Ny opplæringslov: Dette mener vi om lovforslagene

Elever sitter på pultene sine i et klassrom. Rekker opp hender.
Utdanningsforbundet mener at drøftingene i utredningen gir god støtte til lærerprofesjonen, men samtidig synes vi dette ikke kommer godt nok til uttrykk i flere av forslagene til lovbestemmelser. Illustrasjonsfoto: Utdanningsforbundet

– Handlingsrommet for skjønnsutøvelse og innstramming av muligheten til å bruke ukvalifiserte i lærerstillinger, er viktige saker for oss i forbindelse med ny opplæringslov. Vi mener utvalget tar for stort hensyn til den lokale handlefriheten, sier Steffen Handal.

Publisert 30.06.2020

Vi har levert vårt høringssvar til NOU 2019: 23 Ny opplæringslov 30. juni etter en bred prosess i organisasjonen.

Her kan du lese vår høringsuttalelse

Her kan du lese høringsbrevet

– Vi mener at drøftingene i utredningen gir god støtte til lærerprofesjonen, men samtidig synes vi dette ikke kommer godt nok til uttrykk i flere av forslagene til lovbestemmelser. Her mener vi utvalget har tatt for stort hensyn til den kommunale handlefriheten, framfor det profesjonelle handlingsrommet, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, om NOU 2019: 23 Ny opplæringslov.

Som eksempler på vektleggingen av den kommunale handlefriheten trekker han fram minstenorm for lærertetthet, som utvalget ikke ønsker å videreføre, og at utvalget ikke ønsker å stramme inn på bruken av ukvalifiserte.

Dette er saker som berører alle elever i større eller mindre grad, og som vi synes det er viktig å trekke fram. Det handler i bunn og grunn om elevenes rett til en likeverdig utdanning, til å bli sett og hørt av lærere som er kvalifiserte og som har tid til hver enkelt elev. Her kan vi ikke la svingninger i kommuneøkonomien bestemme, derfor mener vi dette bør lovreguleres. Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

Takker for innspill

Opplæringslovutvalget fikk i 2017 i oppgave «å utrede og vurdere behovet for regulering av grunnopplæringens område». Utvalget avga sitt forslag til ny opplæringslov i form av en NOU til Kunnskapsdepartementet i 2019. Utredningen besto av intet mindre enn 814 sider med om lag 300 forslag til lovendringer. Denne har nå altså vært på høring.

– Det grundige høringssvaret vi har levert, har vi fått til på grunn av en bred og god prosess i organisasjonen. Jeg vil gjerne takke lokal- og fylkeslag for alle innspillene vi har fått underveis, vi vet at dette har vært et tidkrevende arbeid. Men det er et svært viktig arbeid som vil få stor betydning for både elever, lærere og ledere i mange år framover, sier Handal.

Likeverdig utdanning for alle

Når Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et forslag til ny lov, vil den bli sendt ut på en ny høring. Dette er planlagt til våren 2021. Forslag til ny opplæringslov er planlagt overlevert til Stortinget for behandling våren 2022.

– Både i dette høringssvaret og i innspillene vi har gitt utvalget underveis, er det særlig to tema vi har vært opptatt av. Det ene handler om at alle barn, unge og voksne må sikres en god og likeverdig utdanning. Det betyr at endringer i regelverket ikke må svekke denne rettigheten, forklarer Handal, og fortsetter:

– Det andre temaet handler om lærer- og lederrollen i spennet mellom kommunal styring og profesjonelt handlingsrom. Vi er opptatt at det må være en fornuftig balanse her, oppsummerer Handal.

Her har vi laget en oversikt over noen av de viktigste forslagene fra utvalget, og vår vurdering av disse:

Ukvalifiserte

Utdanningsforbundet mener prinsippet om likeverdig opplæring svekkes dersom ikke opplæringen gis av kvalifiserte lærere. Vi vil at bruken av ukvalifiserte og adgangen til å tilsette søkere som ikke oppfyller kompetansekravene, skal innskjerpes i loven. Utvalget ønsker imidlertid å videreføre bestemmelsene om midlertidig tilsetting og tilsetting på vilkår som i dag.

