Klimaprisvinner med stort engasjement og lite penger

Barnehagebarn løper på en grønn eng med sjøen i bakgrunnen.
Å skape nærhet til og omtanke for naturen er et av hovedmålene til naturbarnehagen. Foto: Rusvik naturbarnehage

Rusvik naturbarnehage har gode forslag til barnehager som vil bli mer klimavennlige. – Det å se på egne innkjøpsrutiner og matsvinn kan være et bra sted å starte, sier styrer Geir Martin Tveit.

Publisert 12.02.2020

På Utdanningsforbundets landsmøte i fjor ble det delt ut to klimapriser; - en til Rusvik naturbarnehage på Karmøy og en til Ski videregående skole i Akershus.

Den ene av de to vinnere av Utdanningsforbundets klimapris 2019. Fra høyre: Geir Martin Tveit, styrer Rusvik naturbarnehage, Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet og Shoshi Sæbø, pedagogisk leder. Foto: Tom-Egil Jensen

Nå er barnehagen i full gang med planleggingen av hytta de skal bygge for prispengene. Barnehagen er et samvirkeforetak eid av foreldrene i barnehagen og er medlem av Private barnehagers landsforbund (PBL).

Blant foreldrene er både ingeniører, håndverkere og arkitekter, noe som kommer godt med når man skal bygge en hytte i tråd med barnehagens klimavennlige filosofi. Samtidig som byggeprosjektet går sin gang sliter barnehagen med et budsjettert underskudd i år på over kr.700.000. Karmøy kommune i Rogaland er det stedet i landet med lavest tilskudd til private barnehager. Noe naturbarnehagen mener er årsaken til den stramme økonomien hos dem.

Klima-veteran

Til tross for dårlig råd har Rusvik naturbarnehage jobbet med klima i snart 30 år. Dette står sentralt i barnehagens pedagogiske praksis, og barna er aktivt med i alt arbeidet. Barnehagen har eget drivhus, kjøkkenhage, frukttrær og blomsterbed hvor barna får innsikt i plantenes livssyklus og verdi. Matvarer som ikke blir spist blir omgjort til næringsrik jord i kompostbinger, og det drives kildesortering.

– Barnehagen har en egen ordning med innlevering av plastemballasje, glass og metall siden kommunen kun har dunker til papir og restavfall. Denne ordningen er også åpen for ansatte og foreldre å bruke, sier Tveit.

Ved å få innført en egen ordning og vise fram behovet for bedre avfallshåndtering mener han de har bidratt til en holdningsendring i kommunen.
– Nå har kommunestyret bestemt at de også vil begynne med kildesortering for hele kommunen, riktignok ikke før om to år, sier Tveit.

Miljøtips for andre barnehager

Mange barnehager kvier seg for å komme i gang med klimaarbeid, men ifølge styreren i Rusvik barnehage kan man begynne helt enkelt.

– Barnehager som ønsker å jobbe mer med bærekraft og miljø kan begynne med enkle ting og anse det som et tverrfaglig prosjekt. Å bruke barns vitebegjær og interesser er lurt, sier Tveit.

I barnehagen hans er ca. 45% av mat og husholdningsprodukter nå økologiske og miljømerket. Og noe er til og med hjemmelaget.



Vi benytter oss av vekster i nærnaturen og bruker dette i matlaging. For eksempel lager vi granskuddsaft til fest i barnehagen. Vi tilbyr tøybleier istedenfor engangsbleier og slike valg kan man samtale med barna om. Styrer Geir Martin Tveit

Holdbare leker

Barnehagens innkjøpsveileder sikrer behovsvurdering før innkjøp, og at det blir kjøpt inn produkter som er miljøsertifiserte. Leker og materiell skal være holdbare og laget av naturmaterialer.

– Vi ønsker ikke å kjøpe plastleker som går i stykker kjapt og bare må kastes. Vi har en gjenbruk-og-reparasjonskultur her i barnehagen, fastslår Tveit.

Han forteller at barna tar med seg det de lærer hjem til foreldrene.

– En av foreldrene til et av barna som tidligere hadde gått her fortalte at de skulle kjøpe sekk til barnet ved skolestart. De så på flere i butikken før barnet fortalte at det ville ha en brukt sekk og ikke en ny en, forteller Tveit stolt.

Nærhet til naturen

Glede og omtanke for naturen er en grunnplanke i alt arbeidet som gjøres i barnehagen. De bruker mye av tiden ute ved sjøen, i skogen og i marka som alle ligger tett på barnehagen.

Et nært forhold til naturen er sentralt i alt Rusvik naturbarnehage gjør. Foto: Rusvik naturbarnehage 

– Det at ungene lærer seg å bli glade i naturen gjør at de for eksempel er de mest aktive søppelplukkerne. De vil ikke at noe de er glad i skal bli ødelagt. Vi lager humlehus, insektshotell og fuglekasser og det ligger mye omtanke fra barna i dette, sier han.


Ikke bare hippier

Ikke alle i personalgruppen var spesielt frilufts-interesserte eller miljøbevisste da barnehagen startet opp i sin tid. Men de foretok noen bevisste verdivalg ut fra signaler som barna og samfunnet rundt ga dem.

– Vi som jobber her er unge, eldre, menn, kvinner og med forskjellige etnisiteter. Vi er slett ikke bare naturglade hippier. Men det vi har til felles er ideen om at barnehagen har, - og skal ha, et samfunnsansvar, fastslår Tveit.

Solceller på et barnehgetak
Rusvik naturbarnehage var også en av de aller første barnehagene i Rogaland, til å få installert solcellepaneler på taket. Foto: Rusvik naturbarnehage 

Utdanningsforbundets Klimapris

Er på 50.000 kr. pr. vinner og deles ut hvert år. Barnehager, skoler og lærerutdanningsinstitusjoner kan søke om å få prisen, og det deles ut inntil tre priser hver gang.