Slik jobber Utdanningsforbundet med opplæringsloven 9A

Skolen fikk nye regler som skal beskytte elever mot mobbing, og sikre at lærere og ledere gjør det de kan for å verne dem. Men håndteringen av kapittel 9A kan true lærerens rettssikkerhet.

– Lærernes rettsikkerhet og elevenes trygghet må sikres, det er ikke enten eller, når vi diskuterer kapittel 9 A i opplæringsloven. Vi har dessverre sett for mange saker der lærernes rettigheter er blitt satt til side, sier Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet.

Handal er tydelig på at det ikke kan aksepteres at elever blir mobbet i skolen, og selvsagt heller ikke at elever blir mobbet av en voksen: 

– Det er både uakseptabelt og i strid med lærerens profesjonsetikk, og da skal og må det reageres raskt.

Lærere trenger bistand

Opplæringsloven gir alle elever en individuell rett til et trygt og godt skolemiljø, og elevens subjektive opplevelse av skolemiljøet skal legges til grunn. Ved mistanke eller kjennskap til mobbing eller krenkelser skal skolen sette i gang en aktivitetskjede.

I 2017 kom endringer i kapittel 9 A i opplæringsloven som i sterkere grad pålegger lærere og ledere i skolen å gripe inn for å beskytte elevene mot mobbing. En ny skjerpet aktivitetsplikt skal gjelde i de tilfeller der en som jobber på skolen krenker en elev.

Utdanningsforbundet får en rekke henvendelser fra lærere som opplever at deres rettssikkerhet er truet, i forbindelse med at de er blitt anklaget for å ha krenket elever. Lærerne kan oppleve å ikke bli part i saken, ikke få gitt sin versjon av saken eller ikke få innsyn.

Utdanningsforbundet følger opp flere saker:

  • bistand til medlemmer med å kreve innsyn i saker hvor læreren er anklaget for å ha krenket elever
  • bistand til lærere i 9A-saker som håndteres av fylkesmannen
  • bistand til medlemmer som har fått oppsigelse etter å ha blitt anklaget for å ha krenket elever


Vi kan ikke akseptere at saksbehandlingen etter kapittel 9 A gjøres på en måte som undergraver lærernes rettssikkerhet.

Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet

–  Vi får henvendelser fra lærere som opplever at deres rettsikkerhet er truet. I enkeltsaker erfarer vi at elever og foreldre mener eleven er krenket i tilfeller der læreren mener å ha satt en grense for eleven, eller har kommet med kritikk læreren mener eleven bør tåle.

– Dersom det feilaktig blir lagt til grunn at læreren har krenket en elev, vil dette i ytterste fall kunne få arbeidsrettslige konsekvenser for læreren, understreker han.

Viktige innspill

Det jobbes nå med en ny opplæringslov. Her er viktige punkter i Utdanningsforbundets høringssvar rundt kapittel 9 A - til opplæringslovutvalgets rapport: 

Elevens subjektive opplevelse av å være krenket som premiss:

Utdanningsforbundet mener krenkelsesbegrepet er en utfordring og at det kan vektlegges for ensidig og må diskuteres grundigere.
«Vi støtter at elevenes opplevelse må ligge til grunn, men vi vil likevel bemerke at skillet mellom hva som er en krenkelse og hva som er grensesetting overfor en elev, kan være utfordrende(...)», heter det i høringsuttalelsen.

• Utfordring knyttet til lærernes kontradiksjon:

En skole plikter å gripe inn for å stanse krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Utvalget vil videreføre rektors plikt til å undersøke og gripe inn ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen.

«Utdanningsforbundet erfarer imidlertid at rektors undersøkelsesplikt blir håndtert ulikt, og kan vise til eksempler på at lærere som har blitt anklaget for å krenke en elev, ikke har fått innsyn i hva klagen består i, og heller ikke har fått anledning til å formidle sin versjon av det som har skjedd. Dette skaper usikkerhet og utrygghet.», står det i høringssvaret.