Vi mener at det bør lovfestes at kommunen/fylkeskommunen skal utlyse stillingen på nytt dersom de ikke får kvalifiserte søkere ved første gangs utlysning. Dersom det heller ikke ved andre gangs utlysning er kvalifiserte søkere, skal den best kvalifiserte blant søkerne tilsettes.

Vi mener også at loven må gjøre det klart at dersom det er søkere til stillingen som er i gang med relevant utdanning, så skal disse tilbys tilsetting på vilkår før det vurderes å tilsette noen midlertidig. I tillegg mener vi det bør lovfestes en plikt for kommunene/fylkeskommunene til å legge til rette for at den som ansettes på vilkår får reell mulighet til å fullføre utdanningen innen de frister som gis.

Skolemiljø

Vi har i hovedsak støttet bestemmelsene i dagens kapittel 9A, og har lagt til grunn at regelverket er et godt verktøy for å sikre alle elever trygge og gode læringsmiljø. Vi har imidlertid i våre innspill til opplæringslovutvalget og i andre sammenhenger pekt på at regelverket, og ikke minst praktiseringen av regelverket, har hatt noen negative konsekvenser. Disse er særlig knyttet til vektleggingen av elevenes subjektive opplevelse av hva en krenkelse er, rektors varslingsplikt og lærerens rett til innsyn og kontradiksjon i saker der en ansatt anklages for å krenke en elev. Utdanningsforbundet har pekt på at disse bestemmelsene i kapittel 9A, hver for seg og samlet, kan utfordre lærernes rettsikkerhet.

Utdanningsforbundet er glad for at utvalget i sine vurderinger anerkjenner de utfordringene vi har pekt på. Vi støtter i hovedsak utvalgets forslag til regler om skolemiljø.

Vi foreslår imidlertid at det tas inn en presisering i lovteksten til ny § 11-4, der det framgår at undersøkelsesplikten innebærer at alle som har fått beskyldninger rettet mot seg skal få presentert innholdet i klagen og få mulighet til å fortelle hva som har skjedd. En slik presisering i selve lovteksten vil kunne bidra til å ivareta rettsikkerheten til de ansatte på skolen, så vel som elevenes rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø.

Skadeforebygging og ordenstiltak

Dagens opplæringslov har ingen regulering av bruk av tvang eller fysisk inngripen mot elever som står i fare for å skade andre eller seg selv. Samtidig er det kjent at slike situasjoner oppstår i grunnopplæringen. Opplæringslovutvalget peker på at mange i opplæringssektoren opplever det som problematisk at det brukes tvang uten at det er avklart om praksisen er lovlig, og i så fall på hvilket grunnlag. Denne situasjonen fører til usikkerhet både for eleven og de ansatte.

Vi støtter denne situasjonsbeskrivelsen, og deler utvalgets vurdering av at det er behov for en hjemmel i opplæringsloven for mindre inngripende fysiske tiltak mot en elev. Vi mener at formålet med en bestemmelse om dette i opplæringsloven bør være å avverge skade, bedre rettsikkerheten, bidra til økt åpenhet og dermed øke bevisstheten om bruk av tvang i skolen. Et viktig formål må være å bidra til å begrense bruken av tvang.

Samtidig er vi enig i utvalgets vurdering av at bruk av tvang og regulering av tvangsbruk reiser mange etiske, faglige og rettslige spørsmål. Vi anbefaler derfor at utvalgets forslag om lovregulering av skadeforebygging i denne omgang ikke tas inn i forslag til ny opplæringslov, men at det inngår i en bredere utredning om bruk av makt og tvang i skolen.

Retten til minste antall timer med opplæring

Utvalget foreslår å videreføre dagens ordning med at det forskriftsfestes hvor mange timer med opplæring elever i grunnskolen og videregående skole skal ha, og hvordan timenes fordeles mellom trinn og fag. Vi støtter dette.

Utvalget foreslår videre at inntil 10 prosent av timene skal kunne brukes til tverrfaglige aktiviteter, som er ment særskilt å ivareta mål i overordnet del og kan omfordeles mellom fag. Utdanningsforbundet mener det er en betydelig risiko for at for stor fleksibilitet i realiteten vil føre til et svekket opplæringstilbud for elevene. Vi mener det allerede i dagens opplæringslov er en stor fleksibilitet i omfordeling av timer. Vi oppfordrer derfor Kunnskapsdepartementet sterkt til ikke å gå videre med dette forslaget.

