Publisert 26.10.2021Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Skolelederkonferansen: Må ha mer tid til utviklingsarbeid
Hvordan kan vi utvikle profesjonsfellesskapene i skolene? En av de viktigste faktorene for å få det til er å prioritere og ha tid.
– Det er viktig at vi i framtiden ser for oss hvordan vi skal løse utfordringen med å finne god tid til utviklingsarbeid, sier Bente Aalberg, rektor ved Egge ungdomsskole i Steinkjer.
Hun var en av deltakerne i en panelsamtale om fremtidens skole under Skolelederkonferansen på Lillestrøm i dag, tirsdag. Her er skoleledere fra hele landet samlet i to dager, og får ulike perspektiver og erfaringer servert fra både forskere og fagfolk.
– Jeg skulle hatt mer ressurser til å drive utviklingsarbeid. Vi har prøvd ut forskjellige måter å jobbe på. Vi har hatt noen litt lenger økter og forsøkt å skape litt ro rundt det. Min oppgave som leder blir meningsløs hvis jeg ikke tar tak i hovedoppdraget, som er å gi elevene god utdanning. Men jeg skal også være en god arbeidsgiver for de ansatte og bringe dem videre, samtidig som vi skal drifte skole.
Aalberg pekte på at utfordringen ofte er at utviklingsarbeidet skal gjøres på ettermiddagen, etter at lærerne først har undervist flere timer i klasserommet og er slitne.
Tar år å endre praksis i skolen
I samtalen deltok også Tormod Korpås, leder for sentralt lederråd i Utdanningsforbundet, og Marit Aas, professor ved OsloMet.
Korpås er opptatt av at profesjonsfellesskapene er noe som må dyrkes og næres.
– I dyrkingen av profesjonsfellesskapene må vi også se enkeltlæreren. Vi bruker så mye energi nå på å dyrke fram profesjonsfellesskapene at vi glemmer at de består av enkeltlærere, det er helt nødvendig å se hver enkelt, minner han om.
Aas viste til både egen og andres forskning om utvikling av profesjonsfellesskap:
– I all forskning vi har sett på, er alle motkreftene mot det å drive utvikling mangel på tid. For lite tid er et hovedargument. Hvordan få det til når vi ikke har så god tid? I vår forskning har vi sett at skolelederne må prioritere det de skal utvikle sammen. Det tar 3-5 år å endre praksiser i skolen, sier hun.
Hun legger vekt på at fellesskap består av mange ulike lærere med ulike synspunkter.
– Når det skal tas standpunkt sammen til en felles praksis er det nesten underkommunisert hvor utfordrende det er.
Rektor Aalberg har lang erfaring som rektor i skolen.
– Jeg gikk inn i en rektorjobb som er veldig forskjellig fra den jeg går ut av. Da jeg gikk inn i jobben sto politikerne på utsiden av skoleporten, ga oss styringsdokument og forventet at vi styrte etter disse. Nå har jeg følelsen av at de sitter i klasserommet og følger med på det vi gjør, og at de kommer inn fra sidelinjen og gir oss konkrete oppgaver. Politikerne har skapt seg noen bilder som ikke stemmer helt med det vi driver med. De må gjerne være med inn og vise interesse, men de må ligge unna detaljene.
Korpås mener lærerprofesjonen de siste årene har startet med å ta stoltheten tilbake etter å ha vært skadeskutt på 2000-tallet. Å bygge stoltheten er framtiden for skolen.
– Det skal være transparent i skolen, gjerne med glassvinduer inn til klasserommene, men vi skal være sterke nok til å si «hit, men ikke lenger» til politikerne.