Kritiserer KS: Fortsatt høy andel lærerårsverk utført av ansatte uten lærerutdanning

Lærere uten fullført lærerutdanning sto for nesten ett av fem lærerårsverk i grunnskolen i fjor, ifølge ny statistikk fra SSB. Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal mener at KS viser svært lite vilje til å anerkjenne problemet.

I forrige uke publiserte SSB sin oppdaterte statistikk over ansatte i barnehager og skoler. Tallene bekrefter det Utdanningsforbundet over tid har hevdet, nemlig at en høy andel av lærerårsverkene i norsk skole utføres av ansatte uten lærerutdanning:

  • I offentlige og private grunnskoler ble 11 601 årsverk utført av ansatte uten lærerutdanning i 2020. Det tilsvarer 17,5 prosent av alle utførte årsverk i offentlige og private grunnskoler. I offentlig grunnskole var andelen på 16,3 prosent.

  • I offentlige og private videregående skoler ble 4 787 årsverk utført av 6253 ansatte uten lærerutdanning. Det tilsvarer en andel på 20,4 prosent av alle utførte årsverk i offentlige og private videregående skoler. I offentlig videregående opplæring var andelen på 20,1 prosent.

  • Det er betydelig variasjon mellom skoleslagene: Den høyeste andelen årsverk uten lærerutdanning finner vi blant private grunnskoler, der andelen er hele 39 prosent.

Fremstilling av ssbs statistikk 2020

Fremstilling basert på SSBs statistikk. 


– KS bagatelliserer problemet

Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal er ikke overrasket over funnene.

– Tallene har vært på samme høye nivå i mange år, sier Handal til NTB

Se oversikt: Her mangler lærerne

Handal mener at arbeidsgiversiden bærer et særlig ansvar for situasjonen. Men dessverre har han ikke inntrykk av at verken KS, Oslo kommune eller regjeringen tar problemene på alvor.   

– Det er alarmerende at KS, som er representant for kommunene og som forvalter en stor del av arbeidsgiveransvaret, nærmest fornekter tallene og bagatelliserer at det er et problem at så mange som har lærerjobb, ikke har lærerutdanning, sier Handal.

Heller ikke Oslo kommune, hvor andelen uten lærerutdanning i grunnskolen er på hele 26 prosent, anerkjenner dette problemet. Både Oslo kommune og KS viser til at personer uten lærerutdanning ikke kan anses som ukvalifisert. Dette samsvarer dårlig med denne og tidligere regjeringers skjerpede krav til kompetanse blant lærere, og ikke minst opptakskrav til lærerutdanningen, mener Handal.

– Det er også forstemmende å møte regjeringsmedlemmer som skjønnmaler situasjonen, og som ikke vil innrømme at vi står i en lærerkrise, sier han og viser til en valgprat han hadde med statsminister Erna Solberg nylig. – Da hevdet hun at dette er et problem bare i små deltidsstillinger. Det er skuffende.

Mange vikarer uten lærerutdanning

Ifølge SSB er det riktignok slik at skolene engasjerer en særlig høy andel personer uten lærerutdanning som timevikarer og i kortere vikariater. Hele 64 prosent av lærerne i 20–39 prosents stilling og 78,9 prosent for lærerne med under 20 prosent stilling mangler lærerutdanning.

Men andelen uten lærerutdanning er høy også blant de heltidsansatte - stikk i strid med det statsminister Erna Solberg hevdet i valgpraten med Steffen Handal. I denne gruppen er andelen uten lærerutdanning 14,4 prosent. Handal mener dette viser at bruken av ukvalifiserte ikke bare er et timelærerproblem.

– Det er ikke bare de som er innom skolen i ny og ne og jobber noen timer, som ikke har lærerutdanning, sier han.

Fra flere hold pekes det gjerne på at personer uten lærerutdanning likevel kan ha en høy kompetanse og at det derfor ikke er riktig å bruke begrepet «ukvalifisert». Men 21,5 prosent av de årsverkene i offentlig videregående skole og 18,4 prosent av grunnskolelærere i offentlig skole som mangler lærerutdanning har bare videregående utdanning eller lavere.

Til tross for at også ansatte som ikke oppfyller utdanningskravet kan ha svært ulik utdanningsbakgrunn, har de uansett til felles at de mangler lærerutdanning. Utdanningsforbundets linje er at lærerne er blant de viktigste personene i elevenes liv, og at alle elever fortjener lærerutdannede lærere. 

Les mer: Derfor skal elevene ha lærerutdannede lærere

Vil gjøre opplæringsloven tydeligere

Opplæringsloven stiller krav til at alle som skal tilsettes i undervisningsstilling, må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med kravene i rammeplanene for lærerutdanningene eller tilsvarende pedagogisk kompetanse. På tross av dette benyttes altså ofte personer som ikke har lærerutdanning.

Ifølge en ny rapport fra NTNU samfunnsforskning er det også sterke indikasjoner på at kompetanse som i SSBs statistikk ikke er lærerutdanning, blir regnet som godkjent kompetanse i Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Rapporten gir også eksempler på at ulike personer kan vurdere kompetanse ulikt når lærerkompetanse rapporteres i GSI. Det er også registrert regionale forskjeller som bekrefter inntrykket av at det gjøres ulike vurderinger. 

Utdanningsforbundet har tidligere pekt på at opplæringsloven ikke er tydelig nok på utdanningskravet. Utdanningsforbundet har derfor vektlagt at regelverket bør klargjøres fra nasjonalt hold.

Opplæringslovutvalget har som følge av denne oppfordringen bedt departementet vurdere om det er behov for å gjøre kravene i forskriften klarere, eller eventuelt gi bedre veiledning om hvordan kravene skal forstås. 

SSB publiserte 1. september oppdatert statistikk over ansatte i barnehage og skole for perioden 2015-2020.

Statistikken har tidligere bare oppgitt antall lærere, men viser nå også antall avtalte årsverk, som tilsvarer summen av antall heltidsjobber og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber.

Oppdateringen kommer som en følge av en gjennomgang fra Senter for økonomisk forskning (SØF) om forskjellige kilder til lærerstatistikk, hvor det ble anbefalt at SSBs statistikk også burde oppgi tall for årsverk. Utdanningsforbundet har tidligere bestilt egne årsverk-vektede tall for den offentlige skolen og benyttet disse.