Gruppestørrelse

Utvalget foreslår å fjerne minstenorm for lærertetthet, og erstatte denne med et generelt forsvarlighetskrav. Vi støtter ikke dette forslaget. Vi mener det ikke er tilstrekkelig med et generelt forsvarlighetskrav i dette tilfellet. I møte med utfordrende kommune- og fylkesøkonomi vil et krav om lærertetthet være en sikring av elevenes læringsutbytte og lærernes mulighet til å utøve sitt oppdrag, samt en sikring av minimumsressurser til den enkelte skole.

Elevmedvirkning

Utdanningsforbundet er positive til at utvalget lager gode sammenhenger mellom grunnloven, opplæringsloven og læreplanverket på temaet elevmedvirkning. Det skriver at læring om demokrati best skjer i et demokrati og gjennom et demokrati. Vi mener at involvering av elever handler om at de blir tatt med der beslutningene fattes. Vi støtter derfor ikke utvalgets forslag om å ikke videreføre kravet om involvering av elever i bestemmelsen om kvalitetsvurdering på den enkelte skole.

Elevdemokrati er ikke noe som faller på plass av seg selv fordi kommunene ser seg tjent med å stimulere til gode lokale beslutningsprosesser. Vi mener derfor at dagens lovgivning om organisering av elevdemokratiet/elevråd bør beholdes.

Krav om kontaktlærer

Vi støtter forslaget om å endre dagens bestemmelse om at hver klasse eller basisgruppe skal ha kontaktlærer, til at den enkelte elev har rett til en kontaktlærer. Men for at den enkelte elev faktisk skal være sikret tid til oppfølging fra sin kontaktlærer, mener vi at det er nødvendig at loven også presiserer et maksimalt antall elever per kontaktlærer. Antallet bør ikke være høyere enn 15-20 elever avhengig av trinn og skoleslag.

Faglig ansvar for opplæringen

Utdanningsforbundet støtter forslaget om å innføre en egen bestemmelse i loven som understreker lærers ansvar for opplæringen. Det faglige ansvaret innebærer å forberede, gjennomføre, følge opp og vurdere opplæringen, noe som betyr at det må være en lærer tilstede sammen med elevene i opplæringssituasjonen. Vi mener at utvalgets forslag til ny lovbestemmelse kan forsterke og tydeliggjøre lærerens rolle i elevenes opplæring.

Kompetansekrav

Utvalget foreslår å videreføre kravet om kompetanse i undervisningsfag, men slik at det gjøres tydeligere at kravet er rettet mot kommunen. Utvalget foreslår også å forlenge overgangsordningen for lærere frem til 1. august 2028.

Utdanningsforbundet mener at det skal være tydelige kompetansekrav på alle nivå i utdanningen. Endring i kompetansekrav må ikke gjøres gjeldende for lærere som allerede har godkjent lærerutdanning. Derfor krever Utdanningsforbundet at kompetansekravene med tilbakevirkende kraft som ble innført i 2015, reverseres.

Spesialundervisning

Opplæringslovutvalget foreslår å innføre betegnelsen «universell opplæring» som erstatning for dagens betegnelse «tilpasset opplæring». Utvalget viser i sitt forslag blant annet til prinsippet om universell utforming, som har som utgangspunkt at ingen skal utestenges fra å kunne delta i samfunnet. Utvalget definerer likevel universell utforming av opplæringen som noe annet enn en fysisk tilrettelegging. Universell opplæring skal, ifølge utvalget, være en faglig, metodisk og sosial tilpasning. Utdanningsforbundet støtter ikke dette forslaget. Vi mener at betegnelsen «universell» i undervisningssammenheng i for stor grad gir assosiasjoner til standardisering og såkalt evidensbasert praksis.

Vi støtter forslaget om å innføre en tredeling av retten til spesialundervisning. Vi mener samtidig at det er viktig å sikre at saksbehandlingen er tilsvarende dagens, det vil si at det skal ligge en sakkyndig vurdering til grunn for et enkeltvedtak som gir en rettighet. Vi mener det er en svekkelse av rettigheten til elevene at det ikke skal stilles krav om sakkyndig vurdering, individuell opplæringsplan eller årlig evaluering når elever har behov for særskilt tilrettelegging av sitt opplæringstilbud.

 

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet