Meklingsløsning i PBL

Det er oppnådd enighet gjennom mekling mellom Utdanningsforbundet og PBL i årets lønnsoppgjør. I dag godkjente sentralstyret resultatet og dermed tas ikke medlemmer i PBL-barnehagene ut i streik.

Selv om meklingsresultatet ikke ga PBL-medlemmene våre en økt økonomisk ramme, er det bedre enn det opprinnelige forhandlingsresultatet som fikk nei-flertall ved uravstemningen i høst: Vi er mye nærmere å bli enige om pensjon og i 2021 skal det for forhandles om arbeidstakernes egenandel. I tillegg er partene enige om at det innføres en ny stillingskategori med krav om mastergrad.

Leder av Utdanningsforbundets forhandlingsdelegasjon, Terje Skyvulstad, mener det som er oppnådd i mekling nå vil bidra til å sikre medlemmene i PBL-barnehagene (Private Barnehagers Landsforbund) fullverdige pensjonsrettigheter.

– Ikke glem at pensjon er lønn som opptjenes mens man er i arbeidslivet. Vi står nå rett foran målstreken som sikrer barnehageansatte i PBL en fullverdig og rettferdig pensjon, sier han.

Og fortsetter:

– Vi har hatt et godt samarbeid med PBL for å snu regjeringens forslag om kutt i pensjonstilskuddene til de private barnehagene i årets statsbudsjett. Her vant vi heldigvis fram, noe som også bidro positivt til meklingsresultatet.

Regjeringen foreslo i utgangspunktet å kutte pensjonstilskuddet til private barnehager med 350 millioner kroner. Det kunne gjort det mye vanskeligere å komme til enighet om pensjon i 2021, der det skal forhandles om de ansattes egenandel.

Masterkompetanse blir verdsatt

Meklingsløsningen understreker behovet for å rekruttere og beholde ansatte med masterkompetanse i barnehagene. Og at det er viktig for utviklingen av innholdet og organiseringen i barnehagen. Derfor innføres det en ny stillingskategori med krav om mastergrad.

– Her har vi fått gjennomslag og grunnlaget som nå er lagt vil rydde unna mange av vanskelighetene vi har støtt på ved tidligere forhandlinger. Det er veldig bra at denne nye stillingstypen innføres og at PBL anerkjenne behovet for uttelling for masterkompetanse, sier Skyvulstad.

Et utvalg skal jobbe videre med innholdet i denne stillingen og hvordan man kan få barnehagene til å opprette stillinger i den nye kategorien.

Rådgivende uravstemning

Forhandlingsresultatet mellom Utdanningsforbundet og PBL ble i høst lagt ut til uravstemning. Selv om et flertall av medlemmene stemte nei, var deltakelsen så lav (28%) at resultatet bare ble rådgivende. Sentralstyret valgte likevel å følge rådet fra flertallet av de som stemte, og godkjente ikke resultatet. Dermed gikk det videre til mekling, som etter Utdanningsforbundets ønske ble framskyndet til denne siden av nyttår. Det var blant annet av hensyn til de mange lokallagene som har ansvaret for streikeberedskap.

Samme økonomi som i forhandlingsløsningen

I alle sektorer har årets lønnsforhandlinger vært sterkt preget av den økonomiske situasjonen i landet som følge av koronapandemien. Ingen har fått mer enn årets ramme på 1,7 prosent. Derfor valgte også Utdanningsforbundet å godta rammen på drøye 1,7 prosent i forhandlingene med PBL i høst. Alle de andre hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden har godtatt oppgjøret med PBL, og det var ikke mulig å få mer penger i denne meklingen.

– Vi hadde høye ambisjoner i forkant av årets oppgjør. Så traff pandemien oss – og frontfaget endte med en ramme på bare 1,7 prosent. Det samme fikk vi i PBL. Det er på ingen måte et godt økonomisk oppgjør, og jeg forstår medlemmenes skuffelse og oppgitthet. Men ingen av høstens og vinterens streiker har endt med mer enn denne nærmest ubrytelige rammen, sier Skyvulstad.

Akseptabelt meklingsresultat

I fjorårets oppgjør ble det avtalt særskilte hevinger av minstelønnene fra 1. januar 2020. Da fikk flere av våre medlemmer en lønnsøkning, men ikke alle. Disse tilleggene sammen med overhenget fra i fjor og forventet glidning i år, gir samlet sett en lønnsvekst som allerede er på drøye 1,7 prosent.

