Undersøkelse viser at skolelederne har jobbet mer enn vanlig i koronatiden

Mens skolene har vært stengt har både lærere og skoleledere gjort en innsats ut over det vanlige, mener Utdanningsforbundets skoleledermedlemmer. Illustrasjonsfoto: Katrine Lunke

Nesten åtte av ti skoleledere har jobbet mer enn vanlig arbeidstid i koronatiden, viser en undersøkelse vi har gjort blant skoleledere. – Lederne har opplevd press fra alle kanter, sier Trond Hagen, lederrepresentant i Utdanningsforbundet Nordland.

Publisert 15.06.2020

Mens skolene har vært stengt har både lærere og skoleledere gjort en innsats ut over det vanlige, mener Utdanningsforbundets skoleledermedlemmer.

Har tatt stort ansvar

29 prosent svarer at lærerne har jobbet mye mer enn vanlig, mens 47 prosent svarer at de har jobbet noe mer enn vanlig. Også skolelederne fikk anledning til å svare på hvordan de selv har jobbet i perioden. De har hatt et spesielt ansvar både under nedstengingen og i forbindelse med gjenåpningen av skolene. Her svarer nesten åtte av ti skoleledere at de har jobbet mer enn vanlig arbeidstid. Fire av ti har jobbet mye mer vanlig.

Diagram fra undersøkelse blant skoleledere i forbindelse med koronakrisen.

Undersøkelsen bekrefter det inntrykket Trond Hagen, lederrepresentant i Utdanningsforbundet Nordland, sitter igjen med. Han har under hele krisen sendt ut jevnlige spørsmål til sine ledermedlemmer.

– Arbeidsmengden har vært mye større enn den pleier å være. Lederne har til vanlig mer enn nok med den daglige driften, mens nå har de fått mange ekstra utfordringer rundt nedstenging og gjenåpningen av skolene, stadige endringer i smittevernregler og så videre. De har opplevd press fra alle kanter, fra skoleeiere, foreldre og ansatte for å få det til å gå rundt, forteller Hagen.

Les hele undersøkelsen her.

Har kostet krefter

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener undersøkelsen viser at både lærere og skoleledere har tatt stort ansvar i en nasjonal krisesituasjon for å finne best mulige løsninger for elevene.

– Det kommer ikke som noen overraskelse og jeg vet at det har kostet krefter. Jeg tror at vissheten om hvor viktig skole og opplæring er i barns og unges liv har vært den sterkeste drivkraften, sier Steffen Handal.

Undersøkelsen er gjennomført av Respons analyse på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Den ble gjort som et web-intervju i perioden 19. – 27. mai 2020. 975 rektorer og skoleledere fra både grunnskole og videregående valgte å svare. Formålet var å kartlegge erfaringene skoleledere og rektorer har gjort seg under stengingen og etter gjenåpningen av skolene i forbindelse med koronatiltakene.

Få har fått tilført ekstra ressurser i forbindelse med gjenåpningen

Seks av ti skoleledere og rektorer oppgir at de ikke har fått tilført noen ekstra ressurser i forbindelse med gjenåpningen av skolene.

Blant de 38 prosentene som har fått tilført ekstra ressurser, har dette først og fremst gått til ekstra renhold. Tre av ti oppgir at de har fått ekstra ressurser til renhold. 9 prosent har fått ekstra ressurser til vikarer, mens 5 prosent har fått ressurser til assistenter, og 3 prosent til ekstra lokaler. Bare 2 prosent har fått ekstra lærerstillinger.

Tilbakemeldingene fra ledermedlemmene i Nordland bekrefter inntrykket.

– Våre ledermedlemmer er bekymret for ressurssituasjonen, det er noe som går igjen i tilbakemeldingene. De føler et stort ansvar, og mangelen på ressurser er en utfordring, sier Hagen.

 

Ledermedlemmene bekymrer seg for den økonomiske situasjonen i kommunene, kan lederrepresentant Trond Hagen i Utdanningsforbundet Nordland fortelle. Foto: Privat

Handal minner om noe økonomiprofessor Kalle Moene flere ganger har understreket i det siste: de samfunn som lykkes best i kampen mot pandemien, er de som har en godt organisert og velfungerende offentlig sektor. I dette er ressursgrunnlaget helt avgjørende.

Det er, ikke minst i krisetider, vel anvendte penger å styrke kommuneøkonomien slik at skolene kan opprettholde et best mulig tilbud til alle elever. Å kjempe for dette vil bli en hovedsak for Utdanningsforbundet i tiden som kommer. Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

Har lagt planer for oppfølging av de sårbare barna

I undersøkelsen ønsket vi også å finne ut hvordan elever i sårbare situasjoner ble ivaretatt før gjenåpningen av skolene. Vi spurte skolelederne «Hvordan har skolen ivaretatt oppfølgingen av elever med spesielle behov, ofte omtalt som elever i sårbare situasjoner, før gjenåpningen?». Her svarer litt under halvparten (44 prosent) at tilbudet til disse elevene har vært omtrent som i en normalsituasjon. 21 prosent svarer at tilbudet har vært bedre, mens 35 prosent svarer at det har vært dårligere.

Vi spurte også om i hvilken grad skolen har lagt planer for å følge opp elevene i en sårbar situasjon ekstra i tiden etter gjenåpningen. Svarfordelingen viser at dette har vært et tema ved de fleste skolene. Mer enn åtte av ti svarer at de i stor eller noen grad har lagt slike planer.

– Det er veldig bra at såpass mange sier de har klart å opprettholde et tilbud. Resultatet bidrar til å nyansere bildet og få fram at det også er gjort mye for å få et nytt tilbud opp å stå til elever med særskilte behov. Men innenfor de 35 prosentene befinner det seg også mange barn som man ikke har klart å gi tilstrekkelig oppfølging, og det er alvorlig for dem. Det kan ha mange og ulike årsaker. Uansett skal vi lære av dem og bruke disse erfaringene på en måte som gjør at vi står bedre rustet om smitteutviklingen på nytt tilsier strenge tiltak, sier Steffen Handal.