Ny barnehagelov: –Styrere får stort ansvar

Professor Ingrid Lund mener det hviler mye ansvar på styrerne når de nye lovbestemmelsene om trygt og godt barnehagemiljø trer i kraft fra nyttår. – I loven er de voksnes ansvar tydeliggjort, sier hun.

Fra 1. januar 2021 trer de nye bestemmelsene i barnehageloven om barns rett til et trygt omsorgs- og læringsmiljø i kraft.

Ingrid Lund er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder og har vært en ivrig pådriver for de nye lovbestemmelsene

– For de barnehagene som har jobbet godt med inkluderende læringsmiljø fra før, vil lovendringen ikke utgjøre en stor forandring. Men for de som har lent seg tilbake og ikke har utviklet en tilbakemeldings- og samarbeidskultur og en bevissthet om voksenrollen, vil få mye mer å gjøre. I loven er de voksnes ansvar og rolle tydeliggjort, forklarer Lund.

Endringene i barnehageloven krever at barnehagene jobber systematisk og forebyggende for å skape et trygt og godt miljø der barna trives og er sosialt inkludert. Rammeplanen stiller allerede krav om dette, men nå er det også lovfestet en aktivitetsplikt som synliggjør alle ansattes plikt til å tilrettelegge for et trygt og godt barnehagemiljø.

Styrere får stort ansvar

Hun tror de nye lovbestemmelsene vil avdekke og tydeliggjøre kvalitetsforskjeller mellom barnehagene.

– Barnehagene må tydeliggjøre de voksnes ansvar gjennom å tilrettelegge for rutiner, strukturer og en kommunikasjonskultur der åpenhet, raushet og tydelige forventninger er i front. Helt konkret kan dette for eksempel handle om å være oppmerksomt nærværende i utetiden. Det hjelper ikke at de voksne er der med kroppen sin hvis de ikke involverer seg i barna, har vidvinkelen på, ser gruppen som helhet og samtidig har evnen til å se hvert enkelt barn. Når du ser at et barn er utenfor en lek, er det de voksnes oppgave å støtte og veilede barnet inn i leken sammen med de andre. Det skulle man tro var en selvfølge i alle barnehager, men det er det ikke, sier Lund, som har veiledet mange barnehager opp gjennom årene.

I loven er de voksnes ansvar og rolle tydeliggjort.

Ingrid Lund, professor i spesialpedagogikk ved UiA

I de nye lovbestemmelsene står det at alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. De skal melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. De skal undersøke, sette inn tiltak og utarbeide en skriftlig plan.

– Det er dette som er aktivitetsplikten. Nå sier vi noe om hva barnehagene skal gjøre. Terskelen for å varsle må være lav, og styrernes ansvar er å følge opp varslene. Barnehagen kan ikke vente og se, og si «nei, jeg synes ikke dette er krenkende». De har en plikt til å undersøke, og levendegjøre aktivitetsplikten i handling slik at barnet har det trygt og godt, sier Lund.

Styreren skal melde fra til barnehageeieren i alvorlige tilfeller. Det er en skjerpet aktivitetsplikt der voksne krenker barn.

– Vi har lite forskning nasjonalt om voksne og mobbing i barnehagen, det har ikke vært tradisjon for å undersøke dette. Kanskje fordi det er så utenkelig at sånt kan skje. Men vi ser at noen barn blir utsatt for krenkelse av voksne. På dette området trengs det mer forskning, sier hun.

Handler om holdninger

Hun mener det i bunn og grunn handler om holdninger og om ledelse for å få til et trygt omsorgs- og læringsmiljø for barna. Hennes tips til styrere som er litt usikre på hvor de skal begynne, er å ta for seg hver eneste plikt i lovbestemmelsen og gå gjennom disse sammen med de ansatte.

– Hva betyr dette for praksisen i barnehagen vår? De kan for eksempel ta for seg ulike situasjoner i barnehagen. Det kan være utetida, måltider og overganger. Snakke om plikten til å følge med. Har vi klare forventninger? Stopper vi hverandre? Er vi aktive? Hvilke barn er det vi ser og hvilke er det vi ikke ser? Barnehagene bør lage rutiner og strukturer som gjør det tryggere for barna å være i barnehagen, foreslår Lund, og presiserer:

– Det er styrers overordnede ansvar å jobbe med holdningsendringer i personalgruppen. Barnehagen skal, står det i lovverket. Barnehagen må lage en plan i samarbeid med ansatte og foreldre, det skal være tydelige, konkrete og målbare tiltak. Det skal være en evaluering om tiltaket virker, der barnet er viktigste informant. For de små barna som ikke har språk, er adferd den viktigste informasjonen til de voksne. Hvis tiltakene ikke virker, må man legge til rette for et samarbeid med barnet, foreldrene og kollegaene for å tilrettelegge for virksomme tiltak.

Svakhet med ny lov

Svakheten med den nye loven mener hun ligger i spørsmålet: Hva skjer hvis foreldrene opplever at de ikke kommer noen vei, at tiltak er prøvd ut, men det ikke er noen bedring, og barnehagene og barnehagens eier er uenige med foreldrene?

– Dette er den største forskjellen mellom opplæringslovens paragraf 9a for skolen og de nye lovbestemmelsene for barnehagen. I skolen kan foreldrene melde saken til Fylkesmannen dersom de føler at de ikke når fram. Det kan ikke barnehageforeldre, her er det barnehageeier som er den de skal melde til. Jeg er redd for at det kan bli «bukken og havresekken». Vi ser betydningen av Fylkesmannens rolle, der et «utenfrablikk» er helt avgjørende for at endring skal skje når det låser seg i kommunikasjon og samarbeid.

§ 41 Nulltoleranse og forebyggende arbeid
Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser.

Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.

§ 42 Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det.

Alle som arbeider i barnehagen, skal melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø.

Styreren skal melde fra til barnehageeieren i alvorlige tilfeller.
Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken.

Når et barn eller foreldrene sier at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen undersøke saken og så langt det finnes egnede tiltak, sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse som barnehagen selv har satt i gang, viser at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Tiltakene skal velges på grunnlag av en konkret og faglig vurdering.

Barnehagen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå

a) hvilke problemer tiltakene skal løse
b) hvilke tiltak barnehagen har planlagt
c) når tiltakene skal gjennomføres
d) hvem som skal gjennomføre tiltakene
e) når tiltakene skal evalueres.

§ 43 Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn.
Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren.

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til barnehageeieren direkte.

Undersøkelser og tiltak etter § 42 tredje og fjerde ledd skal iverksettes straks.

Den nye loven er gjeldende fra 1. januar 2021.


Episode 25: Mobbing i barnehagen