Mobbeombudenes beste råd

MOBBING OG KRENKELSER: Mange barn og elever har en utrygg hverdag. Fylkenes mobbeombud gir råd om hvordan dette kan bekjempes. Foto: Mostphotos

I Norge har alle fylker et mobbeombud som skal bidra til at barn og elever får ivaretatt sine rettigheter til et trygt og godt miljø i barnehage og skole. Vi ba dem gi oss sine beste tre råd mot mobbing.

Publisert 18.08.2020

Kjerstin Owren, Mobeombud i Oslo

  • Holdninger
    Søkelys på voksnes rolle og holdninger i stedet for på tiltak mot barns aggresjonsprofil og personlighetsegenskaper. Dette inkluderer felles barnesyn.
  • Samarbeid
    Undersøk samarbeidskvalitetene mellom voksne og barn i og utenfor barnehage/skole. Det betyr vektlegging av dialog, respekt for synspunkter, fleksibilitet og åpenhet der samarbeidets fokus alltid er barnets beste.
  • Tilhørighet
    Fokus på sosiale prosesser i lek, i friminutt/frilek og i læring, og i alle situasjoner hvor relasjoner etableres og opprettholdes. Vær tilhørighetsfremmende i alle ledd.


Anni Rogstad og Eva Bueie Nygård, Mobbeombud i Innlandet

  • Erkjenn at det forekommer
    Krangling, uenigheter og krenkelser er en del av sosialt samspill. Alle som jobber med barn i gruppe opplever dette. Ingen kan si at det ikke foregår hos oss.

  • Erkjenn at du som leder av barnegruppa må gripe inn
    Voksne kan bidra til mobbing om de er passive eller overser krenkelser. Utsagn som «slik er det å være en del av ei gruppe» og «dette må du lære deg å tåle» bidrar til at krenkelser går over til systematisk mobbing. Om voksne reagerer på krenkelser, er det effektivt for å hindre at mobbing utvikler seg.
  • Vær profesjonell, ta ansvar
    Det er voksnes ansvar å bygge et trygt og godt miljø. Gjør et bevisst arbeid for at barn/elever og foreldre skal bli godt kjent. Gjør det du kan for å hindre grupperinger og klikker. Demp barn/elever som tar stor plass, og bidra til at de usikre får mer plass. Ikke gå i forsvar/ta det som kritikk når barnehagen/skolen får vite at noen ikke har det trygt og godt. Svar «takk for at du sier ifra – jeg skal undersøke saken», og gjør det!

 

Kristin Øksenvåg, Mobbeombud i Møre og Romsdal

  • Omsorgsfull kontroll – tydelig, forutsigbar og varm gruppeledelse
    Læreren er den viktigste rollemodellen for barn/elever, og må være bevisst på at det skjer sosial læring i alle situasjoner. Hvordan enkeltbarn og situasjoner møtes viser hvilke verdier, holdninger og standarder som skal prege samhandlingen. God klasseledelse skaper trygghet, og gir dårlige vekstvilkår for utenforskap og mobbing.

  • Bli godt kjent og bygg relasjoner
    Alle har behov for å bli sett, anerkjent og respektert. Det er viktig for barn/elever å ha en god relasjon og også føle seg likt av voksne. Lærere/voksne må dyrke fram en kollektiv «vi»-følelse, der alle har omsorg og empati for hverandre. De må ha felles forståelse av hva mobbing er, og kunnskap om samspillmønster og gruppedynamikk som kan føre til utrygt miljø og mobbing. Ved å være tett på kan voksne avdekke dette tidlig, og snu en uheldig utvikling. Voksne har alltid relasjonsansvaret.
  • Sats på foreldresamarbeid
    Et trygt og godt miljø avhenger av at foreldre og barnehage/skole drar i samme retning. Foreldre må anerkjennes som en ressurs, man må se nytten av samarbeid og sette av tid til det. Ledelse/lærerne må legge til rette for møteplasser preget av dialog, likeverdighet og medvirkning. Med enkle organisatoriske grep kan man legge til rette for at foreldrene blir bedre kjent. I en trygg samarbeidsrelasjon kan ansatte og foreldre utvikle felles normer som gjelder både i barnehage/skole og fritid.

 

Erik Songe-Møller, Mobbeombud i Agder

  • Ledere
    Hør med de ansatte om hva de vil teste ut. Fordel ansvarsområder, ikke oppgaver. La disse overlappe hverandre slik at ingen blir alene. Vær tilgjengelig for hjelp og støtte. Lag en plakat på personalrommet med bilde, telefonnummer og teksten «RING MEG!».
  • Ansatte
    Vis at du tar ansvar. Gå all-in for noe du vil teste ut, og gjør deg erfaringer. Hvis du trenger hjelp, kom med løsningsforslag.