Her forklares overheng og andre tariffuttrykk

– Jeg vil si at meklingsresultatet er akseptabelt i den nåværende situasjonen. Vi kunne ikke regne med å få en høyere økonomisk ramme når alle de andre arbeidstakerorganisasjonene som forhandlet med PBL for lengst hadde akseptert. Men siden vi klarte å komme mye lenger med pensjon og fikk gjennomslag for stilling om mastergrad, så har sentralstyret akseptert meklingsforslaget, sier Skyvulstad.

Se Riksmeklerens møtebok her

Se lønnskalkulator for PBL her



Her har vi forsøkt å gi mer utfyllende svar på spørsmål om PBL-oppgjøret.

Er dette totalt sett et bra resultat for Utdanningsforbundet?

I lys av den krevende situasjonen landet står i er dette totalt sett et godt resultat for Utdanningsforbundet. Hvis vi ser på resultatet i kroner, er det ikke et godt resultat for enkelte av våre medlemmer. Dette henger i hovedsak sammen med den lave rammen, som igjen er et resultat av korona-situasjonen. 

Hva er bra med oppgjøret?

Vi er fornøyde med at vi skal følge opp arbeidet med pensjon gjennom et partssammensatt utvalg som skal forberede overgangen til innføring av privat AFP. Dette er viktig arbeid for at pensjonsordningen i PBL skal bli komplett. Og så er det veldig bra at vi har fått innført en ny stillingskategori som krever masterutdanning.

Vi er også fornøyd med styrkingen av samarbeidet rundt et inkluderende, helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljø hvor det også er nedsatt et partssammensatt utvalg. Partene skal ta et felles ansvar for å bringe kunnskap om hva som virker helt ut på arbeidsplassnivå.

Hva har vi mer konkret fått gjennom meklingen?

Vi har ikke fått mer penger enn resten av oppgjørene gjennom meklingen, men vi har fått til forbedringer rundt pensjon og ny stillingskategori for “Stilling med krav om mastergrad”.

Forhandlingene 5. oktober bar preg av at det var varslet kutt i pensjonstilskuddet. Arbeidstakersiden jobbet sammen med PBL for å få stoppet kuttet, og det lyktes vi med. Det la et godt grunnlag for at vi i meklingen fikk konkretisert at vi i 2021 kan forhandle videre om pensjon, blant annet om arbeidstakers egenandel som ble midlertidig økt i forbindelse med forhandlingene i 2019.

Stillingskategori med krav om mastergrad har Utdanningsforbundet jobbet for i lang tid. Hva slags stillingstype dette skal være skal det jobbes videre med i det partssammensatte utvalget om masterkompetanse i barnehagen. Dette kan gi barnehagelærere med mastergrad en ny karrierevei med muligheter til å bli i barnehagen, til beste for barna.

Hvorfor ble meklingen framskyndet?

Selv om avslutningen av meklingen ble utsatt til januar 2021 har det vært kontakt mellom Utdanningsforbundet og PBL. Kontakten oss imellom viste at det var utsikt til enighet. Det gjorde at riksmekler kunne kobles på og hjelpe til at partene kom til enighet ved å legge fram en tilleggsprotokoll gjennom mekling.

Hva betyr det økonomiske resultatet i PBL?

Det ble ikke gitt noen ytterligere lønnstillegg utover tilleggene som ble avtalt i mellomoppgjøret i 2019. Men siden noen av disse allerede avtalte tilleggene først ble gitt 01.01.2020, vil disse belastes årets ramme og dermed inngå som en del av lønnsveksten i 2020.

Den økonomiske rammen for oppgjøret er på 1.7 prosent. I denne inngår også såkalt overheng fra tarifftilleggene som ble gitt i 2019 (som i år var på 1,16 %), forventet glidning i 2020 (beregnet til 0,28 %) og tilleggene som ble gitt pr. 01.01.2020 (som utgjør 0,33 %).

Overheng er lønnstillegg gitt i fjor som lønnsteknisk først får virkning fra i år. Lønnsglidning er i hovedsak de tilleggene som framkommer gjennom lokal lønnsdannelse. Lønnsglidningen er ikke lik for alle enkeltpersoner, så derfor får ikke alle helt likt resultat.

