Styrere og skoleledere i skvis– kommunene må sørge for nok ressurser

Han er bekymret for ledermedlemmene i både barnehager og skoler. Arbeidsmengden har vært stor for mange over tid. Det er en langvarig situasjon med usikkerhet og uforutsigbarhet, og dermed vanskeligere å drive ledelse enn til vanlig. Styrere og skoleledere har vært under stort press helt siden nedstengningen i mars. I tillegg er trange budsjetter og varsler om kutt en ekstra bekymring for mange. 

– Økte utgifter for skoler og barnehager i forbindelse med koronapandemien setter skoleledere og styrere i en skvis. Vi må stille krav til kommunene om at disse utgiftene kompenseres fullt ut. Det kan ikke bare være tomme løfter, ledere i skoler og barnehager må vite hva de kan planlegge for og at de kan gjøre ekstratiltak uten å være bekymret for kutt, sier Handal, og fortsetter;

– Men her trenger vi også litt drahjelp fra dere som er ledere. Dere må melde fra om uforsvarlige kutt, og hvordan dette påvirker kvaliteten og muligheten til å drive med tilstrekkelig smittevern i barnehagene og skolene. Vi ser at noen er flinke til å si fra, men det må bli flere, slik at vi kan stå sammen om dette. Noen ledere har valgt å ta politikernes løfter om kompensasjon for ekstrautgifter på alvor og satt i verk tiltak, selv om økonomien ikke er avklart. Det støtter vi, oppfordrer han. 

Barnehage- og skoleeiere må ta ansvar

Samtidig mener han barnehage- og skoleeierne må ta mer ansvar for ledernes arbeidssituasjon. Mange ledere er unntatt fra overtidsbestemmelsene, og opplever allerede i normale tider problemer med å få avviklet eventuelle kompensasjonsdager eller å få kompensert for merarbeid. Under koronatiden har disse problemene blitt mye større.

Pandemien har ført til omfattende administrativt merarbeid. Særlig i videregående skoler i arbeidet med vurdering, vitnemål og eksamen, samt oppfølging av elever med langvarig fravær. 

– Vi kan ikke kjøre rovdrift på lederne når vi trenger dem som mest. Helseministeren har betegnet dette som en maraton. Da kan vi ikke spurte og bruke opp alle kreftene med gang, vi må porsjonere dem ut og sørge for at vi kommer helt til mål, understreker Handal.

Økte utgifter for skoler og barnehager i forbindelse med koronapandemien setter skoleledere og styrere i en skvis. Vi må stille krav til kommunene om at disse utgiftene kompenseres fullt ut.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

Nye pedagogiske erfaringer

Samtidig som han er bekymret, er han også imponert og stolt over det lederne har fått til i denne perioden.

– Lederne har måttet snu seg rundt mange ganger, og gjøre ting de knapt har noen erfaring med. De har måttet sette i verk fjernundervisning, samtidig som de har hatt barnehager og skoler åpne for dem med særskilte behov og barn av nøkkelpersonell. Omstillingsviljen og kreativiteten som ble utvist de første ukene var enorm, sier Handal. 

Det er gjort mange nye pedagogiske erfaringer i denne tiden, som lederne har stått i spissen for. Både i barnehager og skoler.

– Vi har hele tiden understreket at vi ikke er smitteverneksperter. Men smittevernveilederne er ikke utarbeidet av pedagoger og det har derfor vært nødvendig med en del tilpasninger for å få dette til å fungere i praksis. Det har krevd mye ekstraordinær innsats. Samtidig har vi sett at det har blomstret opp nye ideer til aktiviteter, måter å være sammen på og måter å undervise på, som vi kan ta med videre i den pedagogiske praksisen, sier han.

Viktig med samarbeid

Å være leder i en krisetid innebærer også å håndtere frykt og uro både blant barn og elever, foreldre og foresatte og i personalet. Situasjonsbildet endrer seg stadig og med ny tendens til økning i smittespredning ved skolestart har mange vært bekymret. Nå vet vi også mer om barn og unges rolle i smittespredningen. Den er ikke så liten som Folkehelseinstituttet (FHI) først la til grunn.

– Det er krevende å ta vare på ansatte og sikre et godt arbeidsmiljø i den situasjonen vi er i nå. Styrere og skoleledere har jo i oppgave å skape trygghet og en viss forutsigbarhet der mange kjenner på usikkerhet. Det betyr ikke å være skråsikker i alt, men å gjøre det man mener er beste løsning ut fra den kunnskapen man har på det tidspunktet. Smittesituasjonen lokalt varierer så mye at dette ikke bare kan håndteres gjennom nasjonale tiltak. Jeg tror det blir viktig framover å samarbeide godt med smittevernmyndighetene lokalt, sier Handal, som også trekker fram viktigheten av verneombud og et godt partssamarbeid lokalt.

– Vi er hele tiden i dialog med myndighetene og vil derfor gjerne høre hvilke erfaringer som gjøres ute for å gi best mulig tilbakemeldinger på det som utarbeides sentralt, oppfordrer han. 

Han ønsker også å minne om at FHI har anbefalt hjemmekontor for lærerne når det ikke er undervisning, og håper at skolelederne tar dette på alvor. Les mer her:

Vil ha flere lærere på hjemmekontor