  • Alle voksne – og viktigst
    Sett deg på huk og søk innsikt i barnets magiske verden så ofte du kan. La barnet føre samtalen, og lytt nøye til det barnet har å fortelle.

 

Lasse Knutsen, Mobbeombud i Nordland

  • Lokale partnerskap
    Nordland har en prosess med å få kommuner til å etablere lokale partnerskap. Mobbing skjer ikke bare på en isolert arena, men i barnehage, skole, fritids- og idrettsklubber, på nett og ellers. Barnehage/skole er de eneste som er lovpålagt å gjøre noe med mobbing, men vi er mange som må ta vår del av ansvaret. Å få med alle skoler, barnehager, idrett, fagforeninger, politikk og andre lag/foreninger i lokalsamfunnet til å lage konkrete og målbare forebyggende tiltak, gjør at alle som har med barn/unge involveres - og at det blir en felles satsning. Utfordre kommunene til å
    jobbe for å få det til. Mobbeombud kan hjelpe til.

  • Relasjonsbasert klasseledelse
    Å bygge relasjoner tar tid, og er viktig for å fange opp det som ikke er bra i et læringsmiljø. Den ideelle voksenrollen er å være autoritativ, en voksen som er klar og tydelig og samtidig bygger gode, trygge relasjoner med elever og viser omsorg. Slike relasjoner har en dempende effekt på mobbing.
  • Et godt hjem- skolesamarbeid
    Dessverre blir ofte kommunikasjon mellom skole/hjem brutt når skolens håndtering av en mobbesak ikke møter foreldrenes krav/ønsker. La aktivitetsplanen være dokumentet som sikrer medvirkning fra elev/foresatte, men også dialog. Det er mange eksempler på at aktivitetsplan bare sendes til foreldrene uten at de har fått være med i prosessen. Uten medvirkning blir det tillitsbrudd og kommunikasjonen uteblir.

 

Ellen Fjermestad, Mobbeombud i Rogaland

  • Klassemiljø
    Skole og barnehage må kontinuerlig jobbe med og sette søkelys på et inkluderende og raust miljø.

  • Kompetanse
    For at det over skal lykkes med, må samtlige ansatte og ledelse i barnehage, skole og Sfo/Aks ha kompetanse (sitte på skolebenken, samt i praksis) på hvordan man skal arbeide. Det må brukes tid og penger på å bygge og vedlikeholde kompetansen.
  • Forståelse og holdninger
    Skole – og barnehageeiere og ansatte må ha en kultur og forståelse for viktigheten, betydningen og hvor avgjørende dette er for å lykkes i det forebyggende arbeidet mot krenking og mobbing fra både barn og voksne.

 

Jon Halvdan Lenning og Janne Sannes, Mobbeombud i Troms og Finnmark

  • Min presentasjonsplakat (Hva liker jeg og hva liker jeg ikke?)
    Å ha kunnskap om hverandres styrker og sårbarheter er viktig for å kunne forholde seg på best mulig måte til hverandre. Et fint opplegg her er å la elevene jobbe med presentasjonsplakater av seg selv. Under oppfølging fra voksne presenterer barn seg selv med både det man liker og setter pris på, og det de ikke synes noe om, ikke tåler eller klarer.

  • Språk om sosial kompetanse
    Skolen lærer alle elever, foreldre og ansatte begrepene empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. Begrepene brukes aktivt i dagligtalen og i forbindelse med oppfølgingsarbeidet. Arbeidet rundt både gruppe og individ tar utgangspunkt i disse begrepene.

  • Arbeid med sosial kompetanse
    Skolen jobber sammen med elever og foreldre aktivt med sosial kompetanse i alle deler av skolehverdagen - hver time, hver dag, hver uke. Gode tips til aktiviteter er:

    - Konstruerte øvingsarenaer (en voksen legger til rette for aktiviteter som passer til enkeltelever og grupper som trenger å øve på for eksempel samarbeid).

    - Hverdagsstopp/rollespill (den voksne griper situasjoner eller hendelser og bruker disse til å forklare, øve og repetere de ulike begrepene).

 

