Skolene var godt i gang med fagfornyelsen – så kom korona

Martha Synnøve Hersleth Holsen, rektor ved Kirkefjerdingen skole i Indre Østfold.
Dette første året blir et «prøveår» for fagfornyelsen. Nesten alt utviklingsarbeid vi har holdt på med har vært knyttet til fagfornyelsen, sier Martha Synnøve Hersleth Holsen. Foto: Kirkefjerdingen skole

En rundspørring blant skoler i Viken viser at de fleste var godt i gang med fagfornyelsen i fjor vinter, men at mye bremset opp da koronaen kom. Rektor Martha Synnøve Hersleth Holsen sier dette året blir et «prøveår».

Publisert 30.11.2020

Allerede høsten 2019 var Kirkefjerdingen skole i Indre Østfold godt i gang med å forberede fagfornyelsen. De hadde planleggingsdager og jobbet godt med Overordnet del. De jobbet med begrepene: Hva betyr egentlig dybdelæring? Hva legger vi i kompetansebegrepet? På planleggingsdagene hadde lærerne rollespill og laget filmer. Utover vinteren tok de også for seg fagene og jobbet i faggrupper.

– Jeg synes vi var veldig godt i rute i mars. Så kom korona og lock-down her i Norge. I starten hadde vi fokus på å få til et godt undervisningsopplegg for elevene, og lærerne jobbet veldig mye med det. Men når det etter hvert gikk litt lettere, arbeidet vi med kompetansepakkene via Teams, sier rektor Martha Synnøve Hersleth Holsen.

Blir et «prøveår»

Indre Østfold kommune var den første kommunen etter sommeren som kjørte helt lock-down av samfunnet på grunn av høyt smittetrykk. Alle skoler og barnehager ble stengt.
Selv om skolestengningen i august førte til at arbeidet med fagfornyelsen bremset opp, synes Hersleth Holsen at skolen har kommet et godt stykke på vei med fagfornyelsen.

– Nedstengningen gjorde at vi ikke fikk til fysiske planleggingsdager ved skolestart. Men vi er heldige som er en liten skole med god plass, så da skolene åpnet igjen kunne all utviklingstid gjennomføres fysisk på skolen. Dette første året blir et «prøveår» for fagfornyelsen. Nesten alt utviklingsarbeid vi har holdt på med har vært knyttet til fagfornyelsen. Vi har blant annet hatt to økter med programmering, og vi har jobbet med samarbeidslæring, forteller hun.

Arbeidet stoppet opp

Hege Cecilie Nicolaysen, varamedlem i fylkesstyret i Viken, har vært med på å lage en undersøkelse om fagfornyelsen til alle lokallag og arbeidsplasstillitsvalgte ved skolene i fylket.

– Alle melder om at koronaen gjorde at arbeidet med fagfornyelsen stoppet opp. For noen var det helt stopp, mens andre klarte å fortsette arbeidet gjennom Teams og fra hjemmekontor. Det ser ut til at de fleste hadde kommet godt i gang før korona, særlig i arbeidet med overordnet del. Men at de ikke var like godt forberedt når det gjelder arbeidet med de ulike fagene da koronaen kom, forklarer hun. Hun tror at Kirkefjerdingen skole på den måten har kommet bedre ut av det enn de fleste.

Dette første året blir et «prøveår» for fagfornyelsen. Nesten alt utviklingsarbeid vi har holdt på med har vært knyttet til fagfornyelsen. Martha Synnøve Hersleth Holsen, rektor

Samtidig ser Kirkefjerdingen-rektoren at koronaen har satt noen begrensninger på arbeidet også hos dem.

– Det har nok bremset oss noe i forhold til at lærerne må ha fokus på både faglig utvikling og koronatiltak. Hvis det hadde vært helt åpent og vanlig kunne vi kjørt klasser på tvers og frigjort tid hos noen til planlegging. Nå begrenser det seg jo ved at vi kjører en og en klasse. Og vi merker godt at de eksterne samarbeidspersonene, for eksempel fra PPT-tjenesten, ikke er like mye på skolen som før. Men jeg vil rose lærerne oppi dette her, de har vært løsningsorienterte og flinke til å se muligheter, sier hun.

Varsku om læremidler

I rundspørringen har Viken også spurt om læremidler.

– Økonomien er ikke god, og mange melder om at det ikke er ressurser til å kjøpe inn nye læremidler. Det synes jeg alvorlig. De øremerkede midlene rekker knapt nok til en bok for hver av elevene. Mange avventer kjøp av nye læremidler, sier Nicolaysen.
På Kirkefjerdingen skole er det heller ikke kjøpt noe særlig av nye læremidler. Kun ett helt læreverk på et trinn er så langt byttet ut. De samme digitale lisensene er beholdt. Økonomien i kommunen stram også her, og det er få ressurser til nye læremidler.

– Vi har og har hatt en del prøvelisenser, som lærerne har vært flinke til å prøve. Vi har også kjøpt inn ulike eksemplarer av bøker som vi prøver ut. Ved nyttår ble vi slått sammen med fire andre kommuner, så vi er litt avventende for å se om det kommer noen føringer sentralt. Vi samarbeider også med andre barneskoler, siden elevene våre skal til samme ungdomsskole. Da bør vi ikke ha helt sprikende læreverk. Vi skal lage noen faggrupper med lærerne, så de er enige om at de innkjøpene vi gjør er riktige. Kvalitet skal styre innkjøpene våre, sier hun, og legger til at samarbeidet med tillitsvalgt ved skolen hele veien har vært godt.

– Vi har en god dialog og åpen dør begge veier, sier hun.

Positiv til fagfornyelsen

Hersleth Holsen mener fagfornyelsen er god, og at det å gå fra et kunnskapssamfunn til et kompetansesamfunn er riktig.

– Hvis vi klarer å nå målene om at elevene skal lære å anvende kunnskap i kjente og ukjente situasjoner, er vi på riktig vei. Det er også en del begreper i fagfornyelsen som er viktig. For eksempel bærekraftig utvikling og klima, kritisk tenkning og etisk bevissthet. Vi er avhengige av at de fremtidige generasjonene er bevisste på de valgene de tar.

Les mer om fagfornyelsen her