Regelverket rundt støtten til private barnehager bør strammes inn

Lille ekeberg barnehage, nov 2010, barn, lek, data, pc, ikt
Enkelte aktører som driver barnehager har urimelig høy fortjeneste, slår et regjeringsoppnevnt utvalg fast. Illustrasjonsfoto: Ole Walter Jacobsen

Regelverket rundt finansiering av private barnehager bør strammes inn mener regjeringsoppnevnt utvalg. – Det er vi helt enig i. Penger til barnehage skal gå til barna og ikke investorer, sier Utdanningsforbundets Steffen Handal.

Publisert 02.12.2020

Velferdstjenesteutvalget som ble satt ned av regjeringen i 2018 offentliggjorde i går (01.12) sine funn. Utvalget har levert en omfattende rapport som har analysert pengestrømmene hos private aktører og kommer med forslag til tiltak som kan bidra til en mer samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk. Velferdstjenestene som utvalget har sett på er spesialisthelsetjenester, kommunale helse- og omsorgstjenester, barnehager, friskoler, barnevern og arbeidsmarkedstiltak.
Her er rapporten 

Superprofitt

Utvalget har blant annet vurdert om fortjeneste hos private barnehager er urimelig høy, såkalt superprofitt. De finner at det er stor variasjon blant de private barnehagene, men at en betydelig del av de private barnehageeierne kan ha superprofitt, både gjennom den ordinære driften og ikke minst gjennom salg av barnehager og barnehageeiendom. Utvalget mener derfor at det offentlige kan ha gitt unødvendig mye støtte til private barnehager og at regelverket bør strammes inn.



– Denne konklusjonen er vi glade for. Vi jobber for at penger gitt av det offentlige til barnehagene skal komme barna til gode og ikke investorerSteffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

Utvalget mener også at kommunene må få betydelig større valgfrihet til å velge finansieringsform, finanseringsnivå og lengden på kontrakten med private barnehager i sin kommune. Blant annet foreslår utvalget at kommuner bør kunne bruke offentlige anskaffelser for å velge hvem som skal drive private barnehager.

– Utdanningsforbundet støtter i prinsippet at kommunen bør få en større myndighet til å stille krav til private barnehager og bestemme strukturen og omfanget av private barnehager i sin kommune. Utdanningsforbundet mener derfor at for eksempel regulering av varigheten av tilskudd kan være et riktig skritt, men vi er i utgangspunktet betydelig mer skeptisk til forslaget om større bruk av offentlige anskaffelser for å drifte private barnehager, fastslår Handal.

Salg av barnehager

Utvalget har også vurdert eiendomssalg i barnehagesektoren og særlig salg av eiendommer de private aktørene har fått til under markedspris av kommunen. Det har de siste årene vært flere graverende tilfeller der investorer har tatt ut milliardgevinster på salg av barnehager der eiendommer er solgt av kommuner til langt under markedspris for å få igangsatt barnehager. Utvalget mener at gevinsten fra salg av denne typen eiendom kan være ulovlig statsstøtte.

– Vi støtter utvalget i at det bør undersøkes om nasjonal rett åpner for å få krevet eventuell ulovlig statsstøtte tilbakeført, sier Handal.

Utdanningsforbundet har i lang tid vært en tydelig motstander av at gevinster hentes ut fra barnehagesektoren gjennom salg av eiendom og mener det er bra at utvalget tar en tydelig stilling til dette.

Må følge tariffavtaler

For å bidra til at bruk av private leverandører ikke undergraver lønns- og arbeidsvilkår, anbefaler utvalget at leverandører som i dag mottar tilskudd blir pliktig som et minimum til å følge lønn og andre arbeidsvilkår i relevante landsomfattende tariffavtaler.

– Dette forslaget kan bidra til at ansatte som arbeider i barnehage og ikke har lønn og arbeidsvilkår tilsvarende tariff kan få bedret sine vilkår. Dette støtter vi fullt ut. Vi har lenge jobbet for at ansatte i private barnehager skal ha like gode vilkår som sine kollegaer i offentlige barnehager, sier Handal.

Utdanningsforbundet mener utvalget har gjort et grundig arbeid og at rapporten gir mye nyttig kunnskap om hvordan offentlige penger blir brukt av private aktører. Utdanningsforbundet mener likevel at rapporten kunne vært bedre med et mer åpent mandat.
– Utvalget har hatt et relativt snevert mandat, noe som preger en del av forslagene. Konklusjonene til utvalget kunne trolig blitt enda bedre hvis utvalget hadde gjennomført en mer prinsipiell analyse av private aktørers rolle i velferdsstaten, mener Handal.

Fakta om Velferdstjenesteutvalget

  • Et ekspertutvalg satt ned av regjeringen i 2018 for å kartlegge lønnsomhet og pengestrømmer hos private leverandører av velferdstjenester. Utvalgets rapport (NOU) ble levert til næringsminister Iselin Nybø (V) i går (01.12). 
  • Utvalgets arbeid er blitt ledet av Kåre Hagen, leder ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved Oslomet.
  • Utvalget har sett på totalt 1213 kommersielle virksomheter som leverer offentlige velferdstjenester

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet