Pandemibarnehagen og kvalitet for barna

Hege Valås, 2. nestleder i Utdanningsforbundet 2020–2023, (2. nestleder i Utdanningsforbundet 2016–2019, Sentralstyremedlem 2013–2015). Bildet er tatt i november 2019.
Hege Valås, 2. nestleder i Utdanningsforbundet, Fotograf: Stig Weston

Forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) presenterte i slutten av oktober en studie av erfaringer som ble gjort i gjenåpningen etter påske. Forskningen forteller blant annet at pandemitiltak gjorde hverdagen til barna i barnehagen bedre.

Publisert 13.11.2020

Noen ganger kommer det noe fint ut av en krise. Men hvordan behandler man de gode erfaringene, når krisen en gang er over?

Forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) presenterte i slutten av oktober en studie av erfaringer som ble gjort i gjenåpningen etter påske. Forskningen forteller blant annet at pandemitiltak gjorde hverdagen til barna i barnehagen bedre.

Små, faste grupper gjorde at barna ble tryggere, det ble mer ro i gruppa og bedre lek. Med reduserte åpningstider fulgte bedre bemanningstetthet, som ga mer kontakt og kommunikasjon med hvert barn.

Informanter fra 52 barnehager var representert i USNs forskning. Det flotte med disse fortellingene, og mange lignende beretninger, er at de retter oppmerksomheten mot kvalitet for barna. Det har blitt stadig lengre åpningstider i barnehagene de siste tiårene, og disse endringene er ikke drevet fram av omtanke for barn.

Barnehagen er også en viktig serviceinstitusjon for familier, og for et fleksibelt arbeidsliv. Det er ikke tilfeldig at NHO har engasjert seg i saken om barnehagens åpningstider.

Jeg forstår at det finnes mange legitime interesser: Barn skal ha en god, trygg og stimulerende hverdag. Ansatte skal ha rimelige arbeidsvilkår og mulighet for å gjøre en god jobb med det pedagogiske arbeidet. Foreldre skal kunne ivareta både jobben og familien. Hva som er god kvalitet, kan det være uenighet om.

Vi hører ofte at foreldreundersøkelser brukes som et uttrykk for kvalitet. Lange åpningstider og matservering er tiltak som kan bidra til foreldre er mer fornøyd. Begge tiltak fører ofte til at det er mindre bemanning sammen med barna. Tiltak som gir dårligere kvalitet for barn, kan gjøre foreldre mer fornøyd.

Lengre åpningstid og oppholdstid for barna må følges opp med bedre bemanning. Normene for bemanning og antall barnehagelærere sier ingenting om hvor stor del av dagen normene skal være oppfylt. Vi må jobbe videre med en forbedring av normene, og vi jobber med å skape forståelse for at kvalitet først og fremst er knyttet til barns opplevelser.

I dag er barnehagetilbudet de fleste steder i stor grad tilbake i vanlige rammer, men med strenge krav til smittevern og sosial distansering. Mange har mer enn nok med å løse den daglige bemanningskrisa som oppstår på grunn av sykdom og smittevern.

Som tillitsvalgte må vi kjempe for at de ressursene som regjeringen har stilt til disposisjon for kommunene, også blir brukt til vikarer og materiell i barnehagen. Dette er ingen selvfølge, det viser vår styrerundersøkelse.

Noen ganger kan heller ikke vikarer løse barnehagens problem. Da må styrere ha både rett og plikt til å redusere åpningstida, og i verste fall stenge.

På lang sikt, når krisa er over, må vi i Utdanningsforbundet sørge for at erfaringene fra pandemitida brukes til å bedre kvaliteten for barn. Derfor er det så bra at det ikke bare er private erfaringer som dokumenterer det som skjedde, men at det også finnes forskning.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 13/2020.

Signert

Hege Valås

2. nestleder