Se forklaring av overheng og andre tariffuttrykk her

Rammen er på 1,7%. Med en forventet prisvekst på 1,5%, gir dette i snitt reallønnsvekst til våre medlemmer.

Hva er rammen i oppgjøret?

Rammen i oppgjøret er 1,7 %, som i samfunnet for øvrig.

Fra hvilken dato vil lønnstilleggene bli gitt?

De nye lønnstilleggene ble gitt allerede 01.01.2020. Du kan sjekke de nye minstelønnssatsene i lønnskalkulatoren her

Hvordan vil dette slå ut for våre medlemmer?

For våre medlemmer er resultatet samlet sett et godt resultat. Likevel er det flere av våre medlemmer som ikke fikk et lønnstillegg i 2020. Det gjelder for eksempel styrerne. Dette er langt fra de forventningene vi hadde tidlig i 2020 før vi visste hvilken påvirkning koronapandemien ville ha på norsk økonomi.

Skal det være lokale forhandlinger i år?

Nei, det gjennomføres ikke lokale pottforhandlinger i PBL. Det er likevel viktig å merke seg at lønnssystemet i PBL er et minstelønnssystem som innebærer at tariffavtalen kun angir det laveste lønnsnivået arbeidsgiver kan tilby. Vi ser at flere barnehager lønner sine ansatte høyere enn minstelønn, og dette kan være et utgangspunkt for å stille lønnskrav ved ansettelse eller for å gjøre lønnstiltak lokalt for å beholde ansatte som vurderer å bytte jobb.

I tillegg har tariffavtalen bestemmelser om lønn for kompetanse, noe som vil medføre at det kan tilføres midler lokalt ved fullført etter- og videreutdanning.

Er det noen grupper som får mer enn andre?

Som omtalt er det noen som får lønnstillegg i 2020, men ikke alle. Tilleggene til de som har fått er fra kr. 5000 og opp til kr. 15000. Disse tilleggene ble avtalt allerede i mellomoppgjøret 2019, før noen visste hvordan koronapandemien ville virke inn på norsk økonomi.

Selv om ikke alle våre medlemmer får et lønnstillegg, treffer disse tilleggene våre medlemmer godt og sikrer Utdanningsforbundets medlemmer et samlet sett godt økonomisk resultat. Vi har forståelse for at det er en mager trøst for de av våre medlemmer som ikke har fått et lønnstillegg.

Når det ikke er mer penger i meklingsprotokollen, hvorfor velger Utdanningsforbundet å akseptere?

Dette har ikke vært en enkel avgjørelse. Alle forhold er vurdert og det er veid for og imot. At vi kom mye lenger med pensjon og at vi har fått innført en ny stillingskode som krever masterutdanning var viktig. Også det faktum at rammene for oppgjøret var helt fastlåste, ikke minst på grunn av den økonomiske krisen, var avgjørende.
Koronapandemien har slått kraftig inn i norsk økonomi, og vi må erkjenne at rammen for årets lønnsoppgjør (frontfaget) på 1,7 prosent ikke var mulig å endre.

Sentralstyret mener at det i dagens situasjon var riktig å akseptere dette framfor å gå til streik. Det var et vanskelig valg å ta, for det økonomiske resultatet er langt dårligere enn det vi tok sikte på før pandemien.

Var det ikke akkurat i år at våre grupper kunne forvente noe ekstra?

Det er ingen tvil om at våre medlemmer har gjort- og fortsatt gjør - en enorm innsats under koronapandemien. Det lå likevel ikke noe økonomisk handlingsrom i årets oppgjør som kunne løse en slik forventning.

Hvordan er det økonomiske resultatet sammenlignet med KS?

Det økonomiske resultatet ser samlet sett bedre ut enn i KS. Likevel har mange av våre medlemmer i PBL ikke fått et lønnstillegg i det hele tatt i 2020. Det er beklagelig. I KS har alle våre medlemmer fått et tillegg, men sammenliknet med tilleggene som ble gitt i PBL på 5000-15000 kr er disse tilleggene kun på 1400 kroner per år.

Er det noen endringer av arbeidstid i barnehage?

Nei. PBL hadde krav om endring av arbeidstid tilsvarende KS-avtalen, men dette ble avvist i forhandlingene.