Hans Lieng, Mobbeombud i Trøndelag

  • Avdekke negative mønstre
    For å avdekke negative samspillmønster og tendenser til mobbing i barnehagen, må voksne være oppmerksomt til stede og veilede. De må følge godt med, være tett på barna, delta i aktiviteter, vise interesse, spørre, grave, fange opp, og få tak i negative situasjoner. De voksne må ha kompetanse slik at de vet hva de skal se etter, og kartlegge. Hvem er sårbare? Hvem strever i leken? Hvem er lederne? Hvem er lettantennelige? Hvem er de som følger etter?
  • Voksne som igangsettere
    Frilek er viktig, men når barn leker fritt, kan det dannes sterke makthierarkier. Barn som sliter med å komme inn i leken, må få hjelp til det. De voksne har en viktig rolle som igangsettere. De som ikke er med i leken, kommer ikke med helt av seg selv dersom de bare får leke fritt. Det er derfor viktig at de voksne lager en felles aktivitet for alle barna, og den må ikke bare ta utgangspunkt i dem som blir ekskludert.
  • Det «gyldige vi»
    Det er viktig å legge vekt på strategier for å utvikle et reelt «gyldig vi» i klassen – på tvers av vennegrupper, fordi mobbing oftest foregår mellom klassekamerater. Både skolens kjerneaktivitet og sosiale aktiviteter gir mange muligheter til å etablere «gyldige vi». En slik klasseledelse bidrar til å motvirke mobbing, skape fellesskap og fremme faglighet. Samtidig er det et stort potensial i å utvikle sosiale aktiviteter. Slike aktiviteter skal være arenaer for inkludering, relasjonsbygging og mestring.

 

Mari-Kristine Morberg og Aina Drage, Mobbeombud i Vestland

  • Samarbeid med foreldre
    Vi oppfordrer barnehager og skoler å legge til rette for at foreldre får bli kjent med hverandre og med barnehagen eller skolen. Trygge foreldre betyr trygge barn.
  • Her hos oss er det lov å være seg selv
    Alle ansatte i barnehagen og på skolen må jobbe kontinuerlig for å utvide normalitetsbegrepet. Det hjelper ikke å bare si det. Alle ansatte må vise i praksis at her er det lov og fint å være annerledes.

  • Fellesskapende lek og undervisning
    Når aktiviteter, ekskursjoner og undervisning planlegges så ta alltid med den sosiale biten. Hvordan vil akkurat denne aktiviteten virke inn på gruppa, samspillet og det sosiale samholdet? Kan vi endre noe for å få enda mer ut av det?

 

Bodil J. Houg, Mobbeombud i Viken

  • Bygge felles kultur
    Varme og trygge voksne er med på å bære kulturen inn i barnas hverdag. De voksne må ha felles forståelse for håndheving av regler og gode relasjoner seg imellom. De snakker varmt om alle barn, og bruker positivt språk også om de barna som har det vanskelig.
  • Alle som jobber med barn må være pålogget
    De voksne må jobbe med digital dømmekraft i alle fag og sammenhenger der det er naturlig. De må kjenne til gaming og plattformer der barn ferdes og veilede der det er nødvendig. De lærer barn å bruke sosiale plattformer på en positiv måte. De sier aldri: «jeg kan ikke så mye om det der, jeg!».

  • Voksne går foran med språkbruk
    Voksne tar opp all negativ språkbruk og veileder barna. Hatprat og identitetsbaserte krenkelser tar de tydelig avstand fra hver gang de møter det i hverdagen, og jobber aktivt med å bidra til et inkluderende og samlende språk som er med å støtte kulturen de er en del av.

 

Kaja Vintervold Asmyhr, Mobbeombud i Vestfold og Telemark

  • Tilstedeværende voksne – i ordets videste betydning
    Der det er barn, skal det være voksne. Alltid. De voksne skal være aktivt oppmerksomme på dynamikken mellom barna og tilgjengelige, og lydhøre for de barna som tar eller trenger kontakt. Tilgjengelige og oppmerksomme voksne gir også oversikt og innsikt i hva som rører seg i barnegruppa.

  • Ærlig og konkret dialog med foresatte
    De foresatte er den viktigste medhjelperen barnehager og skoler har for å bygge positive og inkluderende barnemiljøer. Foresatte trenger å ha ærlig og riktig informasjon for å kunne bidra. Foresatte ønsker å vite hvordan de kan hjelpe og veilede sitt barn – på godt og vondt.

  • Systematisk og kontinuerlig arbeid med å bygge positive og robuste relasjoner mellom barn–barn og mellom barn-voksen
    Trygge relasjoner mellom barn og de voksne styrker de voksnes mulighet for å følge med på om barnet har det trygt og godt, og øker sannsynligheten for at barn som får det vanskelig tør å si fra. Positive vennskapsrelasjoner mellom barn styrker opplevelsen av trygghet og trivsel for det enkelte barnet, samtidig som det å ha gode relasjoner og trygghet mellom barna i gruppen, i seg selv er forebyggende mot mobbing.

Hør og les mer om mobbing her

Utdanningsforbundet er med i Partnerskap mot mobbing, som en av 15 organisasjoner som har gått sammen for å gi barn og unge et godt oppvekst- og læringsmiljø. Alle barn og unge har rett til et læringsmiljø uten mobbing. 

I Lærerrommet, podkasten fra Utdanningsforbundet, har vi tatt opp mobbing i skole og barnehage i flere episoder. Les mer her, og lytt til episodene direkte.