Arbeidsledigheten går svakt ned, sysselsettingen øker bare litt, næringsinvesteringene øker ikke etter kraftig nedgang i 2020, og privat konsum henter seg opp svakere inn enn ventet. Det viser regjeringens reviderte nasjonalbudsjett.

Les mer på unio.no: Revidert budsjett: Konsumdrevet vekst

Regjeringens optimistiske anslag for veksten i fastlandsøkonomien er drevet av veksten i privat konsum som påvirkes av husholdningenes skyhøye sparing i koronaåret 2020. Anslaget på offentlig konsum i 2021 økes også og bidrar til den samlede veksten.

Regjeringens opplegg for kommunene betyr stram økonomi neste år, ifølge Unios sjeføkonom, Erik Orskaug.

– Regjeringens optimistiske anslag forutsetter raskere innhenting og en tro på at smittesituasjonen utvikler seg bedre, samt at smitteverntiltakene fases relativt raskt ut, ifølge Unios sjeføkonom Erik Orskaug.

Stramt opplegg for kommunene

Regjeringens anslår lønnsveksten til 2,4 prosent i 2021, godt under ramma i frontfaget. Prisveksten anslås til 2,8 prosent, som TBUs siste anslag.

Kommuneøkonomien i 2021 anses som god. Kommunene får dekket smitteverntiltakene og andre utgifter som skyldes koronaen. Regjeringens forslag til økonomiske opplegg for kommunesektoren i 2022 er derimot meget stramt. Det vil gi innstramninger i kjernetjenestene helse og utdanning og bidra til å forlenge opphentingen i norsk økonomi etter at smitteverntiltakene oppheves. Kommuneopplegget for 2022 må styrkes.

I kommuneproposisjonen for 2022 gir regjeringen uttrykk for at i tillegg til de 18 milliardene som kom i 2020 som ekstrabevilgninger begrunnet med koronapandemien, skal kommunesektoren kompenseres for å håndtere konsekvensene av pandemien i 2021.

Unio mener at det må utformes tydeligere statlige føringer for denne kompensasjonen.

Bare et fåtall fikk midler

De statlige bevilgningene for å kompensere for koronautgiftene når ikke i stor nok grad fram til barnehagene og skolene.

En kartlegging gjennomført av Utdanningsdirektoratet viser at de statlige bevilgningene for å kompensere for koronautgiftene ikke når fram til barnehagene og skolene.

I kartleggingen kommer det blant annet fram at de fleste skolene har hatt ekstra kostnader knyttet til smitteverntiltak, men bare drøyt 20 prosent av disse har oppgitt at de har fått ekstra økonomiske midler fra kommunen i 2021.

Også i videregående opplæring er det et problem at ekstra bevilgninger som er begrunnet i utgifter som skyldes pandemien, ikke når fram til skolenivået. Unio er derfor bekymret for at det fortsatt er et betydelig misforhold mellom størrelsen på rapporterte koronarelaterte utgifter og den kompensasjonen som er mottatt på barnehage- og skolenivået.

250 millioner til ekstra skoletiltak

Ekstra midler til intensivopplæring, ekstratilbud før og etter skolen og andre tiltak for å ta igjen tapt undervisning er bra.

Den regjeringsoppnevnte koronakommisjonen peker i rapporten sin særlig på at barn og unge bærer en stor byrde under pandemien og at viktige støttetjenester helt eller delvis falt bort i 2020.

Regjeringen bevilger i revidert nasjonalbudsjett om lag 250 millioner kroner som skal gå til intensivopplæring, ekstratilbud før og etter skolen og andre tiltak for å ta igjen tapt undervisning. Dette kommer i tillegg til regjeringens bevilgninger i 2020 og for våren 2021 på henholdsvis 170 millioner kr og 160 millioner kroner for at sårbare elever skal kunne ta igjen tapt progresjon.

Regjeringens forslag om bevilgning til intensivopplæring, ekstratilbud før og etter skolen og andre tiltak for å ta igjen tapt undervisning representerer likevel en snever oppfatning av læring.

Dårligere kvalitet på opplæringen

Bortfall av deler av opplæringen, bruk av personer uten godkjent lærerutdanning i opplæringen og manglende sosial kontakt gir dårligere kvalitet på opplæringen, og redusert læringsutbytte.

Unio vil understreke at utdanning er nært knyttet til gode relasjoner i sosiale og faglige fellesskap, og målene opplæringsloven og læreplanverket omfatter langt mer enn kognitivt læringsutbytte.

Bortfall av deler av opplæringen, bruk av personer uten godkjent lærerutdanning i opplæringen og manglende sosial kontakt har ført til at kvaliteten på opplæringen har blitt dårligere med påfølgende redusert læringsutbytte i vid forstand.

Det er bra at de ekstra midlene som nå foreslås bevilget i RNB for å styrke opplæringen, kan brukes fleksibelt og knyttet til lokale vurderinger av hvilke tiltak som vil treffe behovene best.

Barn og unge trenger mer støtte

Unio vil understreke at det er flere sider enn bare elevenes faglige læringsutbytte som bør prioriteres i tiden fremover. Retten til sosial tilhørighet med lærere og medelever er hensyn som må vektlegges på linje med læring i fag.

Kvalifiserte lærere i gode læringsfellesskap vil uansett være de beste til å vurdere barn og unges individuelle og kollektive læringsbehov. Barnehage- og skoleeiere må forpliktes til å sikre gode og tilgjengelige støttetjenester.

Dette betyr at PPT, BUP, barnevern og andre tjenester må ha kapasitet og være tilgjengelige på kort varsel for barn, unge og foresatte, og for barnehager og skoler.

Burde styrket kommunene

Samtidig som Unio er fornøyd med at det bevilges ekstra midler for å kompensere for negative utslag av pandemien, vil vi minne om at den vanskelige økonomiske situasjonen i kommunesektoren fører til at mange har varslet om generelle reduksjoner i tjenestetilbudet.

Vi mener derfor det også burde ha kommet varsel om generell økning av overføringene til kommunal sektor.

Revidert nasjonalbudsjett 2021