Tariffoppgjøret

Hege Valås, 2. nestleder i Utdanningsforbundet 2020–2023, (2. nestleder i Utdanningsforbundet 2016–2019, Sentralstyremedlem 2013–2015). Bildet er tatt i november 2019.
Hege Valås, 2. nestleder i Utdanningsforbundet, Fotograf: Stig Weston

Liten lønnsramme gjør ikke tariffoppgjør enklere. Årets oppgjør kan derfor bli minst like vanskelig som tidligere oppgjør. Vårt håp er likevel at vi skal klare å komme fram til en løsning gjennomforhandlinger. Men ingen kan utelukke konflikt.

Publisert 11.09.2020

Tariffoppgjør handler om å fordele verdiskapningen, mellom kapitaleiere og lønnsmottakere, og mellom lønnstakerne. Utsiktene for årets lønnsoppgjør var gode, med forventninger om en lønnsramme med rom for reallønnsøkning og for å rette opp skjevheter som har utvikla seg over tid. Men så kom korona-pandemien. Store deler av arbeidslivet ble stengt ned. Fall i produksjonen førte til permittering og arbeidsløshet. Nærmest over natta gikk vi inn i en økonomisk krise.

Dette får betydning for årets hovedtariffoppgjør, som i første omgang ble utsatt til august/september. Hvor stor den negative virkningen blir, har vært uklart. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) justerte regjeringen lønnsøkningen i år ned til 1,5 prosent. Frontfagene har blitt enige om en avtale med en lønnsramme på 1,7 prosent, så dette er fasiten. I de fleste av tariffområdene hvor Utdanningsforbundet har medlemmer – bortsett fra i Oslo kommune – er mesteparten av pengene allerede fordelt. I fjorårets oppgjør ble det nemlig lagt føringer på fordelingen av årets lønnsmidler som tilsvarer hele, eller nesten hele, lønnsøkningen vi kan forvente.

Etter fjorårets tariffoppgjør i kommunal sektor ble det nedsatt to utvalg som skulle utrede lønnsutviklingen for lærergruppene over tid, og bruken av tilsatte uten lærerutdanning i undervisningsstillinger.

Utredningen fra det førstnevnte utvalget viser at lærergruppene siden 2004 har hatt en lønnsøkning som er 14 prosent lavere enn for gjennomsnittet i kommunesektoren. Dette tilsvarer ca. 50 000 kroner. Før 12. mars vurderte vi at det burde være gode muligheter for å rette opp noe av denne mindrelønnsutviklingen. Slik situasjonen er nå, er det liten grunn til tro at det vil skje, selv om Unio krever en høyere ramme for tilsatte med høyere utdanning. Men arbeidet i begge de to nevnte utvalgene vil bli viktige for seinere oppgjør.

Våre medlemsgrupper har gjort en ekstraordinær innsats under nedstengningen og gjenåpningen av skoler og barnehager. Mange har derfor sett fram til at de skulle få en fortjent påskjønnelse for denne ekstra innsatsen i lønnsoppgjøret.

Det vil ikke skje, slik den økonomiske situasjonen for landet er nå. Dette gjelder våre medlemsgrupper og alle andre som har stått på ekstra. Det vil ikke komme ekstra statlige tilskudd til lønnsoppgjør i ulike sektorer. Både fordi det vil være i strid med frontfagsmodellen, og fordi det allerede er brukt svært store midler for å forhindre at bedrifter går konkurs og ansatte i ulike sektorer blir oppsagt.

Vi vil likevel kjempe for at våre medlemmer får sin rimelige andel av lønnsmidlene i alle tariffområder. Vi lever i en tid med mange utfordringer: Vi har stort behov for å omstille samfunnet i en mer bærekraftig retning. Vi har en aldrende befolkning, og vi har den alvorligste krisen siden andre verdenskrig; koronapandemien.

Skal vi kunne møte disse utfordringene, må vi lykkes med å rekruttere, utvikle, beholde og mobilisere medarbeidere med nok og rett kompetanse innen flere ulike sektorer. Utdanningssektoren vil spille en avgjørende rolle i en slik omstilling.

Liten lønnsramme gjør ikke tariffoppgjør enklere. Årets oppgjør kan derfor bli minst like vanskelig som tidligere oppgjør. Vårt håper likevel at vi skal klare å komme fram til en løsning gjennom forhandlinger. Men ingen kan utelukke konflikt.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 10/2020.