Utdanningsforbundet har under hele lov-prosessen understreket at statsborgerskap ikke skal være avhengig av å ha et visst språknivå. Botidskravet på 7 år burde være tilstrekkelig.

– Statsborgerskaps-retten er en rettighet alle har, fastslått blant annet i Barnekonvensjonen og Europarådets konvensjon om statsborgerskap, sier sentralstyremedlem Ann Mari Milo Lorentzen.

Men selv om flertallet av høringsinstansene har sagt det samme, har Stortinget nå vedtatt å høyne språkkravet fra A2 til B1 (se faktabok nederst i saken).

– Skal man bidra som lege, lærer eller bussjåfør vil man trenge både norsk og andre ferdigheter. Men det er feil å stille samme krav til statsborgerskap som til et yrke, Ann Mari Milo Lorentzen, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet

Selv om Utdanningsforbundet ikke fikk gjennomslag for å avvise forslaget om skjerpede språkkrav trekker Lorentzen likevel også fram flere positive gjennomslag i integreringsloven.

Krav til lærerutdanning

Med den nye loven innføres krav om at lærere som underviser i norsk etter integreringsloven skal ha relevant faglig pedagogisk kompetanse som skal tilsvare godkjent lærerutdanning

– Utdanningsforbundet har lenge arbeidet for å styrke kompetansekravene til lærere som underviser norsk etter integreringsloven. Endringen vil bidra til at deltakere i introduksjonsprogrammet får et godt faglig opplæringstilbud.

Mange lærere som underviser i voksenopplæringen, mangler i dag formell lærerutdanning og spesialistkompetanse for å møte nye kompetansekrav.

– Vi må få på plass gode systemer for å sikre at lærere får mulighet til å kvalifisere seg til å undervise i introduksjonsprogrammet og får tilgang til videreutdanning, sier Lorentzen.

Satsing på formell kompetanse

Mange nyankomne flyktninger har lav formell kompetanse når de kommer til Norge. Et viktig mål i den nye loven er derfor at flere skal ta formell utdanning og få kompetanse for å lykkes bedre i arbeidslivet.  I den nye loven skal deltakere under 25 år som ikke har fullført videregående opplæring ha nettopp dette som sitt sluttmål. 

– Det er positivt at loven legger opp til at unge voksne tar videregående opplæring, men for å lykkes er det avgjørende at denne gruppen får et tilbud som er tilpasset deres utgangspunkt og får opplæring i norsk og andre fag før oppstart i videregående opplæring, mener Lorentzen.

Individuell tilpasning

Loven legger opp til å tilpasse programtiden ut fra den enkelte deltakers utdanningsbakgrunn og sluttmål. Deltakere kan få utvidet programtid på opptil fire år med den nye loven. Samtidig er det i den nye loven en egen bestemmelse om at de som har fullført videregående opplæring fra før, tilbys programtid på bare tre til seks måneder.

–  Bestemmelsen tar ikke høyde for at kvaliteten på videregående opplæring varierer sterkt i de ulike landene. Deltakerne vil ikke ha forutsetninger for å kunne lære seg norsk godt nok til å kunne ta del i høyere utdanning eller i arbeidslivet etter så kort programtid, fastslår Lorentzen.

Savner rett til kontaktlærer

Den nye loven ivaretar heller ikke retten til kontaktlærer. Utdanningsforbundet har flere ganger tatt til orde for at voksne skal ha rett til kontaktlærer på lik linje med barn og unge.  

– Deltakere i introduksjonsprogrammet må få tilgang til den tilretteleggingen og støtten kontaktlærerfunksjonene gir, og som vi regner som selvsagt og avgjørende i ordinær undervisning, sier Lorentzen.

Rett til karriereveiledning

Den nye loven åpner for at deltakere i introduksjonsprogrammet gis rett og plikt til karriereveiledning. Fylkeskommunen skal sørge for karriereveiledningen.  Tilbudet skal bidra til at den enkelte kan ta informerte valg om arbeid og utdanning.

Utdanningsforbundet har flere ganger tatt til orde for et styrket og lovfestet rådgivningstilbud for voksne, og mener derfor at en lovfestet rett til karriereveiledning er et positivt tiltak. 

– Likevel mener vi at det er avgjørende å styrke det helhetlige systemet for rådgivning og karriereveiledning og at voksne må få rett til et stedsbasert tilbud om sosialrådgivning og yrkes- og studierettet rådgivning på lik linje med barn og unge, avslutter Lorentzen.

Stortinget vedtok tirsdag 13.10. ny integreringslov og endringer i lov om statsborgerskap.  Nytt integreringslovverk skal tre i kraft fra januar 2021.