I PBL-avtalen er det et vedlegg som omhandler arbeidstid for barnehagelærere / pedagogiske ledere som kalles “vedlegg 6”. Det er avtalt at partene i løpet av perioden skal drøfte “vedlegg 6” om arbeidstid for barnehagelærere/pedagogiske ledere i perioden.

Er det noe annet dere vil fremheve i årets tariffoppgjør?

I forrige tariffperiode startet partene et samarbeid for å se på bruken av masterkompetanse i PBL-barnehagene. Dette arbeidet fortsetter, og vi mener det er styrket i og med at vi skal jobbe videre med hva slags stillingstype dette skal være. Utvalget skal også foreslå hvordan man løpende kan registrere hvem som har mastergrad i PBL-barnehagene.

Det er også fint å trekke fram at hovedavtalen nå fremhever at klima- og miljøtiltak i virksomhetene inngår som en del av partssamarbeidet.

Hvor finner jeg mer informasjon om oppgjøret?

Du finner alt om lønnsoppgjøret her

Er det ikke rimelig at alle de som har stått på gjennom koronakrisen og jobbet ekstra mye får ekstra betalt?

Jo, og derfor kjennes det ekstra tungt når pandemien underminerer hele økonomien i oppgjøret. Dette rammer mange yrkesgrupper, og det er ikke rart at det skaper reaksjoner.

Hvorfor er det ikke mulig å gå i konflikt i et område og godkjenne andre?

Det er selvfølgelig mulig å velge konflikt på ett område. Men vi tror ikke det er klokt denne gangen ut fra en totalvurdering. De faktorene som virkelig svekker våre muligheter, rammer like hardt for ansatte i barnehager og på dette tariffområdet.


Bakgrunn pensjon:

I forhandlingene i år var pensjon igjen et sentralt tema. Partene har siden 2014 forsøkt å komme fram til en endelig pensjonsløsning som er livsvarig og like god for kvinner og menn.

Gjennombruddet kom under forhandlingene i 2019, da det kom på plass en hybridløsning kalt Barnehagepensjon. Avtalen manglet imidlertid noen vesentlige punkter, som avklaring av avtalefestet pensjon (AFP).

På grunn av usikkerhet rundt finansieringsordningene av pensjon for de private barnehagene, kom ikke partene i mål med en total pensjonsordning i forhandlingene i 2020. Regjeringen hadde lagt opp til et kutt i finansieringsordningene for pensjon, og dette førte til stor usikkerhet rundt den gode pensjonsløsningen man var i ferd med å få på plass i PBL.

Men 1. desember i år fikk regjeringen på plass en avtale for statsbudsjettet 2021. Der er det foreslåtte kuttet i finansieringsordningene ikke lenger med. Utdanningsforbundet har støttet de private barnehagene i deres kamp for å reversere det foreslåtte kuttet.

Siden usikkerheten rundt finansiering av pensjon ikke lenger var til stede, valgt partene å forsere meklingen. Og har med hjelp fra Riksmekleren nå fått på plass en meklingsløsning som er bedre enn den opprinnelige forhandlingsløsningen.

Bakgrunn forhandlinger:

I begynnelsen av oktober forhandlet Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta med PBL. Det endte med en forhandlingsløsning. Utdanningsforbudet gjennomførte i etterkant en uravstemning blant sine medlemmer i PBL-området.

Resultatet av avstemningen var klart 30. oktober, og viste at 28,8 prosent av Utdanningsforbundets 7319 medlemmer i PBL valgte å avgi stemme. Av disse stemte 71,7 prosent nei, mens 28,3 prosent stemte ja til oppgjøret.

Selv om valgdeltagelsen totalt sett var lav, valgte sentralstyret i Utdanningsforbundet å følge rådet fra flertallet som stemte, og sendte oppgjøret til mekling hos Riksmekleren. Meklingen skulle funnet sted 11. januar. Fagforbundet og Delta valgte å takke ja til forhandlingsløsningen, og ville ikke vært omfattet av meklingen.

Av den totale medlemsmassen i PBL stemte 20,7 prosent nei til forhandlingsløsningen, 8,1 prosent stemte ja til løsningen mens 71,2 prosent valgte å ikke stemme.

Sitert

Avbildet: Terje  Skyvulstad

Terje Skyvulstad

1. nestleder