For å få mer kunnskap om hvordan partsamarbeidet ved skolene har fungert i den forberedende fasen og den første tiden etter innføringen av fagfornyelsen, har Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse blant sine arbeidsplasstillitsvalgte. Undersøkelsen ble gjennomført i januar og 1867 personer fikk mulighet til å besvare undersøkelsen. Av disse svarte 722, noe som gir en svarprosent på 39 prosent.

Her finner du undersøkelsen.

Sentrale temaer i undersøkelsen er hvor godt forberedt skolene var ved inngangen til fagfornyelsen, lokalt partsamarbeid, arbeidsplasstillitsvalgtes rolle, læremidler og etter- og videreutdanning. Svarene viser at ikke alt har vært like vellykket:

Halvparten var ikke forberedt

Andelen som oppga at deres skole i liten grad var forberedt på fagfornyelsen er på 48 prosent blant tillitsvalgte i grunnskolen, 22 prosent i videregående opplæring og 40 prosent i voksenopplæringen. Mange kommenterer at pandemien har hatt en innvirkning på hvor forberedt den enkelte skole var.

Også når det gjelder spørsmålene om økonomien viser undersøkelsen at det er sterkt begrensede muligheter for å fornye læremidlene i forbindelse med fagfornyelsen: Ifølge de tillitsvalgte mangler en stor andel av skolene økonomiske midler til dette, henholdsvis 54 prosent blant tillitsvalgte i videregående skole og 76 prosent av tillitsvalgte i grunnskolen oppgir at skolen de jobber ved i liten grad har det. 57 prosent av de tillitsvalgte på videregående skoler med yrkesfag oppgir at skolen i liten grad har økonomiske midler til å fornye utstyret som brukes i opplæringen.

Manglende videreutdanning

Muligheten for videreutdanning har også vært sentral i forbindelse med fagfornyelsen. Når det gjelder tilbud til lærerne om etter- og/eller videreutdanning i forbindelse med fagfornyelsen, viser resultatene at dette varierer mellom skolene. Mindre enn en tredjedel oppgir at lærerne ved deres skole i stor grad tilbys dette, mens over halvparten oppgir at de ikke får det. Det er også en betydelig andel som ikke vet hvorvidt lærerne vil få tilbud om dette.

Fagfornyelsen som ble innført høsten 2020 er den største endringen av læreplanene siden Kunnskapsløftet i 2006, og et klart premiss fra Stortinget var at lærerne og lederne i skoleverket skulle ha en sentral rolle i utformingen av de nye læreplanene. Videre har kommunene, fylkeskommunene og skolenes ansvar for fagfornyelsen, men det kan ikke gjennomføres uten et godt samarbeid med lærerprofesjonen. Medbestemmelse og medinnflytelse for tillitsvalgte og ansatte er en nødvendig forutsetning for å lykkes. Her kan du lese mer om hvordan dette arbeidet har fungert.