Skole og barnehage: Er det trygt på jobb?

Illustrasjonsfoto av student som arbeider i klasserommet.
SMITTEVERN? – Det er ikke indikasjoner på at lærere og pedagoger er i større fare for å bli smittet av covid-19 enn andre yrkesgrupper, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet. Foto: Mostphotos/Wavebreakmedia

Er barnehagelærere og lærere smitteutsatt på jobb? Les hva helsemyndighetene sier om smitte fra barn og ungdom, passasje i trange ganger, hjemmekontor for lærere og smittevern generelt.

Publisert 17.08.2020

Lærere er engstelige for korona og egen arbeidssituasjonen ved skole- og studiestart. Følges smittevernet godt nok? Hva når elever kommer til undervisning etter helgas store fest? Gir passasje i trange ganger med mange elever økt smittefare? Er det trygt å dele et trangt kontor med kolleger?

– Det er ikke indikasjoner på at lærere og pedagoger er i større fare for å bli smittet av covid-19 enn andre yrkesgrupper, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet.

Overlegen viser til en rapport du kan lese her, publisert i juni av svenske helsemyndigheter, som sammenlikner covid-19 blant ulike yrkesgrupper.

– Den viser at det ikke er høyre risiko for lærere og pedagoger sammenliknet med andre yrkesgrupper for å bli smittet. Resultatene har kommet fram i en situasjon i Sverige med mye smitte, åpne skoler og barnehager og uten bruk av munnbind, sier Greve-Isdahl.

Hva med videregående?

Videregående skoler i Sverige var derimot stengt da denne rapporten ble utarbeidet. Smittede lærere fra videregående i rapporten, har blitt smittet andre steder.

– Vet vi nok om smittefaren for lærere i videregående?

– Nei, det er ikke gjort egne studier på lærere i videregående. Samtidig har det kommet rapporter fra tilfeller i skoler og utbrudd i andre land, og selv om ungdom kan smitte mer enn barn, er det foreløpig ikke tegn til at videregående skoler har høy risiko for utbrudd i de landene som har hatt videregående åpne. Men vi følger nøye med, både i rapporter fra utlandet og fra skolestart i Norge, opplyser overlege Greve-Isdahl.

– Ut fra den kunnskapen vi har, skal skoler og barnehager ha trygge rammer ved å følge det gule nivået i smitteveilederne gitt den nåværende smittesituasjonen, sier Greve-Isdahl.

– Ved økende smitte, kan smitteverntiltakene skjerpes ved overgang til rødt nivå for en periode, legger hun til.

En lærer i videregående skole kan ha over 30 elever i klasserommet, og også flere klasser på en dag. På universiteter og høyskoler er langt flere samlet til forelesning.

Greve-Isdahl understreker at smittevernrådene må følges:

– Smittevernveilederen gjelder også for videregående på gult nivå ved oppstart. Lærere her har lettere for å holde minst en meters avstand til elevene og de til hverandre. Og vi anbefaler faste plasser i hvert klasserom, og at hender sprites hyppig. Elever og ansatte må holde seg hjemme ved sykdom eller symptomer, påpeker overlegen.

Her finner du smitteveilederne. 

– Ledelse må legge til rette for at god avstand er mulig,for god ventilasjon og ulike innganger til undervisningslokalet. Håndsprit må være tilgjengelig. Og det kan være at det skal tilrettelegges for digital undervisning der flere enn 200 personer skal følge skal undervisningen. 200 i samme lokale kan gjennomføres om man klarer en meters avstand, sier Greve-Isdahl.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal krever at lærere skal være trygge på jobb og at smittevernstiltakene følges

Hjemmekontor som løsning

Lærere deler ofte trange arbeidsrom med kolleger. Overlegen i Folkehelseinstituttet mener at en tilrettelegging for hjemmekontor kan være en god løsning deler av dagen.

– Der hvor kontorene er trange og deles av flere, bør skoleledelsen tilrettelegge for hjemmekontor eller vekslende hjemmekontor for arbeidsoppgaver som det ikke er nødvendig å være på skolen for å gjennomføre. Slik vil det være mulig å holde avstand til kolleger og dermed redusere smitterisikoen. Særlig gjelder dette i områder der det er mer smitte, mener Greve-Isdahl.

– Planlegging av undervisning bør eksempelvis kunne gjøres på hjemmekontoret. Dette må ledelse legge til rette for. Lærere bør også kunne ha hjemmekontor for å rette oppgaver og prøver.

