Lurer du på hva Utdanningsforbundet gjorde i fjor?

Mange mennesker sitter rundt et bord.
Fra oppstarten av hovedavtaleforhandlingene i KS-området, første møte med fulle delegasjoner. Forhandlingsleder Steffen Handal, Unio kommune og nestleder Silje Naustvik, Unio kommune. Foto: Eli Kristine Korsmo

Fagfornyelsen var et av mange store tema i 2019. I sentralstyrets årsmelding kan du lese hvilke politiske prioriteringer som ble gjort og hvordan landsmøtevedtakene ble fulgt opp.

Publisert 03.07.2020

Utdanningsforbundets virksomhet er bred og i årsmeldingen kan du lese om de områdene vi har jobbet mest med i 2019. Hvilke prioriteringer gjorde sentralstyret? Og hvordan følger styret opp landsmøtevedtakene?

Her finner du sentralstyrets årsmelding for 2019

Klima og bærekraft blir viktigere

I 2019 markerte både EI-kongressen og vårt eget landsmøte et klimapolitisk taktskifte i Utdanningsforbundet. Vi skal bli mer offensive i klimaarbeidet og intensivere arbeidet for et bærekraftig samfunn.

Gjennom forhandlingene om en ny hovedavtale i KS, ble det enighet om at klima og miljø nå skal være en viktigere del av partssamarbeidet.

Fagfornyelsen har vært sentral

Lærerprofesjonen skulle ha og har hatt en sentral rolle i arbeidet med fagfornyelsen. Hele organisasjonen har, på ulikt vis, vært involvert og engasjert. Dette har styrket oss som profesjonsorganisasjon.

De overordnede intensjonene med fagfornyelsen skal komme til syne i lærernes praksis. Derfor blir det lokale fortolkningsarbeidet viktig framover.

Opplæringslovutvalget, Lied-utvalget og kommune- og fylkestingsvalg er andre store saker som har preget organisasjonens arbeid dette året.

Sentralstyrets årsmelding representerer bare sentralstyret og Utdanningsforbundet sentralt, ikke fylkeslagene og lokallagene.