Rapport: Lærenes erfaring med hjemmeskole

Lærer forbereder undervisningstime, foran PC, på kontor, inne
SINTEF har laget en rapport som forteller hvordan den digitale hjemmeskolen påvirket undervisning og læring. Studien viser at lærerne generelt mestret den digitale overgangen koronakrisen medførte. Foto: Katrine Lunke

En fersk SINTEF-rapport forteller hvordan hjemmeskolen våren 2020 påvirket undervisning og læring. Det ble mer jobb, men generelt mestret lærerne den digitale overgangen koronakrisen medførte.

Publisert 08.09.2020

Skolen endret seg brått i mars 2020 da koronaviruset kom til Norge og skolene nærmest ble stengt over natten. Uten forberedelse måtte landets lærere snu seg om og endre hele sin undervisning.

SINTEF har studert hvordan dette gikk. Konklusjonen er oppløftende. «Til tross for en del utfordringer, indikerer denne studien at lærerne generelt har mestret den digitale overgangen, og fått utvidet sin pedagogiske verktøykasse til bruk i klasserommet.», skriver de i sin oppsummering av funnene.

Studien, som er basert på undersøkelser kun blant lærere, ble gjennomført i form av en spørreundersøkelse i slutten av april, da skolene var stengt, og «belyser både positive og negative sider ved infrastruktur, arbeidsbetingelser, læringsmiljø og profesjonsfaglig digital kompetanse. Lærerne brukte en rekke digitale ressurser, og flertallet rapporterte om daglig bruk av videokommunikasjon. Bruk av digitale læringsressurser i undervisningen krevde mer forberedelse enn uten, men mange mente at digitale læringsressurser gjør det lettere å differensiere mellom elevene. De fleste utfordringene som lærerne adresserte, var knyttet til elevenes læringsmiljø og sosiale forhold. Lærerrollen ble utfordret av det begrensede pedagogiske handlingsrommet som oppsto når elevene ikke var fysisk til stede. Lærerne hadde ulikt utgangspunkt for undervisning med digital teknologi. En av fem lærere syntes de fikk for lite pedagogisk og ledelsesmessig støtte.», heter det i oppsummeringen av rapporten.

Overfor Utdanningsforbundet utdyper forsker Siw Olsen Fjørtoft, som gjennomførte studien for SINTEF, følgende om perioden med digital hjemmeskole:

Generelle funn

Lærerne har både positive og negative erfaringer fra perioden med hjemmeskole. De fleste lærerne har klart seg god, men klasserommet er å foretrekke.

Det var ulike ting som påvirket hvilke metoder som ble brukt og hvilke undervisningsopplegg som ble gitt. Lærerens kompetanse, hjemmesituasjon, tilgang til digitale læremidler, hvilket trinn man underviser på og ikke minst, den korte tiden man fikk til å omstille seg.

Utfordringer

Man mistet muligheten til improvisasjon og spontanitet som man i større grad ser i et klasserom. Ting ble mer planlagt på forhånd, og det gjorde at mange lærere også arbeidet flere timer enn vanlig. Mye også fordi de måtte finne egnende digitale ressurser og arbeidsformer til elevene. Det var heller ikke alle elevene som man klarte å følge opp like godt i denne tida. Noen rapporterte om å «miste kontakten helt med enkelte elever».

De aller yngste barna var avhengige av å ha en voksen til å lose dem gjennom skoledagen, og dette førte til at foresatte måtte ta en del av oppfølgingsarbeidet hjemme. I voksenopplæringen var det også utfordrende for mange å gjennomføre digital hjemmeskole - mange av elevene hadde begrenset norskkunnskaper, i tillegg til begrensede digitale ferdigheter og manglende tilgang til godt utstyr hjemme.

Muligheter

Lærerne ser mulighetene i bruk av digitale læringsressurser. Seks av ti mente at det er lettere å differensiere mellom elevene ved bruk av digitale ressurser. Flere har fått øynene opp for bruk av alternativer til skriftlige innleveringer, som for eksempel bruk av lyd og video. I tillegg var det noen lærere som skrev at de ville bruke mer omvendt undervisning når skolene åpnet igjen. For eksempel ved at eleven fikk se en video læreren hadde spilt inn på forhånd, men en kort gjennomgang av fagstoff, for deretter å bruke tiden i klasserommet til diskusjoner, samarbeid og individuell oppfølging.

Dessuten var det lærere som ga uttrykk for at enkelte elever «blomstret» i denne perioden. Det gjaldt blant annet elever som var stille eller sjenerte i klasserommet, og elever som slet med skolevegring og evt. helserelaterte ting. For en del ble det mer trygt å sitte hjemmefra og jobbe uten 20-30 andre elever rundt seg.

Hele rapporten kan du lese her

Les også: Lærerne jobber mer i koronakrisen