Ny rapport om fagfornyelsen: Har lykkes med å involvere ulike aktører

Klasserom, elever, ungdom, stor klasse, lærer, lærertetthet, klassestørrelse
Skolene tok i bruk nye læreplaner fra høsten 2020. Utdanningsforbundet og lærerprofesjonen er noen av aktørene som ble involvert i prosessen med å utvikle nye læreplaner. Foto: Utdanningsforbundet

I den første av flere evalueringsrapporter om fagfornyelsen, konkluderer forskerne med at myndighetene har lykkes med involvering av ulike aktører. – Det kan vi kjenne oss igjen i, selv om det alltid vil være rom forbedringer i slike prosesser, sier nestleder Terje Skyvulstad.

Publisert 20.11.2020

Alle skolene tar i bruk nye læreplaner fra høsten 2020. På samme tid foregår en evaluering av hvordan de nye fagene vil virke i skolen. Nå er den første rapporten klar, og den tar for seg de hva som kjennetegner prosessen fram mot etableringen av læreplanverket og om det nye læreplanverket er i tråd med fagfornyelsens intensjoner.

Fagfornyelsens læreplanverk: Politiske intensjoner, arbeidsprosesser og innhold

– Lærerprofesjonene er tatt med i hele prosessen, og jeg mener at vi er blitt tatt på alvor og at vi er blitt hørt. Så rapporten stemmer bra med det inntrykket vi har fra arbeidet både sentralt og ute blant medlemmene i organisasjonen. Samtidig er det alltid rom for forbedringer, og det var ingen selvfølge at vi skulle med. Organisasjonene måtte selv presse på for å bli involvert i deler av prosessen, sier Terje Skyvulstad, 1. nestleder i Utdanningsforbundet.

Samskaping som tema

Involveringen har i stor grad skjedd gjennom en samskapingsprosess med omfattende høringsrunder, står det i rapporten. Partene har også fått mulighet til å delta i etableringen av prinsipper for og utformingen av læreplanverket. Dette har vært et intensivt arbeid, og det har vært utfordrende for aktørene å dele uferdige utkast bredt og å håndtere føringer som endrer seg underveis. Noen av informantene gir uttrykk for at samskaping kan gjøre det utydelig hvordan den statlige styringen utspiller seg, ifølge rapporten.

Evalueringen av fagfornyelsen skal gå over fem år. Den skal gi kunnskap om kvalitet, endringsprosesser og virkninger på skolenes praksis og elevenes læring. Den totale økonomiske rammen for evalueringen er 50 millioner kroner, og Utdanningsdirektoratet tildeler midlene gjennom flere utlysninger. Den første rapporten er det Universitetet i Oslo som har stått for.

Spenninger og dilemmaer

Denne rapporten skal vi bruke til å vurdere om og hvordan våre egne målsetninger for arbeidet med fagfornyelsen ble nådd. Utdanningsforbundet har hele tiden argumentert for at lærer- og lederstemmen må komme tydelig til uttrykk i arbeidet med fagfornyelsen.

Terje Skyvulstad, 1. nestleder i Utdanningsforbundet

Rapporten peker på at det i læreplanverket er innebygd både spenninger og dilemmaer, uklarheter og utydeligheter. For eksempel handler det profesjonelle arbeidet i skolen om å kunne håndtere spenningene når læreplaner skal omsettes til praktisk handling, men ifølge rapporten skaper læreplanverket «et tolkningsrom som stiller store krav til profesjonsfellesskapets evne og mulighet til faglig refleksjon».

Rapporten ser en spenning i overordnet del når den både inneholder normative formuleringer som uttrykker hva skolen skal gjøre, samtidig som den legger stor vekt på lærernes profesjonelle skjønn og dømmekraft.

– Vi skal se nærmere på rapporten, og vil bruke den som grunnlag for seminarer og liknende framover. Prosessen med fagfornyelsen har gitt oss verdifulle erfaringer som vi vil ta med oss videre i annet arbeid, forklarer nestlederen.

Hovedfunn

  • Myndighetene har lykkes med strategien om å involvere ulike aktører i utformingen av læreplanverket.
  • Informantene mener at prosessen har ført til involvering også utenfor de formelle gruppene, i et omfang som vi ikke har sett ved tidligere reformer. Læreplanutviklingen har slik sett også vært en del av implementeringen av læreplanene.
  • Fagfornyelsen har bidratt til å skape en bedre sammenheng mellom læreplanene for fag og overordnet del.
  • Det er usikkert i hvor stor grad intensjonen om å utvikle en kompetansebasert læreplan med en tydelig innholdsorientering er oppfylt.
  • Læreplanen har færre kompetansemål, men en del av kompetansemålene er mer generelt formulert og har ikke nødvendigvis et mindre omfattende innhold.
  • Prosessen med å innføre de tverrfaglige temaene har vært preget av spenninger mellom ulike tilnærminger.
  • Utforming av en digital læreplanvisning har hatt betydning for strukturen og teksten i læreplanverket.

Om rapporten

Det er Universitetet i Oslo som står bak rapporten og forskerne har tatt utgangspunkt i to hovedproblemstillinger:

1. Hva kjennetegner prosessen fram mot etableringen av læreplanverket?

2. Er det nye læreplanverket i tråd med fagfornyelsens intensjoner?

Forskerne bruker intervjuer og dokumentanalyse for å svare på spørsmålene. Informanter i rapporten er Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, partene i fagfornyelsen og ledere/medlemmer av kjerneelement- og læreplangruppene.

Rapporten fra er den første av en serie evalueringsrapporter som kommer i perioden 2020-2025. Den er skrevet av Berit Karseth, Ole Andreas Kvamme og Eli Ottesen.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Sitert

Terje Skyvulstad

1. nestleder