Onsdag klokken 14.00 sto påtroppende statsminister Jonas Gahr Større sammen med Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum utenfor Hurdalsjøen Hotell med fornøyde smil og la frem Hurdalplattformen, som over 84 sider greier ut om politikken de ønsker for de neste fire årene.

Utdanning er et viktig punkt i erklæringen, og her er det mye spennende å merke seg, mener Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal. Spesielt har han merket seg at den nye regjeringen er offensiv i noe som Utdanningsforbundet lenge har påpekt – utfordringen med at så mange underviser uten å ha godkjent lærerutdanning.

«Regjeringa vil møte den varsla lærarmangelen med ei brei satsing på å rekruttere, utdanne og behalde fleire kvalifiserte lærarar.», heter det i erklæringen.

– Dette er veldig gledelige toner fra den påtroppende regjeringen, og noe vi lenge har etterlyst.

– Ifølge Statistisk Sentralbyrå var hele 17,5 prosent av alle utførte årsverk i grunnskolene i fjor utført av «lærere» uten lærerutdanning, på videregående 20,4 prosent. Disse tallene er sterkt bekymringsfulle, elevene får ikke den opplæringen de har krav på. Men, med disse tonene fra Støre-regjeringen er det håp om at dette fort vil bli tatt tak i, og vi er klare til å bidra, sier Handal.

Mye positivt i barnehagen

Også på barnehagefronten ser Handal mye bra i regjeringserklæringen som i dag ble lagt frem.

– Her er det mye positivt, og vi ser at mange av de innspillene vi har hatt har blitt lyttet til.

– Spesielt synes jeg det er bra at de nå krever at halvparten av de tilsatte skal være utdannet barnehagelærere, dette er noe som Utdanningsforbundet lenge har jobbet for og noe vi støtter helhjertet.

I plattformen heter det at regjeringen vil «Styrkje pedagognorma ved å stille krav om at minst 50 prosent av dei tilsette er barnehagelærarar, og auke delen fagarbeidarar med mål om 25 prosent.»

Styrker laget rundt eleven

Et annet punkt som Utdanningsforbundet lenge har jobbet for er å styrke laget rundt elevene og lærerne i skolen. Også dette er noe som Støre-regjeringen ønsker å gjøre. Her heter det at de vil «Styrkje laget rundt eleven og den tidlege tverrfaglege innsatsen med blant anna barne- og ungdomsfagleg kompetanse, miljøarbeidarar, miljøterapeutar og styrkt skulehelseteneste.», og «Styrkje helsestasjonane og skulehelsetenesta gjennom ein konkret opptrappingsplan som blir utarbeidd i samarbeid med kommunane.»

– Dette er utelukkende positivt, og noe som vil gjøre at elevene får bedre oppfølging. Det vil også frigjøre tid til lærerne så de kan følge opp hver enkelt elev enda bedre, understreker Handal.

– Ut fra de signalene som kommer frem i Hurdalsplattformen virker det også som om den kommende regjeringen har et mer helhetlig lærings- og elevsyn. Dette er viktig, sier Handal og trekker frem plattformens vektlegging av praktiske og estetiske fag, praktisk læring også i teorifagene og sammenhengen mellom motivasjon, trivsel og læring. I denne retningen trekker også nedprioritering av språkkartlegging i barnehagen, og et ønske om å endre barns møte med skolen i første klasse.

Hvor mye til kommunene?

Likevel understreker Handal at det er grunn til å være litt behersket optimistisk før den nye regjeringen skal starte sitt arbeid.

– De fleste av disse tiltakene vil koste penger, og noen av dem vil til dels koste svært mye.

– Da blir jeg litt urolig når det under kommuneøkonomien bare står at «Regjeringen vil styrke kommunenes frie inntekter». Det er både vagt og uforpliktende. Kommunenes frie inntekter økes jo i praksis hvert eneste budsjett, bare på grunn av generell prisjustering, så her må den en langt mer ekspansiv kommuneøkonomi til om dette skal la seg realisere, avslutter Handal.

På side 51-57 kan du lese hva den påtroppende regjeringen skriver om sin utdanningspolitikk de kommende fire årene. Husk imidlertid at dette er en mindretallsregjering, slik at de trenger ytterligere støtte i Stortinget for å få dette gjennomført. 

PS! Tidligere har det blitt lekket at firerkravet i matte droppes og skal erstattes med «mer treffsikre opptakskrav» til lærerutdanningen, og at lærere utdannet før 2014 skal beholde full undervisningskompetanse. Den kontroversielle «avskiltingen» av lærerne blir altså skrotet. Også dette er Utdanningsforbundet meget positive til. Les mer om dette her.