• Lærerne har ikke partsstatus:

Utdanningsforbundet synes læreres manglende partsrettigheter bør tydeliggjøre og at fylkesmannen må være forpliktet til å også høre lærerens stemme i saker der en lærer anklages for krenkelser.
«(…)det må tas inn i loven at i saker der en lærer anklages for å krenke en elev, og der saken havner hos fylkesmannen, skal fylkesmannen være forpliktet til å høre lærerens versjon. Dette for å ivareta lærerens rettsikkerhet i slike saker på en bedre måte.», står det i høringsuttalelsen.

• Elevens rett til et forsvarlig læringsmiljø vs. lærerens rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø:

Forholdet mellom opplæringsloven og arbeidsmiljøloven drøftes av oppæringslovutvalget, og det foreslås at det lovfestes at fylkesmannen som hovedregel skal pålegge kommunen eller fylkeskommunen selv å finne en løsning som gir eleven et trygt og godt skolemiljø.

«Utdanningsforbundet har forståelse for at fylkesmannen skal gis en adgang til å beslutte tiltak i en sak, men vi mener vilkårene i praksis vil være vanskelige å vurdere.»

Hele høringsuttalelsen fra Utdanningsforbundet til opplæringslovutvalget finner du her. 

Retten til kontradiksjon og innsyn

Utdanningsforbundet har siden kapittel 9 A kom jobbet mye med at læreres rettsikkerhet når det gjelder retten til kontradiksjon i saker der læreren møtes med anklager om mobbing/krenkelser av en elev. Kort fortalt dreier det seg om retten til å gi sin versjon av saksforholdet dersom de blir anklaget for mobbing, og ikke få innsyn i saken.

At læreres rettsikkerhet er truet er vist i to ulike undersøkelser:

En 2018-undersøkelse fra Respons analyse på oppdrag fra Utdanningsforbundet viste at:

• Cirka 45 prosent av ledere i skolen, som har erfaring med konkrete saker under kapittel 9a, sier seg enig i påstanden om at lærerens rettsikkerhet har blitt svekket med innføringen av kapittel 9a i opplæringsloven.

I en evalueringsrapport av kapittel 9 A gjort i 2019 av Deloitte på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, kommer blant annet dette fram:

• Flere lærere og skoler frykter for læreres rettsikkerhet med i 9 a, at kravene har medført mye dokumentasjonsarbeid. Skolene mener også sakene ofte blir ensidig belyst fra eleven og foreldrenes perspektiv. Les rapporten her. 

Nå i høst har Arbeiderpartiet gått inn for en endring i sitt partiprogram når det gjelder 9A.Partiet ønsker å endre loven slik at den ivaretar både elevene og lærernes rettssikkerhet.

Rundt dette har Utdanningsforbundet foreslått i sitt høringssvar til opplæringslovutvalget at det tas inn en presisering i lovteksten, der det framgår at undersøkelsesplikten innebærer at alle som har fått beskyldninger rettet mot seg skal få presentert innholdet i klagen og få mulighet til å fortelle hva som har skjedd.

KAPITTEL 9 A I OPPLÆRINGSLOVEN:

  • Stiller krav til elevenes psykososiale skolemiljø, og pålegger skolen plikter for å ivareta det.
  • § 9 A-2 hjemler retten til et trygt og godt skolemiljø, og fastslår at «alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.»
  • § 9 A-3 fastslår nulltoleranse for krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, og pålegger skolen et systematisk arbeid for helse, miljø og trygghet. Etter loven er det rektor som har ansvar for dette.
  • § 9 A-4 hjemler og detaljerer en aktivitetsplikt for å sørge for det trygge og gode psykososiale skolemiljø.
  • I § 9 A-5 er det en skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider på skolen krenker en elev.
  • Fylkesmannen håndhever jf § 9 A-6 aktivitetsplikten i enkeltsaker. Eleven/foreldrene kan melde saker til Fylkesmannen etter at saken er tatt opp med rektor.
  • Fylkesmannen kan vedta hva skolen skal gjøre for at eleven skal få et trygt og godt læringsmiljø.