Hun understreker også:

– Når hverdagen nå er tilbake må vi andre holde oss på hjemmekontor for å beskytte blant annet lærere og pedagoger som har kritiske samfunnsfunksjoner. De har en viktig rolle for hvordan vi skal leve i pandemien, påpeker Greve-Isdahl.

«Vi anbefaler ikke bruk av munnbind på skoler. Dette gjelder både elever og ansatte i barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Det samme gjelder for barn og ansatte i barnehager.», skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider. Og: «Ansatte i barnehager og skoler med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør ta dette opp med sin lege om de har behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.»


– Finnes det situasjoner der lærere eller barnehagelærere likevel kan vurdere å bruke munnbind?

– Den eneste situasjonen vi mener det kan være nødvendig å bruke munnbind, er dersom elever eller ansatte utvikler symptomer mens de er på skolen, og må vente på skolen inntil de kan dra hjem. Munnbindet vil da kunne redusere risiko for smitte fra den som har symptomer. Dette er særlig viktig hvis det ikke er mulig å holde to meters avstand til den som er syk, understreker Greve-Isdahl.

– Vi har erfaringer fra ganske mange land som har hatt åpne skoler. Det har vært få tilfeller av smitte, men enkeltutbrudd slik vi også har eksempler på her i landet. Vi kan ikke si at skoler og barnehager har høyere risiko for smitte, selv om de kan være tettere på hverandre enn andre ellers i samfunnet generelt er, sier Greve-Isdahl.

– Dette skyldes antagelig at barn sjeldnere smitter andre, påpeker hun.

Trange passasjer 

Der lærere jobber kan det være trange ganger der mange ofte forflytter seg samtidig, eksempelvis i friminutt eller på vei til nytt klasserom.

– Det er ikke de kortvarige forflytningene som er den største risikoen, med mindre du blir hostet rett i ansiktet, sier Folkehelseinstituttets overlege.

– Nærkontakter regnes som en vært under to meter nær i mer enn 15 minutter. Det er med på å lage en pekepinn mot hva som er faktisk smitterisiko. Å forflytte seg i en korridor er ikke forbundet med høy smitterisiko, understreker hun.

– Alle yrkesgrupper beskytter seg nå. Hva mer kan lærerne og barnehagelærere gjøre for å beskytte seg mot smitte?

– Det er å holde seg hjemme når de er syke, det beskytter også kollegene du har. Det skal være lav terskel for testing. Og man må holde avstand til kolleger og andre voksne, sier Greve-Isdahl.

– Hvem skal ta ansvaret for at smitte ikke skal spre seg i undervisningsbygg, skoler og barnehager? Er det eierne, myndighetene eller den enkelte lærer og elev?

– Dette er et fellesansvar. Myndighetene gir råd, eierne må ha gode planer, det er opp til den enkelte å følge opp rådene. Lærere har en viktig rollemodellfunksjon de ikke skal undervurdere, sier overlegen.

Smitte fra barn og ungdom

– Hva viser de siste forskningsresultatene når det gjelder smittespredning fra barn, tenåringer og unge voksne?

– Ny kunnskapen innen forskningen styrker det vi har sagt før: Barn spiller en mindre rolle for smittespredning, de blir også sjeldnere syke og mindre syke. Men de kan smitte voksne, men det skjer først og fremst innen samme husholdning, opplyser Greve-Isdahl.

Før helga kom en oppdatert rapport fra det europeiske smittevernbyrået (ECDC), som blant annet er omtalt i Dagbladet. I avisa står det blant annet at «norske helsemyndigheter mener nå at barn med symptomer på Covid-19 smitter like mye som voksne».

– Folkehelseinstituttet mener dette er uriktig gjengitt, og ikke stemmer med det som står i ECDC-rapporten eller andre kunnskapsoppsummeringer som har kommet siste tiden, sier Greve-Isdahl og henviser til Folkehelseinstituttets egen nettsak, som du kan lese via denne lenken. 

Med ungdom og smitte er det mer usikkert, ifølge Greve-Isdahl.

– Det er fordi vi ikke vet hvor aldersskillet for et «voksen» smittemønster går. Men det er flere ungdommer som blir syke, enn barn. Samtidig er totalen lav: I aldersgruppa 10-19 år er det 570 som totalt i utbruddet har blitt syke. Totalt i befolkningen har snart 10 000 personer blitt registrert koronasyke.
– Det vanligste er at voksne smitter voksne. Generelt sett er det uansett de med symptomer som smitter mest, opplyser Greve-Isdahl.