Kritiske til smittevernvurderingen

Gulldalen barnehage, okt 07, barn, voksen, barnehagelærer, omsorg, lek, inne
Kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for myndighetenes anbefalinger om smittevern i barnehager og skoler er for svakt mener Utdanningsforbundet. Illustrasjonsfoto: Ole Walter Jacobsen

Utdanningsforbundet er kritiske til smitterisiko-vurderingen til regjeringens ekspertgruppe for barnehager og skoler.

Publisert 19.11.2020

I går sendte Utdanningsforbundet et brev til Folkehelseinstituttet for å reise spørsmål rundt vurderingen av smitterisiko i barnehager og skoler.

– Vi er urolige for at kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for myndighetenes anbefalinger om smittevern i skoler og barnehager er for svakt, sier advokat i Utdanningsforbundet, Ruth-Line Meyer Walle-Hansen.

– Smittevernsarbeidet må styrkes

Utdanningsforbundet har tidligere gitt klar beskjed til myndighetene om vår bekymring for smittesituasjonen og arbeidsmiljøet for lærere og ledere i skoler og barnehager under koronapandemien. Forbundet har denne høsten mottatt utallige henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte om sviktende smittevern.

– Vår vurdering er at smittevernsarbeidet må styrkes og at dette må skje ved en tydelig forankring i det lovpålagte helse, miljø og sikkerhetsarbeidet, sier Walle-Hansen.

Mange usikkerhetsfaktorer

I rapporten fra ekspertgruppen blir det hevdet at smittefaren i barnehager og skoler er lav. Det blir vist til rapporter som underbygger at barn i liten grad er smittedrivere samt at ansatte i skoler og barnehager ikke er mer utsatte en andre. Det framgår også at ved utbrudd er smitte mellom voksne vanligere enn smitte mellom barn og voksen. Ifølge rapporten har ikke yrkesaktive i utdanningssektoren større risiko for smitte enn gjennomsnittet i befolkningen.

– Utdanningsforbundet kjenner ikke alle relevante detaljer i studiene og har ikke grunnlag for å hevde at disse nødvendigvis er feil. Vi mener likevel det må kunne reises spørsmål om hvorvidt rapportene er omfattende og sikre nok til at de kan tillegges avgjørende vekt for veivalg i smittevernarbeidet, sier Walle-Hansen.

Utdanningsforbundet mener det er mange usikkerhetsfaktorer, for eksempel
underrapportering, pålitelighet og gyldighet av studiene, at studiene også omfatter perioder med mindre aktivitet i skoler og barnehager og at omfanget av studiene er begrenset.

– Utdanningsforbundet er kjent med at de foregår mer uformelle registeringer av smitte blant lærere. Dette er ikke noe som skjer i regi av oss og vi vet lite om detaljene annet enn at disse dataene indikerer en større eksponering for smitte i utdanningssektoren enn det myndighetene legger til grunn.

– Utdanningsforbundet mener det er behov for omfattende, offentlige studier av smittesituasjonen i skoler og barnehager og vil med dette be myndigheten om at slikt arbeide prioriteres Ruth-Line Meyer Walle-Hansen, advokat i Utdanningsforbundet

Ekspertgruppen erkjenner også selv i sin rapport at rapporteringen av registrerte smittede kan ha vært ufullstendig. Gruppen etterlyser systematisk rapportering av tiltak i barnehager og skoler og registrering av smittetilfeller.

– Dette er Utdanningsforbundet enig i og vi mener arbeidet også må omfatte lærere og ledere.

Føre var prinsipp

Utdanningsforbundet vil at smittevernarbeidet skal utøves etter et føre var prinsipp slik blant annet helse, miljø og sikkerhetsarbeid skal. Det betyr at farer må kartlegges og at det skal iverksettes nødvendige tiltak. Fare for smitte er en åpenbar risikofaktor, slik også for eksempel underliggende sykdommer og trange lokaler vil være.

– Slike risikofaktorer må identifiseres og det må iverksettes tiltak. Selv om smittepresset skulle være mindre enn fryktet, kan et tiltak være både nødvendig og forholdsmessig.

I en artikkel i Aftenposten 16.november mener Folkehelseinstituttet at det ikke er behov for ekstra tiltak for lærere så lenge disse ikke er i risikogruppen.

– Dette er et standpunkt det kan være vanskelig å forstå all den stund en rekke smitteverntiltak som for eksempel avstandskrav er krevende å overholde. Et slik standpunkt vil heller ikke møte særlig forståelse blant ansatte i barnehager og skoler og vil dermed kunne svekke både troverdigheten til helsemyndighetene og legitimiteten til det generelle smittevernarbeidet, avslutter Walle-Hansen.