Plutselig gikk alt så … bra?

Rognerbærlia barnehage, sept 2014, barn, voksen, ute, lek, natur, planter, hage, dyrke, høst, vår
I tiden etter koronastengingen la barnehagene bort kartlegginger og dokumentasjon, det ga mer tid til å se og forstå barna. Illustrasjonsfoto: Tom-Egil Jensen

Smittevernet skapte små grupper og tettere bemanning i barnehagene. Hvordan kan vi gjenskape denne barnehagen når pandemien er over? spør Steffen Handal i denne kronikken.

Publisert 22.10.2020

Mange foreldre og ansatte Utdanningsforbundet har vært i kontakt med har lovprist den barnehagen som oppsto etter koronastengingen. Smittevernet skapte små grupper og tettere bemanning. Forskning utført av Universitetet i Sørøst-Norge forteller om ro, god lek og nære relasjoner i barnehagen i denne tiden. Kan vi gjenskape denne barnehagen når pandemien er over? Jeg tror det – men da må vi prioritere.

Kortere åpningstid

Åpningstidene i barnehagene er blitt lengre de siste tiårene. En tredjedel av landets barnehager har åpningstid på mer enn ti timer om dagen. Det betyr at foreldrene får større fleksibilitet, og det er bra. Enslige forsørgere får mulighet til å leve bedre. Flere partier har ambisjoner om enda mer fleksibilitet.

Men om ingen vil betale for ekstra bemanning i ekstra åpningstid, må bemanningen smøres tynnere utover. Barna betaler for fleksibiliteten med mindre voksentid. I en undersøkelse forteller styrere at bare tre kvarters kortere åpningstid, får stor betydning for hvor mye tid barnehagelærere kan gi til barna på morgenen og ettermiddagen.

Medbrakt mat

I koronatiden har barna hatt med sin egen mat, og dette har gitt dem mer tid med voksne. Barnehagelærere forteller om roen som oppsto, når de ikke måtte forlate barnegruppa for å bestille matvarer, tilberede måltider, vaske opp og sørge for hygienetiltak på kjøkkenet. I stedet kunne de bidra til konfliktløsning, nærvær for barn som tar avskjed med foreldre, eller de kunne hjelpe barna å få leken på rett spor. Vi opplevde formiddagen sammen med barna, sier en barnehagelærer.

For noen tiår tilbake var det en selvfølge at barnehager hadde kjøkkenhjelp som ordnet matservering og innkjøp. Effektivisering har fjernet denne stillingen i nesten alle barnehager. Det ironiske er at ambisjonen om at barn skal få sunn og riktig kost i barnehagen, er steget.

Helsedirektoratet har laget en veiledning på 47 sider som lister opp kriterier ved et riktig sammensatt måltid og omfattende hygiene. Forventningene er store, men personalet som skal gjøre jobben, er borte.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

Mindre kartlegging og dokumentasjon

Både styrere og barnehagelærere rapporterer også om mindre kartlegging og dokumentasjon i koronabarnehagen. Styrere var mer tilgjengelige i barnehagen. Det er liten tvil om at det administrative arbeidet har økt i barnehagene de siste tiårene. Samtidig er styrerstillingene redusert. HMS-regler og kommunale rutiner har ført til at styrere i mindre grad er ledere for det pedagogiske arbeidet. Dette kan bety at en barnehagelærer som er ansatt for å arbeide direkte med barn, nå har ansvar for medarbeidersamtaler, sykefraværsarbeid, personaloppfølging, innkjøp og rapportering. De som taper på dette, er barna.

Lokale barnehagemyndigheter har ambisjoner om mer kontroll med barns utvikling og læring, og mange har pålagt barnehagens ansatte å gjennomføre kartlegginger av barns kompetanse. Politikere er bekymret for norskferdighetene til de tospråklige barna. Men morsmålsassistentene er så godt som borte, og ekstrapersonale til barn med særlige behov, er redusert til et minimum.

I tiden etter koronastengingen la barnehagene bort kartlegginger og dokumentasjon, det ga mer tid til å se og forstå barna.

Tappet for ressurser

Barnehagepolitikk har de seinere årene handlet for mye om politiske ambisjoner – og for lite om vilje til å prioritere kvalitet for barn. Barn har fått rett til barnehageplass, rett til medvirkning og rett til et godt pedagogisk miljø. Dette er fantastisk – dette fortjener barn. Men samtidig er sektoren effektivisert og gradvis tappet for ressurser. Hva betyr da de politiske ambisjonene?

De nærmeste årene må sentrale og lokale myndigheter bidra til en kvalitetsdugnad i barnehagen. Regjering og departement må ta et krafttak for bemanning og kompetanse i barnehagen:

  • Stortinget ba om en evaluering ved innføringen av norm for antall barnehagelærere og bemanningsnorm. Dette vedtaket må opp av skuffen. Vi trenger mer kunnskap om hva som er den reelle bemanningssituasjonen i barnehagene. Evalueringen må gi kunnskap om hvordan normene kan forbedres og styrkes, og hvordan det står til med vikarbruk og styrerstillinger.
  • Samtidig kan lokale myndigheter og eiere gjøre mange tiltak, i samarbeid med de ansatte.
  • Vurdere reduksjon av åpningstid, i åpent samarbeid med foreldre. Foreldre blir i liten grad informert om hva fleksibilitet betyr for barnas hverdag. Tre kvarter kan gjøre en forskjell.
  • Opprette stabile vikarordninger. Dette kan bidra til kjente voksne, og utgiftene blir ikke nødvendigvis større enn ved bruk av byråer.
  • Gjenopprette bærekraftige styrerstillinger – som reflekterer behovet for tid til pedagogisk, administrativ og personalmessig ledelse.
  • Hvis man ønsker sunne måltider i barnehagen, kan man ansette noen til å lage maten.
  • Vurdere å ansette spesialpedagogisk støttepersonale, eller ekstra barnehagelærere, som kan bistå i observasjon, vurdering og utvikling av pedagogisk arbeid.
  • Eiere, lokale myndigheter og ansatte bør ha en åpen og kritisk gjennomgang av «kvalitetsstandarder» som medfører mye byråkratisk aktivitet.

Ingen kan gjøre alt – men alle kan gjøre noe!

Kronikken har stått på trykk i Klassekampen 22.10.2020

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet