26. mars la Regjeringen frem Prop. 111 L (2020 –2021) om endringer i universitets- og høyskoleloven. Spesielt tre forslag til endringer er positive:

1) Formålet sikrer sammenheng med barnehageloven og opplæringsloven

I dag presiserer UH-loven hva som er formålet med loven. Nå foreslås det at formålet med loven skal handle om hva som er formålet med forskning og høyere utdanning. Det støtter Utdanningsforbundet: Vi mener at
den foreslåtte endringen knytter verdien av forsking og høyere utdanning til samfunnsutviklingen og betydningen for den enkeltes personlige utvikling. Det er en fordel at formålsparagrafen uttrykker sammenheng gjennom hele utdanningsløpet. På den måten sikres et samsvar mellom universitet- og høyskoleloven, opplæringslov og barnehageloven, særlig med tanke på kompetansekrav for lærere. Det er også positivt at miljø og bærekraftig utvikling forslås tatt inn som del av formålsparagrafen.

2) Presisering av akademisk frihet

Regjeringen mener at den akademiske friheten skal ligger fast i loven. Men det er behov
for å oppgradere politikken og systemene for å møte en ny tid, med nye medier, nye teknologier og nye utfordringer. Derfor ønsker regjeringen å oppnevne et ekspertutvalg.

Utdanningsforbundet har støttet et forslag om presisering av akademisk frihet i universitet- og høyskoleloven. Det er positivt at regjeringen langt på vei følger opp utvalgets forslag. Særlig viktig er forslaget om å videreføre paragrafen om faglig frihet og ansvar. Dette er spesielt viktig fordi Utdanningsforbundet har bidratt til at vi på europeisk nivå, gjennom ETUCE, har lykkes med å få temaet akademisk frihet inn i kommunikeet fra ministermøtet i Roma i høst.

Regjeringen ønsker å utrede akademisk frihet nærmere, og vil oppnevne et ekspertutvalg.

- Utdanningsforbundet ønsket primært å lovfeste denne institusjonsplikten nå. Men vi ser fram til en nærmere utredning - all den tid det slås fast at «departementet er enig i at institusjonene har et ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske friheten», sier Terje Skyvulstad.

3) Vil gjeninnføre ordningen med to sensorer

Utdanningsforbundet har i lang tid arbeidet for å gjeninnføre ordningen med to sensorer på alle eksamener og vurderinger. Vi er derfor fornøyde med at departementet har lyttet til oss og foreslår et krav om to sensorer på alle eksamener og vurderinger ved bruk av karakterskala A-F i lavere og høyere grad. En ordning med to sensorer vil bidra til bedre kvalitet på sensuren, sikre objektivitet i vurderingen, og studentenes og sensorenes rettssikkerhet ved sensur, sier nestlederen.

To sensorer vil medføre økte kostnader, og vi mener at merutgiftene må kompenseres. En to-sensorordning kan føre til at institusjoner velger å gå over til karakterskalaen bestått/ikke bestått på flere eksamener og vurderinger.

- Hvis dette gir mer oppmerksomhet mot innholdet i studiet og studentenes læring vil en slik dreining være positiv, påpeker Terje Skyvulstad.

Forslagene til endringer i universitet og høyskoleloven må ses i sammenheng med forslagene i Meld. St 16 (2020-2021) Utdanning for omstilling. Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning (arbeidsrelevansmeldingen), som ble lagt frem fredag 12. mars og stortingsmelding 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler, som ble lagt fram 19. mars.