Utdanningsforbundet har ledermedlemmer i flere av tariffområdene som nå er i gang med mellomoppgjøret.

– Lønnsnivået for ledere i utdanningssektoren i Norge er generelt for lavt. Lavt lønnsnivå for ledere i barnehage og skole gjør det vanskeligere å rekruttere og beholde dem. Lønn er et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde ledere, sier Tormod Korpås, leder for sentralt lederråd i Utdanningsforbundet.

– Det er et faktum at mange kommuner og fylkeskommuner over lengre tid har hatt utfordringer med å rekruttere og beholde ledere til skoler og barnehager. Disse problemene er ikke blitt mindre i løpet av pandemien – snarere tvert imot, sier han.

Frontfagsrammen er for lav

Tariffoppgjøret i kommunal sektor startet 21. april, i Oslo kommune 23. april og i staten 26. april.

– I KS-området krever vi klar reallønnsvekst for våre ledermedlemmer. Frontfagsrammen er for lav for oss, sier Korpås.

Unio kommune krever en økonomisk ramme som innebærer en kompensasjon for etterslepet fra 2020, og at ledere og stillingene i kapittel 4, gruppe 2, prioriteres med høyere sentrale tillegg som gir en klar reallønnsvekst.

Unio kommune krever klar reallønnsvekst

Unio Oslo krever også en økonomisk ramme som gir en klar reallønnsvekst for Unios medlemsgrupper, og som inkluderer en kompensasjon for etterslepet fra 2020.

Unio Oslo: – Klar reallønnsvekst er kravet!

– Utdanningsforbundets overordnede krav i mellomoppgjøret i år er klar reallønnsvekst, så det vil også gjelde for de andre tariffområdene, sier han.

Hvordan blir lønnen din fastsatt? (KS)

Mange omfattes av lokale forhandlinger

For de fleste av våre ledermedlemmer forhandles lønna enten helt eller delvis lokalt og gjennomføres da på kommunalt nivå mellom forhandlingsdelegasjoner fra arbeidsgiver og Utdanningsforbundet.

Tips til lokale forhandlinger

I KS er de sentrale partene enige om at forhandlinger for kap. 3. bør gjennomføres mellom 1. mai og 1. oktober hvert år.

– Ett år med pandemi har illustrert hvilken betydningsfull samfunnsinnsats våre medlemsgrupper gjør. Vi forventer at skoleledere og styrere blir høyere verdsatt og får god uttelling også der deler eller hele lønna blir fastsatt lokalt, sier Korpås.

Vår overordnede politikk når det gjelder lederlønn, er at den skal samsvare med lederansvaret, kompetanse og størrelsen på den virksomheten man leder. Lederlønna skal være høyere enn den lønna som leder ville hatt krav på i en fagstilling, og være høyere enn lønna til dem man er satt til å lede.

Utdanningsforbundets ledelsespolitikk