Fra skremmebilder til saklig debatt

Debatten om Storberget-utvalgets rapport er preget av skremmebilder om konsekvensene av en ny finansieringsordning for private barnehager. Her forsøker vi å rydde opp i misforståelsene.

Storberget-utvalget leverte for en uke siden et forslag til endringer av måten private barnehage finansieres på.

– Rapporten er viktig, fordi den diskuterer hvordan vi bør fordele ressurser og ansvar i barnehagesektoren. Dessverre er diskusjonen blitt preget av skremmebilder, og de faktiske forslagene har kommet litt i bakgrunnen, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Utdanningsforbundet sender nå ut et skriv til organisasjonen som beskriver de viktigste tiltakene i rapporten. 

Høring til høsten

Til høsten blir det høring om Storberget-utvalget sine forslag.

– Da må våre lokallag arrangere møter og samlinger som kan diskutere tiltakene som utvalget har foreslått. Vi må få fram både fordeler og ulemper med tiltakene i Storberget-utvalgets forslag, fastslår Handal.

Fire områder som Utdanningsforbundet mener at ny regulering av finansieringen bør løse:

  • Det må være full åpenhet og innsyn i hva barnehagene bruker offentlige tilskudd og foreldrebetaling til.
  • Kommuner kan ikke være forpliktet til å finansiere barnehageplasser til evig tid. Det må være mulighet til å fordele eventuelle reduksjoner av antall barnehageplasser mellom private og kommunale barnehager.
  • Når en kommune ønsker å gjøre kostnadskrevende kvalitetstiltak i egne kommunale barnehager, må kommunen kunne kreve tilsvarende kvalitetsheving i private barnehager, dersom dette ligger til grunn for tilskuddet. Et eksempel på dette er når en kommune i dag forsterker bemanningen med ekstra barnehagelærer. Da blir kommunens barnehageplasser dyrere, og kommunens tilskudd til private øker tilsvarende. Men kommunen kan ikke stille krav om at de private barnehagene også skal sette inn ekstra barnehagelærere.
  • Både kommunale og private barnehager må kunne påta seg det samme ansvaret for barn med særlige behov, og for alle andre grupper av barn.

Samlet barnehagesektor

Handal forstår at det etter debattene den siste uka nå oppleves som utrygt for mange medlemmer som jobber i private barnehager.

– Slik bør det ikke være, og vi har alle et ansvar for å føre denne debatten på en saklig og nøktern måte. Utdanningsforbundet ønsker en blandet sektor med både private og kommunale barnehager Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet

Og legger til at forbundet ønsker at barnehagene skal samarbeide om å gi et godt barnehagetilbud til alle barn.

– Vi må diskutere hvordan vi kan få til en samhandling mellom barnehagene, og mellom de ulike tjenestetilbudene som barn og familier er avhengige av. Vi tror det ligger noen svar på denne utfordringen i Storberget-utvalgets forslag. Men det kan også hende at noen av forslagene vil ramme uheldig, det må vi kunne sette ord på under høringsprosessen.

Store økonomiske forskjeller

Det er svært stor forskjell på de private barnehagenes økonomi. Noen tar ut et relativt stort overskudd, mens andre strever med å få endene til å møtes.

– Ingen av delene er bra, for målet er jo at barnehagene skal kunne gi likeverdig og god kvalitet, og at pengene som bevilges til barnehagene skal gå til akkurat dette. Samtidig er det vanskelig å få innsikt i hvorfor forskjellene er så store, sier Handal.

Utvalgets viktigste svar på problemet med å få innsikt i den enkelte barnehages økonomi, er å gjøre alle barnehager til et såkalt eget rettssubjekt og at det ikke kan knyttes annen virksomhet enn barnehagedrift til dette rettssubjektet. Dette vil gjøre det lettere å få innsyn i hver enkelt barnehages økonomi, og det blir enklere å se hva offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt til. Da blir det også lettere å se hvorfor noen barnehager har problemer med å få endene til å møtes.

– Dette tiltaket kan bidra til større tillit til private eiere, men det kan også følge en del byråkrati med dette forslaget.

Utvalget foreslår derfor at de aller minste barnehagene, som antas å ha små administrative ressurser, skal være unntatt fra dette prinsippet.

Et forslag som også kan bidra til mer likeverdig økonomi, er at alle barnehager kan få dekket sine faktiske pensjonskostnader. I dag får alle samme sats, selv om det er veldig stor forskjell på hvor store utgifter barnehagene har til pensjon. Utvalget foreslår som en overgangsordning at det generelle pensjonstilskuddet senkes fra 13 til 11 prosent i en overgangsperiode på ett år, før overgang til kostnadsdekning.

Må diskuteres

Tiltakene i Storberget-utvalgets forslag kan være vanskelige å forstå, og noen av dem kan også utformes på forskjellige måter.

– Det er ikke slik at Storberget-utvalget har en fiks ferdig oppskrift på hvordan vi kan organisere finansieringen. Men de peker ut en retning. Retningen mener vi er riktig, men vi må diskutere om tiltakene som er foreslått faktisk vil føre oss i denne retningen, avslutter Handal.

Les også:

Spørsmål og svar om Storberget-utvalget

Nødvendig endring for demokratisk styring av barnehagesektoren

Sitert

Avbildet: Steffen Handal
Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet