnskapsdepartementet skriver vi at «Tidsressurs til kontaktlærer må økes og kontaktlærere må få redusert sine årsrammer for undervisning. Utdanningsforbundet deler derfor arbeidsgruppens vurderinger når det gjelder betydningen av kontaktlærerne og den avgjørende rollen disse har når elevene skal tilbake i en mer normal skolehverdag… Vi deler arbeidsgruppens forslag om at det må bevilges midler for å gi mer tid til kontaktlærerrollen.»

– Dette er et meget godt forslag. Vi mener selvsagt at det er viktig at regjeringen nå følger opp arbeidsgruppens anbefaling om at skoleeier denne høsten prioriterer økt tid til konktaktlærerrollen for å sikre at hver elev blir sett og får nødvendig oppfølging, sier Skyvulstad.

I vårt innspill til rapporten understreker vi videre følgende fire punkter:

1. Styrke skolenes kapasitet og kompetanse

«Å styrke skolenes kapasitet mener vi i hovedsak må handle om personalressurser, hvor lærere med lærerutdanning med støtte fra andre kvalifiserte yrkesgrupper i skolen utgjør laget rundt eleven.», heter det i vårt innspill, hvor også tid til hver elev er kraftig poengtert. «Tid nok til hver elev er den mest grunnleggende forutsetningen for god undervisning, og for å gi lærerne en mulighet for å lykkes. Det er fortsatt skoler som ikke oppfyller normkravet, til tross for at reformen er fullfinansiert og kommunene har fått tildelt midler.»

2. Tiltak for å styrke støttesystemene og laget rundt eleven

Dette er særlig viktig for barn og unge i sårbare situasjoner som ofte trenger bistand fra flere kommunale og statlige tjenester, men dette kan også være viktig for å styrke det sosiale læringsmiljøet for alle elever. «Vi vil understreke behovet for at skolene får disse ressursene tilgjengelig allerede ved skolestart høsten 2021.», skriver vi i vårt tilsvar.

3. Styrke yrkesfagene 

Halvparten av norske elever i videregående opplæring velger yrkesfag, men mange lærlinger fikk kontraktene hevet som en følge av nedstengingen. Dette er et stort problem. Utdanningsforbundet mener at regjeringen i sin oppfølging av arbeidsgruppens rapport må legge vekt på konsekvensene for yrkesfagene og situasjonen for lærlingene.

4. Fordeling av allerede bevilgede midler

Kartlegginger gjennomført av Utdanningsdirektoratet viser at de fleste skolene har hatt ekstra kostnader knyttet til smitteverntiltak. Bare drøyt 20 prosent av disse har oppgitt at de har fått ekstra økonomiske midler fra kommunen i 2021. Også i videregående opplæring er dette et problem. Utdanningsforbundet mener at statsforvalterembetene må innta en mye mer aktiv rolle med å vurdere og kartlegge endringer i opplæringstilbudet til elevene under koronapandemien. Dette er viktig både som grunnlag for å målrette de statlige økonomiske kompensasjonsordningene, men også for å sikre at elevenes rettigheter ivaretas og kommunenes plikter etterleves.