Kun halvparten av søkerne får videreutdanning i år

Kvinnelig lærer i rød kjole står ved tavle foran elever i et klasserom
Fortsatt er det for få lærere som får tilbud om etterutdanning. Foto: Katrine Lunke.

Fra høsten er det bare rundt halvparten av lærerne som søkte som får tilbud om videreutdanning. — Det må gjøres mye mer hvis man skal klare å nå kompetansemålene regjeringen selv har satt, sier nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet.

Publisert 13.05.2020

I år søkte nesten 11 300 lærere om videreutdanning, men kun i underkant av 5 800 fikk innvilget søknaden.

— Det er frustrerende at ikke flere gis mulighet til å opparbeide seg den kompetansen de blir pålagt for å kunne undervise. Lærere står i kø for å ta videreutdanning. Det har de gjort i årevis, sier Skyvulstad.

Fra 2025 må lærere på barnetrinnet ha 30 studiepoeng for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk eller engelsk. På ungdomstrinnet er det krav om 60 studiepoeng for å undervise i de samme fagene.

Disse kompetansekravene ble innført i 2015, og ble gitt tilbakevirkende kraft slik at det også gjelder lærere som er utdannet før 2015.

Mange oppfyller ikke kravene

Våren 2020 manglet 24 prosent av matematikklærerne, 35 prosent av engelsklærerne og 17 prosent av norsklærerne fordypning i fagene.

Når det i år også ble innvilget rundt 1000 færre søknader enn i fjor selv om det var omtrent like mange som søkte, gjør det at Skyvulstad tror det blir vanskelig å nå målet om at alle lærere skal rekke å ta videreutdanning innen fristen.

— Det var allerede i fjor krevende å nå målene innen 2025. Det vil bli enda vanskeligere med tallene som foreligger for i år, sier han.

Samtidig viser tall fra SSB som Dagbladet tidligere har omtalt at 13 prosent av dem som er ansatt som lærere i grunnskolen ikke har pedagogisk utdanning i det hele tatt.

— Det er et paradoks at ukvalifiserte kan undervise elevene våre. Samtidig som kravene til kvalifiserte lærere blir større, blir muligheten til å ta nødvendig videreutdanning mindre, sier Skyvulstad.

Se mer om hvordan Utdanningsforbundet jobber med rekurttering av lærere

Fakta om videreutdanning for lærere i skolen:

• Av 11 296 søkere til satsingen Kompetanse for kvalitet, fikk 7 876 godkjent fra sin skoleeier (kommune, fylkeskommune eller privat skoleeier). Av disse ble 5775 godkjent av Utdanningsdirektoratet. Avslag på søknad fra skoleeiers side kan skyldes prioriteringer, kapasitet eller behov, mens avslag fra Utdanningsdirektoratet skyldes flere søknader enn det er midler til å dekke, lav prioritering hos skoleeier, og at tilbud blir avlyst på grunn av for få søkere

• I tillegg søkte 590 om å få lærerspesialistutdanning. Av disse fikk 237 tilbud

• Våren 2020 manglet følgende fordypning: 24 prosent av matematikklærerne, 35 prosent av engelsklærerne, 17 prosent av norsklærerne

• Antall tilbud i norsk, norsk tegnspråk, samisk, matematikk og engelsk blir 3895, hvorav 1247 i engelsk (opp 47 fra i fjor), 1160 i norsk (ned 70) og 1456 i matematikk (ned 190). I tillegg kommer 19 tilbud i tegnspråk og 13 i samisk.

• Antall tilbud innen andre fagområder er for eksempel: praktiske og estiske fag (297), profesjonsfaglig digital kompetanse (149) og spesialpedagogikk (294).

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Sitert

Terje Skyvulstad

1. nestleder